BRUK FJÆRA: Yngve Ekern mener vi må bli mer bevisste på å bruke råvarene vi har i fjæra, som tang og tare. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

– Utrolig at vi ikke spiser mer tang og tare

Skrevet av Morten Abrahamsen / NTB
07.12.2020 12:55

Tang og tare har alltid vært der, spiselig og i rikt monn. Det er det ingen her i landet som har brydd seg om – før nå.

– Det er utrolig at tang er noe vi ikke har brydd oss om. Vi har spist barkebrød og ventet på at «silda skal komme», samtidig som havet har vært, og er, fullt av spiselig tang og tare. Det har jo vært brukt i hundrevis av år i Asia, sier Yngve Ekern, kommunikatør og matskribent.

Mens vi intervjuer ham, tilbereder han torsk på det man på restaurantspråket kan kalle «en seng av tange og tare».

Tang og tare, det vil si alger, er en stor industri i andre deler av verden. Ekern forteller at rundt 10 prosent av maten som spises i Asia, er tang og tare.

– Tenk på alle de fjordarmene vi har i Norge, det kan jo ikke være noe land i verden som er bedre rustet for tangproduksjon. Kanskje kan det bli den nye lakseindustrien?

Marit Gjerstad i Norges Vel, en organisasjon som i over 200 år har jobbet med næringsutvikling i Norge, er prosjektleder i Norsk taredyrkerforening. Denne foreningen er en paraplyorganisasjon for 10 taredyrkerselskaper, med støtte fra Innovasjon Norge.

GRØNT: Her har Yngve Ekren preparert en wakame-blanding med butarestrimler, som for eksempel passer til stekt torsk. Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Ung næring
– Taredyrking er en ung næring i Norge, cirka 10 år gammel, sier Gjerstad.

I dagligspråket brukes begrepene «tang» og «tare» ofte sammen, men Gjerstad presiserer at de driver med tare, ikke tang. Tangen ligger i vannskorpen, tare ligger noe under og ser gjerne ut som store blader.

– Hos oss dyrkes det sukkertare og butare. Medlemmene våre har anlegg der de setter ut babytare, som så vokser helt uten hjelp. Det er med andre ord dyrking, ikke oppdrett.

[annonse]
Gjerstad forteller at bransjen foreløpig er i startfasen, men at de både ser på dyrefôr og menneskemat som potensielle markeder. Hun mener det er viktig at investorene har et langsiktig perspektiv, slik man en gang hadde med lakseoppdrett.

I år har det blitt høstet rundt 200 tonn tare i Norge.

– Det er foreløpig lite, og vi er i en fase der man ennå ikke vet helt hvor mye man skal satse. Samtidig er responsen på våre produkter god, selv om vi er dyrere enn produktene fra Asia. Vi får høre fra kunder i Europa at taren vår har høy kvalitet, og selvsagt er det viktig at vi har så rent vann langs kysten vår.

SANKER: Arne Duinker i Havforskningsinstituttet er selv en ivrig sanker i vannkanten. Foto: Privat

Bærekraftig
– Alle snakker om å spise mer klimavennlig og bærekraftig, men så kommer diskusjonen om hva som faktisk er bærekraftig. Når det gjelder tang og tare, er det ingen diskusjon, det er bærekraftig, sier Ekern.

Arne Duinker, forsker i Havforskningsinstituttet, forteller at tanken om at tang og tare kan være en del av maten vår dukket opp for rundt 20 år siden i Norge, men at det fortsatt langt ifra er noe alle er klar over. Selv er han en stor tilhenger av å utnytte det som finnes ved vår langstrakte kyst.

– Det du ser ved brygga, er stort sett spiselig. Men det er en ting som er viktig: Du må plukke det i rent vann.

Både Duinker og Ekern påpeker at det uansett kan være lurt å skaffe seg litt kunnskap om vekstene før man setter i gang med høsting. Mattilsynet har for eksempel en egen seksjon for tang og tare.

– Det er litt som når man skal plukke sopp. Men det er en stor forskjell: Det er ingenting av tang og tare som er giftig, sier Duinker.

