Travel mann ved Olavskilden

Skrevet av Terje Emil Johannessen
30.03.2017 11:03 - OPPDATERT 30.03.2017 13:03

BØNESET: Om få dager slår han og medarbeiderne hans i Hagia Karmøy AS på stortromma og feirer at det er 10 år siden bedriften flyttet inn i ny butikk på Bøneset. Herfra selger de driftsmidler til landbruk, skogbruk, anleggsgartnere, bygg & anleggsbransjen, kommuner og private hus og hageeiere. Sammen med 11 andre butikker rundt om i Sør Norge eier han og Peder Vikingstad faghandelskjeden HAGIA.

Nesten selvlært bonde Det hele begynte da han i tidlig ungdomstid bestemte seg for å bli bonde. Han hadde ikke vokst opp på gård selv, men fast bestemt på yrkesvalget og til lærernes og foreldrenes fortvilelse, begynte han allerede som 16-åring å se seg om etter ledige gårdsbruk på Nord-Karmøy. Han leide det ene, snart det andre. Fikk med seg to år på Tveit landbruksskole i Nedstrand, slik at det ble noen faglige grunnpilarer på plass. Som 19-åring skaffet han seg sine første ni melkekyr og som 22-åring kjøpte han gårdsbruket vest på Torvastad der han bor i dag og som han gjennom seinere oppkjøp av nabobruk har utviklet til en veldrevet enhet for melkeproduksjon. Med meget god hjelp av sin far ble det bygget ny driftsbygning til 26 melkekyr og 50 ungdyr, som sto ferdig i 1999. Brekkedalen Gård har med andre ord blitt til gjennom sammenslåing av tre bruk beliggende i og rundt den sagnomsuste Brekkedalen på Torvastad.

– Vi driver i dag om lag 400 dekar jord fordelt på ca 160 dekar dyrka mark og 240 dekar beiter. I tillegg blir det leid inn ca 100 dekar fra andre eiendommer på Torvastad, forteller han da vi sjekker ham opp på jobb en tidlig morgen på tampen av forrige uke.
Melkekvoten har bygget på seg fra 30.000 liter til 185.000 liter. På Utsira, der mora hans kommer fra, har han 300 villsauer i utmarka sammen med fem andre sirabuer.

Fra 28 til 5 Da han begynte med melkeproduksjon som nittenåring på Torvastad, var det 28 gårdsbruk i bygda som hadde slik produksjon. I dag er det kun seks. Snart er det bare fem.
–Dette er det siste året med melkeproduksjon hos oss. En av nabobøndene skal overta melkekvoten. Han satser på nybygg med melkerobot, og jeg synes det er flott at kvoten blir værende på Karmøy.

– Hva blir igjen av gårdsdrift hos deg da?

– Jeg fortsetter med ammekyr og legger opp til en mindre arbeidskrevende kjøttproduksjon. Og så villsauene våre på Utsira da…..

47-åringen tar dette grepet dels fordi han må begrense seg. Han trenger mer tid med kona Anita og tenåringsbarna Ingvild (16), Torvald (15) og Karine (11). Dernest fordi han føler at han som bonde blir presset mot større enheter for å opprettholde lønnsomheten. Jeg har et helt ok driftsapparat på gården, og kunne drevet med grei lønnsomhet uten å investere mer en del år til, men slik det blir nå får i alle fall andre mer melkekvote og dermed muligheter for å investere.

– Det er ikke det at jeg ikke har lyst å drive med kyr, men driften av Hagia er blitt så omfattende nå jeg må velge en av delene. Og kanskje er 28 år som melkebonde nok, sier han, ser ut i luften og venter nesten at journalisten skal bekrefte at så er tilfelle.

Grønningen snakker mye om utviklingen i landbruket, om dyktige jærbønder og stordrift som støvsuger nordfylket for melkekvoter og som investerer i storgårder. Mange av dem går mot en ren industriell produksjon der kyrne er knapt ute av fjøset selv midt på sommeren, og grunnlaget for økt produksjon i altfor stor grad kommer i form av soya i bulk sjøveien fra Brasil.

– Slik produksjon er ikke bærekraftig, men det er denne utviklingen som stimuleres med dagens landbrukspolitikk. Jeg liker det ikke, sier han .

