Thaule til andre enden av røret

Skrevet av Terje Emil Johannessen
01.06.2016 08:58 - OPPDATERT 01.06.2016 10:58

NÆRINGSLIV: Selvsagt burde vi ha forberedt oss til samtalen med Svein Birger Thaule med blant annet å ha regnet ut hvor mange kubikk naturgass som har strømmet fra Kårstø og de andre norske gassterminaler i den tiden han har hatt driftsansvar for det gigantiske og avanserte blandingsbatteriet som ender opp i Tyskland, England og Frankrike med de etterspurte gasskvaliteter. Hvilken ingeniørbragd! Hvilken fortelling om norsk industriutvikling på øverste hylle. For ikke å snakke om hvilke verdier som er skapt for fellesskapet gjennom disse årene som en konsekvens av at jobben ble gjort og at systemet har virket. Milliard på milliard. Når han nå nesten ubemerket lister seg ut av den lokale synsranden, kunne jeg ha laget et intervju med Thaule som kunne ha fått plass i et passe tykt tidsskrift. Men det var liksom ikke anledningen for de store ordene der og da. Mannen var så å si på reisefot. Derfor ble samtalen oss mellom slik: – En helt annen oppgave – Er det en retrettstilling du nå skal inn i, Svein Birger Thaule? – Jeg vil ikke kalle den det. Først og fremst er det en helt annen oppgave enn jeg har hatt tidligere. Nå skal jeg overta ansvaret for Gassco’s driftsorganisasjoner i Tyskland, et av våre viktigste gassmarkeder. Hele 40 prosent av norsk gasseksport går over Tyskland. Vi har nettopp bygget og åpnet en ny terminal i Emden. Nå kommer jeg i en posisjon som general manager der jeg og staben omkring meg skal drive anleggene der nede. Det ser jeg som en stor tillitserklæring og en personlig utfordring. – Det betyr vel ikke bare fokus på det tyske markedet? – Riktig. Mye av gassen som går inn i de to terminalene våre i Tyskland, går videre inn i det europeiske forsyningssystemet, til Nederland og nedover i Sentral-Europa. – Du var jo selv til stede under åpningen av den nye terminalen forrige tirsdag. Har nordmennene god status som gassleverandør? Hvilket omdømme har vi? – Mitt personlige inntrykk er at gass blir oppfattet som en ren og god energibærer. De har slitt lenge med kull, mye mer forurensende. Gass ser de på som en brobygger til fornybarsamfunnet. De europeiske landene har også gitt signaler til norske myndigheter om at de ser på Norge som en langsiktig, sikker leverandør av gass. Det er noe som vi må ta med oss tilbake i planleggingen av vår egen utvikling. Vi må planlegge en infrastruktur som skal holde mål i et langt tidsperspektiv. Nå jeg skal representere norsk gass der nede, er den og vi vel ansett. Det er gass fra Kongeriket Norge. Nettopp det er tyskerne opptatt av. Omtalen i tyske medier er meget positiv. Fullt på høyde – på utvalgte områder – Du går ikke bare over i en ny funksjon i Gassco. Du legger også bak deg dype, lange engasjementer i teknologi- og kunnskapsutviklingen på Haugalandet. Du har hatt sentrale posisjoner i forskningsstiftelsen Polytec og du har sittet i styret for Høgskolen Stord Haugesund. Nå stenger du de dørene, i alle fall for ei stund. Hva ser du av utfordringer når det gjelder Haugalandet som kunnskapsregion? – Regionen har et veldig aktivt og vitalt næringsliv. Det er et næringsliv som er bygd på kompetanse, både innenfor det maritime, innenfor prosessindustrien, innenfor verksteds- og aluminiumsindustrien, som er verdensledende i måten å produsere på. Alt dette er bygget på kompetanse. Mitt engasjement i Polytec, i dag Uni Research Polytec, har endt opp i at stiftelsen har fusjonert med et mye større, bredere og tyngre miljø i Bergen. Tilsvarende prosess er i gang for HSH med en samarbeidskonstellasjon med to høgskoler. Den vil gi skolen enda sterkere muskler. Mitt engasjement begge steder handler først og fremst om at denne regionen hadde vært mye mer blodfattig uten