Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.
MENINGER: Med at de siste overføringskablene til Tyskland og Storbritannia ble etablert, har vi sett svært høye strømpriser i vårt land som vi tidligere ikke trodde skulle være mulig , og som igjen førte til voldsom kostnadsvekst for en viktig innsatsfaktor for næringslivet.
Etter at regjeringen etablerte en strømstøtte til innbyggerne våre (minus hytteeiere), arbeidet regjeringen med å lage strømstøtte til næringslivet, og resultatet kjenner vi. En ordning som forutsettes byråkratiske regler som bl.a. har krav om enøktiltak for å få maks støtte. Krav som er vanskelig å imøtekomme for mange bedrifter ettersom de har mangel på økonomi til dette etter at det uvanlig høye strømprisnivået har tappet dem for kapital.
Vi så tidlig at dette ville slite unormalt på bedriftene våre med fare for avvikling og konkurser som resultat. Og slik har det dessverre blitt for mange bedrifter, ja vi leser om det nå og da.
Karmøylista fremmet i fjor et forslag med opplegg for lokal strømstøtte for næringslivet i kommunen vår. Dette ble fremmet allerede i september 2022. Og på dette møtet hadde også Senterpartiet et forslag om strømstøtte. Vårt opplegg gikk kort og godt på at vi ville etablere et strømstøttefond for næringslivsstøtte og legge 10 mill kroner inn i fondet fra kommunens disposisjonsfond og det var en forutsetning at administrasjonen følger opp med å lage kriterier m.v. for fondet slik at dette skulle være en enkel og ubyråkratisk ordning for de som skulle søke tilskudd. Det hørte også med til forslaget at en i fase 2 skulle kontakte de andre eierne av Haugaland Kraft og søke å kreve større utbytte av de store overskuddene slik at noe av dette skulle øke bistand til næringslivet i denne «strømpris-krisen».
Jeg må vel si at å etablere en slik lokal ordning var noe vi måtte «presse frem», men enden på visa ble at ordningen vi foreslo i september ble vedtatt i kommunestyret 28.11.22. Det ble på møtet klart at forslaget ble vedtatt med 42 for forslaget og 3 imot.
Under behandling av saken ble det foreslått at kommunestyret skulle be ordføreren forlange ekstraordinær generalforsamling i Haugaland Kraft AS med krav om å få et tilleggsutbytte på 110 mill kroner, og for vår del var det tiltenkt støtte til næringslivet. Forslaget fikk 28 stemmer og ble vedtatt. Det var likevel skuffende å observere at 17 stemte imot denne delen av forslaget.
Krav om ekstraordinær generalforsamling som vedtatt i kommunestyret ble sendt, og styret i Haugaland Kraft AS anbefalte for generalforsamlingen at det skulle vedtas et tilleggsutbytte på 110 mill kroner som omsøkt. I oppsummeringen av notatet konkluderes det: « Samtidig må styret forholde seg til eiernes ønsker og gitt selskapets finansielle stilling vil et ytterligere tillegsutbytte på kr.110 mill ikke være kritisk for konsernet. Haugaland Kraft AS har tilstrekkelig fri egenkapital og likviditet til å foreta utdelingen på kr 110 mill. om eierne skulle beslutte dette, Forslag fra styret: Generalforsamlingen godkjenner styrets forslag til tilleggsutbytte på kr. 110 millioner.»
Ved votering i generalforsamlingen var det imidlertid nedslående å se at det var bare Karmøy kommune og Skånevik/Ølen Kraftlag som stemte for styrets forslag. Alle de andre stemte imot. Styret i Haugaland Kraft AS utarbeidet et tre siders notat som bakgrunn for å anbefale Generalforsamlingen å stemme for det kravet som var innsendt fra Karmøy kommune. Det er interessant å sakse følgende fra notatet: «…..Vi står foran et nytt kapittel i selskapets historie hvor vi skal fortsette å vokse gjennom konsolidering, men hvor vi i enda større grad enn tidligere må ta sats og utvikle nye verdiforslag for våre kunder. Økt takt i nettutbygging, digitale løsninger for smart strømstyring, 5G-utrulling og storskala sol er noen områder. I tillegg kommer eventuelle kapitalinnskudd i Deep Wind Offshore. Skal vi nå målet i strategien om en verdi på konsernet på 20 mrd, vil selskapet måtte ta mer risiko. Alt dette vil kreve kapital…..»
Rett som det er ser vi fra media at bedrifter som i utgangspunktet i en «normal situasjon» er sunne økonomisk drevne bedrifter nå bukker under, vesentlig på grunn av ekstraordinære høye strømkostander. Som et eksempel kan vi lese i Haugesunds Avis sin utgave 25.2 at Joker Rasmussen på Nedstrand legges ned etter 150 års sammenhengende drift. Det er lett å forstå at de høye strømkostnadene kan bidra til å velte en god og sunn butikk når vi leser at kostnadene til strøm har gått fra 9.009 kroner i september 2020, via kr 21.630 i september 2021 og endelig til kr 81.248 i september 2022.
I samme lørdagsutgave av Haugesunds Avis kan vi imidlertid lese at adm.dir. John Martin Mjånes (SKL) melder om milliardoverskudd for kraftselskapet SKL (der Haugaland Kraft AS er majoritetseier). Etter skatt ble resultatet på 1,745 milliarder kroner, og vi leser: «Resultatet kan ikke sammenlignes med noe tidligere».
Når vi opplever konsekvensene av et markedsstyrt regime, for å sette prisnivået på elektrisk kraft i vårt land er det på tide å presse regjeringen i sterkere grad til å ta tilbake nasjonal kontroll over strøm prisutviklingen. Vi kan ikke fortsette som vi nå stevner. Dette vil bare utarme den ene etter andre bedriften til de stenger dørene, noe som igjen får følgekostnader for andre bedrifter, og ikke minst tap av mange arbeidsplasser og dermed påføre mange familier en usikker fremtid.
Etter vedtaket som ble gjort av generalforsamlingen i Haugaland Kraft AS, der flertallet av eierne stemte nei til tilleggsutbytte fra Haugaland Kraft AS, må en kunne stille spørsmål om motivet for å si nei til tilleggsutbytte som kunne hjelpe mange små og mellomstore bedrifter i den tiden vi er inne i. Synes man virkelig det er viktigere for vårt eget kraftselskap å ruste seg opp til å gå inn med kapitalinnskudd, f.eks. i Deep Wind Offshore som antydet enn å bidra til å berge sunne små og mellomstore bedrifter som vi er så avhengige av for at Haugalandet skal kunne fortsette å være en dynamisk og innovativ region på Vestlandet. Slik vårt næringsliv er bygget opp, er det mange bedrifter som er gjensidig avhengige av hverandre for å utvikle seg videre og bygge opp nye arbeidsplasser som vil være med å skape boattraktivitet på Haugalandet.
Jeg føler det er grunn til å være stolt over at Karmøy kommune med nesten enstemmig vedtak har innført lokal ubyråkratisk strømstøtte til næringslivet som et sterkt signal om at vi vil hegne om våre lokale bedrifter. Riktignok er ikke 10 millioner all verdens mye penger i denne sammenheng, med det er da en begynnelse, og så får vi gå videre i en fase 2, inntil regjeringen kommer opp med en ubyråkratisk ordning som er god for næringslivet aller helst en prisfastsetting av strøm som vi kjenner fra tidligere.
Jeg vil til slutt oppfordre alle kommunene på Haugalandet at vi støtter opp om våre små og mellomstore bedrifter som vi er så avhengige av for å utvikle vår region videre.
Helge Thorheim,Gruppeleder Karmøylista