Senterpartiet i hans hjerte Når vi snakker sammen denne fredagsmorgenen er det rett før Senterpartiets landsmøte bankes i gang på Lerkendal i Trondheim. Som 3. vara blant fylkesrepresentantene i Rogaland, har han hatt en viss beredskap de siste dagene. Blir det forfall, må han kanskje kaste seg på et fly nordover. Nå ser det ut som om han slipper. Det politiske engasjementet hans har gått i rykk og napp fra ungdomstiden. Da han stemte i skolevalget på Tveit landbruksskole i 1989, var han den eneste i elevflokken som stemte KrF. Seinere har det kun vært snakk om Senterpartiet, mest på grunn av EU-saken.

Han ble med i Senterungdommen, var med i fylkesstyret noen år, sto på Karmøy Sp’s liste i 1995 og oppnådde en plassering som 4. varamann til kommunestyret. De fikk inn fem representanter. Han tok ikke gjenvalg ved periodens utløp, men sa ja til et styreverv noen år seinere. Partiets velgeroppslutning ble gradvis svekket. I kommunevalget i 2011 fikk partiet så vidt inn et medlem av kommunestyret. En bunnotering for Sp i Karmøy.

Fikk ballen i fanget – På et styremøte etter valget i 2011 kom jeg til å si at vi var nødt til å legge en plan for økt oppslutning. Jeg fikk deretter ballen selv i fanget og ble valgt til ny styreleder året etter. Vi startet deretter et noe mer systematisert arbeid for å synliggjøre partiet bedre i media, samtidig som vi sakte, men sikkert bygget opp ei sterkere liste til lokalvalget i 2015, sier han, ivrig. Og fortsetter:

– Vi jobbet godt og fikk med oss mange gode folk av begge kjønn. Det var ikke min hensikt at jeg skulle stå øverst på den lista, men slik ble det til slutt. Vi doblet resultatet fra 2011, fikk inn to representanter og manglet bare 40 stemmer på nummer tre. Litt irriterende, sier han. Den vesle framgangen var imidlertid nok til at Senterpartiet sammen med Venstre kunne bidra til å bygge en ny flertallskonstellasjon og som ga Ap’s Jarle Nilsen ordførerklubba. Selv fikk han nest mest slengere av alle i kommunestyret. Bare ordføreren fikk flere…

Bra utbytte så langt – Vi er ikke alltid enige i koalisjonen, men jeg vil gjerne skryte av Jarle Nilsen. Han har vært flink med å inkludere oss som er nye i politikken, påpeker han. For Grønningen er det et travelt løp han nå er inne i. Som gruppeleder sitter han i formannskapet, noe som krever mye jobbing og oppfølging overfor egen gruppe.

– Vi har en kjempefin gruppe i Karmøy Senterparti som treffes på gruppemøtene. Vi er alltid 10-12 personer til stede, og alle deltar i diskusjonene om de politiske sakene. Ekstra kjekt er det at vi har mange kvinner på møtene, og også ungdommen er godt representert. Det lover bra før neste lokalvalg, skryter han og henger på:

– Uansett vil jeg si at det første halvannet året som folkevalgt har gitt meg mye som person.

Fra bygdeservice til faghandel – Jeg tok initiativ til etablering av Bygdeservice i 1994 for å utnytte bøndenes maskinpark og ledige arbeidstid. I 1995 var vi ti bønder som deltok i foretaket og skritt for skritt kom flere med. Da vi passerte 25 medlemmer, erkjente vi at vi også var en innkjøpsmakt. Felleskjøpet lo av oss. Resultatet ble en avtale med Stormøllen. Felleskjøpet kjøpte etter hvert Stormøllen og la denne virksomheten ned her på Haugalandet. Da tok vi kontakt med Fiskå Mølle AS på Tau. I år 2002 etablerte vi oss som forhandler for dem og fikk etter hvert lagerplass og butikk på Utviks gamle trelasteiendom til kaikant i Bøvågen.

Flere kunder kom til og aktiviteten i firmaet økte. I 2004 ble de enige om å dele virksomheten i to og der Grønningen skulle overta butikkdelen.

– To år seinere kjøpte vi dagens forretningstomt på Bøneset, tolv, tretten mål, bygget ny butikk og flyttet inn 29. mars 2007.

– Da hadde vi også blitt medlem av faghandelskjeden Hagia, og byttet navn til HAGIA Karmøy AS. Butikken ble i tillegg innrettet mot å betjene privatmarkedet, og vi fikk inn et varesortiment som var tilpasset den private hus- og hageeier. I tillegg utvidet vi satsingen mot bygg & anlegg, industri og landbruk.