Han forteller at tang og tare ligger et sted mellom grønnsaker og urter, i tillegg kan det brukes som salterstatning. Tang og tare kan bidra med en god umami-lignende smak, mer han. Umami er kjent som den femte smaken ved siden av surt, søtt, salt og bittert.

– Tang og tare er i all hovedsak et tilbehør. Man kan riktignok lage tangsuppe, men det er nok i høyere grad noe som erstatter gulrøtter og slikt. Og det er plantebasert protein, sier Ekern.

KYST: Norge har en enorm kystlinje og rent vann, det gir gunstige forhold for tang og taredyrking. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Stort volum
Duinker mener vi også må se det store bildet: Vi nærmer oss en matkrise på verdensbasis, der de aller fleste ressursene allerede er maksimalt utnyttet. Men fortsatt er det et stort potensial i havet.

– Helt nederst i næringskjeden finner vi tang og tare. Og det er jo alltid slik at vi finner de største volumene av mat nederst i næringskjedene, sier Duinker, og legger til:

– Selv om menneskene gang på gang har vist seg i stand til å overbeskatte de tilgjengelige ressursene, skal det mye til for at det skjer med tang og tare.

Det er også mulig å skjære av tangen slik at den ikke blir ødelagt, og dermed vokser ut igjen. Duinker trekker fram den irske kokken Prannie Rhatigan som har skrevet om innhøsting fra havet, og om hvordan man kan gjøre det uten å skade vegetasjonen.

– Det er jo i dobbelt forstand et hav å ta av, og selv for en nybegynner er det bare å vasse uti med en saks. Dette er det veldig koselig å tilberede på strand og svaberg, sier Ekern.

DYRKING: Taren vokser uten at man trenger å tilføre den næring. FOTO: Sara Johannessen / NTB

Tang og tare: Tilberedningstips fra Yngve Ekern

* Blant artene som bare kan plukkes og gis et raskt oppkok er vingetang, også kjent som butare. Den blir skikkelig grønn, smaker mildt og kan med fordel brukes i en blandet salat, eller i en wokrett.

* Til nybegynnerens føling i fjæra er også den rødlige tangarten søl lett å lage på stedet, gjerne smørstekt og frisket opp med litt sitron.

* Det er også veldig stilig å dampe hvit fisk på en seng av den velkjente blæretang og annet man finner. Så kan man sitte og plukke litt på havets grønnsaker sammen med fisken.

* Sukkertare er veldig flott å bruke som wrap rundt hvit fisk, som deretter dampes på samme måte som kålruletter.

TANGSALAT: Yngve Ekern har flere oppskrifter der tangen står i sentrum. Foto: Yngve Ekern

Yngves tangsalat

Denne kan blandes med annen, vanlig salat eller brukes alene for virkelig å spisse en råvare fra havet.

Tangen kan kjøpes på nett (noen ganger med navnet vingetang) eller i helsekostbutikk. Prøv også spesialbutikker med japanske råvarer.

Ingredienser
25 g tørket butare (eller annen tang)

1 dl soyasaus

saften av 1 sitron

1 ss finrevet ingefærrot

1 rød chili, finhakket

2 ss sesamolje

1 ss sesamfrø, ristet litt i tørr panne

Framgangsåte
Legg tangen i rikelig med kaldt vann en halvtime. Sil av og ha tangen over i en kjele med kokende vann. La den koke et par minutter, og skyll med kaldt vann. Ha tangen på et kjøkkenhåndkle eller på kjøkkenpapir, og klem ut så mye vann som mulig.

Ha tangen over i en bolle. Bland sammen marinade av soya, sitronsaft, ingefær og chili, og hell den over. La tangen ligge i marinaden en times tid eller mer. Ta ut tangen, og server med en skvett sesamolje og ristede sesamfrø eller en annen frøblanding.

NYTT: Marit Gjerstad er prosjektleder i Norsk taredyrkerforening, hun sier det er en ganske fersk bransje i Norge. Foto: Privat

SJØMAT: Legger du fisk på tang og tare, får du en gjennomført sjømattallerken. Foto: Ørn E. Borgen / NTB