Tore Olsen demonstrerer løping utenfor Storhall Karmøy.

Tore (47) røyket minst 20 sigaretter til dagen og var selverklært latsabb. Så endret han alt

Skrevet av Kent Olsen
14.07.2020 07:00 - OPPDATERT 21.10.2020 10:40

Som 16-åring begynte Tore Olsen fra Sevland å røyke. Røyken var hans følgesvenn i over 30 år, frem til i vinter. Da var det trening og en sunnere livsstil som gjaldt.

HELSE: – Gørrlat og storrøyker. Gjorde minst mulig på lengst mulig tid.

Slik oppsummerer Tore Olsen seg selv frem til 2020 startet, til latter fra Henriette Landaas og Merita Tømmervik som sitter sammen med han i Storhall Karmøy sine lokaler.

De to har gjennom livsstilskurset «Lettere» på Skoi pisket han til å bli 15 kilo lettere og 25 centimeter smalere rundt midjen.

Men la oss skru tiden tilbake til før nyåret, og «gamle» Tore, som røyket minimum 20 sigaretter til dagen.

– Det var ikke noe bevisst handling om at det skulle være minimalt med aktivitet. Men på jobb, jo travlere det er, jo mer sitter jeg i ro. Det er mye kontor og lite bevegelse. Så kommer en hjem. Da hadde jeg sittet hele dagen, så da var det på tide å legge seg ned på sofaen litt, forteller han.

Det han hadde av aktivitet var å være fotballtrener for sønnens lag.

– Men der passet jeg på at noen andre skulle ta oppvarmingen, for da kunne jeg ta meg en røyk imens. Jeg var faktisk alltid ute i løpet av en trening for å ta meg en røyk. Det var hverdagen litt før, egentlig, fortsetter han.

Mat hadde han heller ikke noe særlig forhold til; så lenge det smakte godt så kunne han spise seg mett og vel så det.

Men ettersom faren og begge bestefedrene døde av kreft, begynte tankene å komme, etter hvert som han ble eldre. Da ble det til med et livsstilskurs på nyåret sammen med dattera.

Den første økta

I januar møtte han opp på sin første treningsøkt på Skoi på Åkra. Der fikk han seg en realitetssjekk uten like, selv om tempoet var av det rolige slaget.

– Det som er veldig greit, er at en har god tid. De viser deg øvelsene skikkelig slik at du ikke trener feil. Begynner du feil, så får du vondt her og der, og da er det fort at du slutter, begynner han.

– Det jeg var mest overrasket over etter den første økta var at jeg var i så dårlig forfatning. Jeg trodde jeg var i mye bedre form, men det var jeg aldeles ikke. Jeg har vært i fryktelig dårlig form, sier han med trøkk.

Og til de som har tatt i et tak på treningsstudioet etter en litt for lang pause, vet nok hva som ventet Tore de neste dagene.

– Det var grusomt. I to-tre dager så var det helt forferdelig. Når jeg skulle på trening igjen, så var det ikke det jeg gruet meg til, men det var de neste dagene, sier han.

Likevel møtte han opp igjen, time etter time, og så sakte men sikkert forbedringer.

Ha det bra, følgesvenn

Til tross for en påbegynt ny livsstil var det fortsatt noe som hang igjen - røyken. Følgesvennen som han ved flere anledninger har prøvd å gjøre det slutt med, men som alltid kom tilbake.

I februar, etter en guttetur til Anterselva i Italia, bestemte han seg for å gjøre et nytt forsøk.

– Da følte jeg at jeg var kommet dit at hvis jeg skulle ha noe igjen for dette så måtte jeg slutte å røyke. Jeg merket jo gradvis at formen ble bedre, men da jeg gikk ut fra Skoi, så hadde jeg jo røyken klar. Den tente jeg jo nesten i døråpningen. Det kom til det punktet at skulle jeg komme meg videre, så måtte jeg slutte, forteller han.

Over fire måneder senere har han ennå ikke hatt seg en sigarett, og forteller at det går bra.

– Tar jeg meg en røyk nå så ødelegger jeg alt. Da våger jeg ikke å ta den røyken, sier han.

Frelst av jogging

Tore forklarer sitt tidligere syn på joggere på en veldig god måte:

– Jeg har alltid sagt at de som løper gatelangs har det ikke bra hjemme. Det er for å komme seg ut.

Kommentaren får gjengen til å le, inkludert ham selv. For de alle vet at de ordene har han måttet tilberede godt og spise.

– Nå er jeg der selv, innrømmer han. Tidligere på dagen tok han seg nemlig en joggerunde rundt Vea. Gode 7.2 kilometer.

Favorittstedet å jogge er derimot rundt Storhallen på Vea. En runde er rundt 500 meter, og målet hver gang er i hvert fall 3 kilometer. I juni hadde han 70 runder, og totalt ligger han godt over 200 runder.

Men det har tatt tid å bygge opp kondisen etter over halve livet som røyker.

– Jeg var i så dårlig forfatning at da jeg begynte å løpe rundt hallen, så sprang jeg kortsiden og gikk langsiden. Jeg holdte på slik en stund, så byttet jeg om og løp langsiden og gikk kortsiden, forteller han, og innrømmer at det var en enorm mestringsfølelse da han klarte å løpe en hel runde rundt hallen.

Kona jogger også mye, og med det blir det en god del jogging sammen.

– Vi er flinke til å dra hverandre i gang. Det ender opp med at vi løper mye sammen, smiler han.

Kommentarer fra venner og kollegaer har også kommet etter endringen.

– De har sagt at “hvis du kan det, så kan alle det”. En må bare ta det oppgjøret med seg selv, og bare gjøre det. En må begynne en plass, sier han.

En fryd

Både Henriette og Merita har vært førstehåndsvitner på forandringen.

– Det er jo derfor vi gjør det, fordi det er utrolig kjekt å se. Vi vil jo at de skal ha en livsstilsendring, og at de skal begynn med trening, få det inn i livet og å holde det gående, sier Henriette.

– Å finne en glede i det også, og at en ikke bare må, skyter Merita inn, og legger til:

– Det er en fryd å ha han med på gruppa og kurset. Han er en gledesspreder, og det er knallkjekt å piske han og herje med han, sier hun til latter fra de to andre.

Sammen har de satt sammen programmet som fokuserer på å endre livsstilen, som også inkluderer en nærmere titt på hva maten har å si for helsa.

– Vi lærer dem om kosthold slik at de ikker er låst til en diet. De får mange oppskrifter i hver kategori, så kan de velge selv og justere oppskriftene selv også, eller sin egen mat å justere, sier Henriette.

– Noen tips til de som ønsker å begynne?

– Begynn rolig, slik at du faktisk har lyst til å gjøre det igjen. At du ikke er helt tom når du er ferdig. Venn kroppen til det, og jobb deg gradvis oppover. Så vil det bli mer, kjekkere og tyngre, er Henriettes svar.

Henriette Landaas, Tore Olsen og Merita Tømmervik.