– Vi ble møtt med mange hoderistinger og advarsler da vi valgte å flytte til Bøneset, såpass uti hutti heita. Men forklaringen er enkel. Skal vi drive butikk med tonnvarer til landbruket, må vi ha tilgang til kai. Og det har vi her. Cirka en tredel av vareverdien som omsettes, kommer til Bøneset med båt, sier han og setter pekefingeren i bordet.

Ga opp i Haugesund – Hvor mange ansatte er dere i dag?

– Hagia Karmøy AS har seks ansatte som i fjor omsatte for 32 millioner kroner. Ikke verst – hva?

– Men i mellomtiden måtte dere gi opp filialsatsingen din i Haugesund?

– Stemmer. Det er vanskelig å si hva som gikk galt. Enten var det feil beliggenhet eller feil produktspekter, eventuelt en kombinasjon av begge deler. Uansett var det jo min egen feil, og jeg tapte nok halvannen million kroner her, slår han fast, og legger til at selskapet ikke be slått konkurs.

– Jeg avviklet det stille og rolig; alle kreditorene fikk sitt. Det førte til at Hagia Karmøy har ligget litt tungt i vannet i 2014 og 2015. Nå har vi ryddet opp i alt og er i god gjenge, selv om rammebetingelsene våre gradvis blir tøffere.

– Nå er vi midt inne i en omstilling for å prøve å bedre inntjeningen. Det har vært krevende til tider, og vi har heller ikke unngått å si opp folk. Det er ikke det hyggeligste man driver med. Samtidig må jeg få skryte av de ansatte som har vært med på å snu alle steiner i 2016, som økonomisk ser ut til å bli en del bedre enn året før.

Svakere marginer Grønningen forteller om en utvikling i bransjen der utstyrs- og maskinleverandørene deres reduserer eget lagerhold mot at forhandlerne øker sitt. Selv om betalingsbetingelsene justeres noe, blir konsekvensen lavere marginer

– Som et mottrekk, har vi lett etter landbruksprodukter der vi selv kan ivareta importen. Det har vi lykkes med og importdelen har gjort at 2016 ble et bedre år økonomisk. Ellers er vi meget fornøyde med at vi fra nyttår ble forhandler av Tysse biltilhengere på Haugalandet.. Tysse er Norges mest solgte hengermerke, og er norskprodusert.

– Hvor stor andel av omsetningen handler om ”sivilmarkedet”?

– Nærmere femti prosent. Privatmarkedet er svært sesongbetont. Om vinteren er det omsetningen til landbruket som holder oss oppe.

– Og Felleskjøpet er hovedkonkurrent?

– Stemmer, bortsett hva angår traktorer og traktorredskaper. Vi forhandler ikke denne typen landbruksutstyr.

– Og nå skal dere feire 10-årsjubiléum?

– Det skjer den 5. og 6. april, der vi inviterer kunder og publikum på vårdager med konkurranser, demonstrasjoner, og knasende gode tilbud.

Freden på Utsira Samtalen vår inneholdt mye mer. Mye om jordvern og om alle dilemmaene en engasjert lokalpolitiker har i en vekstkommune med press på flott landbruksjord etter hvert som boliger og nye næringsbygg skal bygges og mer moderne infrastruktur føres fram. Og vi svinger selvsagt innom prosjektet Fjord Motorpark der motsetningene er store og røstene høye. Innimellom kimer mobilen fra kunder og medarbeidere stikker hodet innom med kjappe spørsmål.

– Når du er drittlei av alt og trenger mentalhygienisk pause fra maset i hverdagen – hvor drar du da, spør jeg.

– Da drar jeg til Utsira, til det gamle gårdsbruket til morslekta mi. Dit reiser jeg når jeg har en sjanse, helst sammen med hele familien. Der finner jeg alltid freden.

Olavskilden Når han ikke får anledning til å dra over Sirahavet, går jeg ut fra at han spaserer en tur ut i egen utmark. Går vi tusen år tilbake, var det sjø i den dype dalen som starter ved Stongavågen og går nordover mot Torvastad. Vi vet av historiske skrifter at Olav den Hellige seilte gjennom Brekkedalen på flukt fra sine fiender. Følget gjorde strandhogg her fordi de manglet vann. Sagnene sier at da satte Olav knyttneven i berget, og dannet Olavskilden. Denne går aldri tørr, og vannet i den har helbredet mange sykdommer.

Jeg spurte ikke, men går ut fra at det er her Tor Asle Grønningen med jevne mellomrom får i seg en håndfull med vann som gir ham ekstra energi og inspirasjon i hverdagen.

Les mer om:

Naeringsliv Karmoynytt