Bjørn Olav Jahr

«Torstveits fabuleringer»

KRONIKK: I en kronikk skriver tidligere lensmann fra Avaldnes, Dagfinn Torstveit, at han ikke har noe imot at etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs underlegges et kritisk blikk. Det er flott. Det er også hyggelig at han synes «Hvem drepte Birgitte Tengs?» er velskrevet. At Torstveit omtaler undertegnede som «hobbydetektiv», og at han stiller seg kritisk til hvorvidt jeg er kapabel til å skrive en bok basert på faglige kriterier, lever jeg med.

Det jeg derimot reagerer på, er hvordan Torstveit bruker et løsrevet sitat fra boken som sannhetsbevis for egen påstand om at feilen i etterforskningen var måten Rettsmedisinsk institutt førte politiet på villspor med hår funnet i Birgittes hånd. Her leser Torstveit boken min «slik fanden leser bibelen». I et kapittel kalt «Bunken snus» beskriver jeg hvordan politiet - bevisst eller ubevisst - bytter ut et fremmed hår i Birgittes høyre hånd med et av hennes egne i forbindelse med nye analyser. Det var dette fremmede håret som, ifølge Torstveit, hadde ført politiet på villspor. Fordi håret på sensasjonelt vis skiftet identitet (likevel tilhøre Birgitte), kunne politiet legge «hårsporet» bort og starte etterforskningen på nytt. Jeg er usikker på hvor mye Torstveit skjønte av hva som foregikk den gangen. Og jeg er usikker på hvor mye han forstår nå. Og hva tenker han nå om at det gjennom senere analyser fremkommer at Birgitte hadde to fremmede hår i sine hender? Politiet var i 1995/1996 helt sikre på at et fremmed hår i Birgittes hånd måtte stamme fra drapshandlingen. Ville ikke da den logiske konsekvensen være at også to fremmede hår i Birgittes hender måtte stamme fra drapshandlingen?

Og betyr dette at Torstveit ikke evner å se at det var en tabbe å låse etterforskningen til et enkelt hår funnet i Birgittes hånd? For ble ikke politiet advart mot nettopp å gjøre det? Og hva tenker Torstveit om at politiet unnlot å etterforske åpenbare moduskandidater uten langt lyst hår, slik tidlig funnet i Birgittes hånd? Og hvorfor ble ikke sedelighets- og seksualforbrytere bragt inn igjen i etterforskningen den gangen man «snudde bunken»? Mener Torstveit fortsatt at det kun ble begått en feil i saken – nemlig den Rettsmedisinsk gjorde?

Jeg har registrert at Torstveit til ulike medier hevder at alle politifolkene i saken gjorde en ærlig jobb, at man gjorde så godt man kunne ut fra de forutsetningene man hadde. Hvem er det han prøver å lure? Det er dessverre svært mye rundt etterforskningen av drapet på Birgitte som ikke tåler dagens lys. Hadde det vært vilje til det, burde etterforskningen vært gransket. Det er mulig Torstveit ikke aksepterer en «hobbydetektivs» etterforskning, men han kan være trygg på at den er basert på sakens dokumenter – dokumenter det later til at jeg har satt seg langt bedre inn i enn det han har gjort.

Torstveit har blant annet ved flere anledninger uttrykt at det ville vært en fordel for politiet at avhørene av Birgittes fetter ble tatt opp på video – implisitt at det ville styrket politiets sak. Jeg er overbevist om effekten ville vært den motsatte. Avhørene handlet om å manipulere frem en tilståelse. Fetteren ble fortalt at foreldrene hans hadde trukket alibiet, at man satt på tekniske bevis som pekte i hans retning og at vitner hadde observert ham og Birgitte sammen både i gågata og nær åstedet. Alt dette var bløff, men til god hjelp når målet var å overbevise 19-åringen om at det var fullt mulig å fortrenge en grusom hendelse. Etter uker i isolasjon utviklet Birgittes fetter et stort ønske: å huske at han hadde drept sin egen kusine. Han endte opp med å tilstå et drap han ikke husket å ha begått.

Det er synd at alt dette ikke er videofilmet, ja. Kanskje ville også Torstveit da innsett at «tilståelsen» fremkom gjennom hjernevasking?

Jeg har påpekt mange feil fra politiets side i min bok – både tilsiktede og utilsiktede. Det viktigste nå må være at politiet har lært og lærer av feilene. Og at det gjøres et ærlig forsøk på å løse drapssaken.

Les mer om:

Meninger Karmoynytt