disse to miljøene. Det er så viktig for ungdommen å ha mulighetene til å ta høgere utdanning som næringslivet her trenger. Hos Uni Research Polytec ligger det også kimen til noe enda større. Det er ikke alltid nødvendig å dra over fjellet eller over fjordene omkring oss for å hente topp kompetanse. Det jeg har sett er blitt utviklet i det miljøet der, er fullt på høyde med de vi finner på universitetene og forskningsmiljøene andre steder i landet på utvalgte områder. Begge disse to institusjonene har en fin framtid foran seg. For meg blir det interessant å sitte i Emden og å følge den videre utviklingen. Jeg er overbevist om at den blir positiv. En viktig relasjon – HSH har også Emden-forbindelse? – Riktig. Her er et godt samarbeid i gang. Det er noe som jeg kommer til å følge godt med i, eventuelt også bidra til, slik at det kommer i gang en god kulturutveksling og utveksling av kunnskap i form av fag som kan tas i Tyskland og fag som tyske studenter kan ta i Haugesund. Emden er jo også en vennskapsby til Haugesund. Vi må spille på de mulighetene som finnes. Vi har mange relasjoner som gjør at vi på Haugalandet står mye sterkere enn hva vi egentlig tror som en utkant til Bergen- eller Stavanger-miljøet. – Hva ville du ha brukt 50 millioner til? – Om du hadde fått til din disposisjon 50 millioner kroner til fri bruk for å fremme innovasjon og ny verdiskaping på Haugalandet og i Sunnhordaland, hvordan ville du ha brukt pengene? –Femti million kroner er mye penger. Jeg var til stede på en presentasjon Forskningsrådet hadde på høgskolen seinest torsdag sist uke. Rådet skal bruke 6.3 milliarder kroner til forskning neste år. De er opptatt av at pengene skal understøtte verdiskapingen. Det samme vil jeg si. Jeg ville ikke ha brukt pengene på grunnforskning, som har et veldig langt perspektiv. Vi må se på de fortrinnene vi har og videreutvikle dem, og da ville jeg først ha sett på de marine næringene. Her er det mye mer å gjøre i vår region. Det er kunnskaper på høgskolen, i Uni Research Polytec og i mange bedrifter som gjør det mulig å satse på havbruk, som har et enormt potensial om vi får bukt med sykdommer, med rømning, osv. Det er ett område. Så kan vi si at det er store framtidsmuligheter i kombinasjonen mellom informasjonsteknologi og effektivisering av ulike prosesser. Norge ligger langt framme på dette området, men jeg tror at det er mer å hente her. Å bruke mye av den dataen som er tilgjengelig i dag, sette den inn i et system for å effektivisere prosesser har noe for seg. Til slutt vil jeg si at innenfor området nye metaller i kombinasjon med nanoteknologi, er det flere miljøer her i regionen som har et utgangspunkt som de kunne ha profittert på om forholdene ble lagt til rette. 50 millioner kroner må administreres godt, men på disse tre områdene kunne vi virkelig ha skapt flere jobber. – Skal du bli ukependler nå, eller..? –Vi flytter. Jeg og min kjære frue har sett på flere boalternativer i Emden. Kona har fått velge. Leiligheten er nå under oppussing og vil være innflyttingsklar i slutten av juli. Så jeg vil si: Happy wife, happy life. Vi gleder oss begge to til å ta fatt i denne etappen i livene våre.

Ikke økt kapasitet, men bedre funksjonalitet

Den nye mottaksterminalen for norsk gasseksport til Tyskland, som ble åpnet i Emden i forrige uke, erstatter Norsea Gas Terminal. Den ble satt i drift i 1977 i forbindelse med utbygging av Ekofiskfeltet.

Det er interessefellesskapet Gassled som har gjennomført investeringen. Moderniseringen av terminalen gir ikke økt eksportkapasitet, men sikrer terminalen bedre muligheter for prosessering av gass fra felt både i Ekofiskområdet og andre felt på norsk sokkel. Terminalen har en kapasitet til å motta på 34,1 millioner kubikk gass per dag fra Norled.

Les mer om:

Karmoynytt