Venstre-leder Trine Skei Grande (V) er skuffet over at flertallet på Stortinget sa ja til masselagring av nordmenns nettrafikk. Det innebærer et stort prinsipielt skifte i synet på rettssikkerhet og privatliv, sier hun. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Stortinget sier ja til masselagring av nordmenns nettrafikk

Skrevet av NTB-Birgitte Iversen
08.06.2020 15:45

Et bredt flertall på Stortinget sier ja til et omstridt forslag til ny lov for E-tjenesten. Venstre frykter for nordmenns sikkerhet.

Venstre tok dissens i regjering da Høyre og Kristelig Folkeparti la fram et forslag om å masselagre nordmenns nettdata tidligere i år. Nå sikrer Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet flertall i saken.

Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, som kom med sin innstilling mandag, gjør imidlertid vilkårene noe strengere for å innhente informasjonen.

– I innstillingen er det presisert et uttrykkelig krav til saklig grunn for at E-tjenesten skal kunne søke i dataene som er samlet inn. Det skal noe mer til enn at etaten selv fant en grunn. Både i forhåndsgodkjenningen fra Oslo tingrett og i etterkontrollen av EOS-utvalget skal det vurderes om vilkårene for søk er oppfylt, sier saksordfører Michael Tetzschner (H) til NTB.

– Masseovervåking

Det mest kontroversielle i forslaget til ny E-lov er å gi tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.

Det innebærer at tjenesten får tilgang til å masselagre metadata som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse i 18 måneder. Under visse vilkår kan E-tjenesten få tillatelse fra Oslo tingrett til å gjøre søk i metadataene og få se på innholdet i dataene i sanntid.

Datatilsynet har advart sterkt mot forslaget og karakteriserte det som masseovervåking av norske borgere.

Tetzschner sier han er glad for at det har blitt et bredt flertall for den nye loven.

– Det er en styrke i en såpass omstridt og delikat sak som dette. I komiteen har det vært stor forståelse for andres synspunkter. Det er et utslag av at vi alle anerkjenner at vi står i vanskelige valg mellom å akseptere nokså inngripende metoder for å sikre landet vårt mot eksterne trusler, sier han.

Arbeiderpartiets Jette Christensen mener endringene er nødvendige.

– Ap mener det er behov for en lov som setter E-tjenesten i stand til å beskytte oss. I dag er trusselbildet skjerpet. Dem tjenestene skal beskytte oss mot, opererer i en annen teknologisk virkelighet enn den som var i 1998, da den forrige loven ble vedtatt, sier hun.

En enstemmig komité anbefaler at loven skal evalueres fra første stund etterfulgt av en uavhengig evaluering etter fire år. Christensen sier det var avgjørende for Ap at det er mulig å kontrollere loven.

Venstre bekymret

Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun er skuffet over at stortingsflertallet ikke satte foten ned for forslaget.

– Jeg synes de store partiene tar veldig lett på hvor stort dette inngrepet egentlig er. Dette innebærer et veldig stort prinsipielt skifte i synet vi har på norske borgeres rettssikkerhet og privatliv, sier Grande til NTB.

– Jeg mener det også er en sikkerhetsrisiko for Norge at så mye informasjon om norske borgere samles på ett sted. Det gjør oss sårbare for fiendtlige handlinger fra andre stater og aktører, sier Grande.

Venstre-lederen er også bekymret for norske redaksjoners mulighet til å ha et sikkert kildevern fremover.

Grande legger til at hun er veldig glad for punktet om evaluering.

– Det tror jeg vil føre til en viktig debatt om dette virkelig er noe vi trenger, sier hun.

(©NTB)

Fakta om forslag til ny etterretningstjenestelov

  • Den nye etterretningstjenesteloven er ment å avløse dagens lov fra 1998.
  • Det mest kontroversielle forslaget er å gi E-tjenesten rett til såkalt tilrettelagt innhenting av elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen – i praksis det meste av nordmenns nettbruk.
  • Informasjonen som lagres, vil være såkalte metadata som informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse.
  • Dette skal lagres i 18 måneder med formål om at E-tjenesten skal kunne søke i informasjonen.
  • Venstre har tatt dissens i regjeringen på denne delen av lovforslaget, som partiet mener er et for stort inngrep i personvernet.
  • For å få lov til å gjøre søk i metadataene må E-tjenesten komme med en begrunnet begjæring og få tillatelse fra Oslo tingrett.
  • Teleoperatørene vil bli pålagt å speile all elektronisk trafikk inn og ut av Norge, slik at E-tjenesten kan søke om innsyn ved behov.
  • Stortinget har nå behandlet loven, og et bredt flertall bestående av Høyre, Ap, Frp, Sp og KrF støtter forslaget om masselagring.
  • Stortingsflertallet har lagt inn krav om evaluering av loven fra første stund, samt noe strengere krav for å få se på innholdet i metadataene.

Kilde: Forsvarsdepartementet, proposisjonen Lov om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Prop. 80 L (2019-2020).