Gro Smørdal. Foto: Privat

«Takknemlig for kompetansen på KVOS»

Skrevet av Gro Smørdal
02.12.2019 13:30

LESERINNLEGG: Det er en stor og viktig dag, og hun skal holde sin første tale. For første gang skal hun snakke foran en stor forsamling, og hun skal snakke på norsk. «Naima» er ung og ganske ny i Norge. Ganske ny i Norge og på Karmøy. Hjertet hamrer i brystet og hun spør læreren sin om uttalen av noen viktige ord en siste gang. 

«Kjære alle sammen», begynner hun, «jeg er så takknemlig! Takknemlig for at jeg får gå på skole her i Norge. Da jeg kom hit, kunne jeg verken lese eller skrive. I hjemlandet gikk jeg noen få år på skole, men det latinske alfabetet er nytt for meg. Her lærer jeg ikke bare et nytt språk, men også et nytt alfabet».

Denne talen ble holdt ved et av Karmøy voksenopplæringssenter sine 17.mai – arrangementer. Talen er en av mange der elever uttrykker takknemlighet for livet i Norge og i Karmøy kommune. Jeg trekker fram «Naima» fordi hun ønsket å formidle verdien av skolegang. Og nettopp skolegang er det som skal presenteres i dette innlegget. For på KVOS skal det kuttes hele sju stillinger ved senteret, og timetallet reduseres for elevene. NAV skal ha ansvar for heldagstilbudet til nyankomne flyktninger. I Haugesunds avis og Karmøynytt kan vi 28.11.19 lese om bekymrede elever og lærere ved KVOS, min tidligere arbeidsplass i mange år. Alle frykter tap av kompetanse og tid til faglig fordypning gjennom et dårligere tilbud. 

Integrering i arbeidslivet

For det beste med Karmøy voksenopplæringssenter er den høye faglige kompetansen og at ansatte er oppdaterte på forskning og hva som virker for hvem. Dette er noe blant annet Kompetanse Norge (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) har lagt merke til (Svendsen Pedersen 2018). KVOS er en plogspiss og deltar i utviklingsprosjekter for å bli en enda bedre skole og gi elevene best mulig tilpasset opplæring. Et av disse utviklingsprosjektene er å forbedre samarbeidet og kontakten mellom arbeidspraksis og skole, slik at deltakerne får en bedre integrering i arbeidslivet og blir mer aktive arbeidstakere. Forskning viser nemlig at det er ikke nok å gå på praksis for å lære språk. Gjennom ordlæring og refleksjon rundt arbeidsoppgaver, opparbeider deltakerne høyere kommunikativ kompetanse ved at pedagoger med spisskompetanse tilrettelegger undervisningen for dem. 

Differensiert opplæring

Et annet viktig perspektiv som har preget andrespråksforskningen de siste årene, er fokus på språklæring og identitet (Norton 2013):

«Hvem er jeg i Norge og hva har opplæringen her å si for min framtid?» 

På KVOS får den enkelte deltaker sin tilrettelagte, individuelle plan for opplæringen. For noen er det litterasitet (alfabetisering) og norskkurs, for andre arbeidsretting eller grunnskolefag. Ifølge Kommunalsjef oppvekst og kultur Bjørn Andersen, som uttalte seg i samme artikler 28.11.19, kan flyktningenes fremtidige kompetanse imøtekommes på andre måter enn med undervisning og at NAV er forberedt til å ta over. Men jeg tviler på at den tilrettelagte, differensierte opplæringen ved KVOS blir like godt ivaretatt av andre tilbydere. Skole er best på skole. 

Med et utgangspunkt som «Naimas», kan alle forstå at opplæringen tar tid. Ikke bare skal hun lære grunnskolefag på rekordtid, hun skal lære på andrespråket. Minoritetsspråklige elever som skal over i videregående skole trenger full tid på skole for å ha en sjanse til å klare det.

«Naima» ser utover den store forsamlingen av medelever, lærere og besøkende som er kommet til KVOS på denne store festdagen. «Jeg går på grunnskole nå», forteller hun. «Jeg kan lese, skrive og snakke norsk. Jeg har lært litt matte, engelsk og naturfag også. I alle fall vet jeg at Karmøy ligger ved kysten og at klimaet er mildt og vått. Endelig er jeg klar for eksamen».

Neste år skal hun på videregående skole. Drømmen er å bli helsefagarbeider. I kommunen som vil at hun skal lykkes. 

 

Gro Smørdal, tidligere Karmøy Voksenopplæringssenter

 

Karmøynytt har vært i kontakt med «Naima» og er kjent med at innlegget publiseres.