Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.
I prosessen med ny kommuneplan er det to påstander som bør utfordres. Den ene er at alle unge vil bo urbant. Den andre er at noe må prioriteres ned for at noe annet skal prioriteres opp. Påstand 1: “Alle unge vil bo urbant” Kommunen tror unge ønsker å bo urbant, og baserer dette på at det er en trend man har observert. Dette i følge uttalelser på et av de digitale folkemøtene nå i januar. Men dersom det er så attraktivt å bo i en by, hvorfor har da så mye av veksten i Karmøy de siste årene kommet på fastlandssiden? Og hvorfor er det “bygda” som kommer best ut i den ferske levekårsundersøkelsen for Karmøy? Distriktssenteret har funnet at det det er en myte at ungdom ikke vil bo på bygda. Og det er ikke bare ungdom fra distriktene som sier det, men også en del ungdom fra de større byene. Generelt har man funnet at folk som bor på bygda har en sterkere tilhørighet til stedet de bor enn folk som bor i by. De har også større tillit til de andre innbyggerne i lokalmiljøet. Påstand 2: “Om noe skal prioriteres, må noe annet nedprioriteres” Premisset bør avvises. Dette er et forsøk på systematisk nedprioritering av bygdene til fordel for de tre byene. Dette har pågått over lengre tid og er et resultat av ubalanse i den politiske “kjøttvekta” i kommunen, der blant annet fastlandssiden lenge har vært underrepresentert. Det bør være fullt mulig å satse på både by og land i Karmøy når man klarer det på nasjonalt nivå. Tenk om Stoltenberg og Vedum hadde annonsert at de nå kun vil satse på de største byene i Norge? Utenkelig! Alle lokalsamfunnene i Karmøy er viktige - det er ingen grunn til at de tre største skal ha forrang foran de andre. Hvor kom egentlig det fra? Byene og øvrige små og mellomstore lokalsamfunn er gjensidig avhengig av hverandre, og det er tullete å sette det ene opp mot det andre. Flertallet av Karmøybuer bor faktisk ikke i en by. Og det bør være fullt mulig å nå FNs bærekraftsmål uten å nedprioritere bygdene våre. Vi må planlegge ut fra hva som allerede eksisterer, ikke bare framtidig vekst. Vi trenger balanse