MTB 723 som ble omdøpt til «Tjeld» etter krigen. Utrangert i 1959 (Foto: Forsvarets museer)
Lokalhistorie:

Sønderskutt tysk ubåt til kai i Åkrehamn

23. april 1945 – syv dager før Hitlers selvmord i en bunker i Berlin og 16 dager før krigens slutt – gikk den tyske ubåten U-637 ut fra Stavanger for å legge miner i Nordsjøen. Tidlig om morgenen 26. april begynte det å brenne i en koblingstavle, og ubåten måtte til havoverflaten øst av Utsira for å lufte båten. Da kom angrepet.


Dette er en artikkel, som ble for første gang publisert i Vestante 2020. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her. 

Det siste sjøslaget på rogalandskysten 

Den 25. april kl. 10.30 hadde de to norske MTB-ene (motortorpedobåter) 711 og 723 gått ut fra Lerwick på Shetland med kurs for Ferkingstadøyene for å jakte på tyske skip i området. Allierte fly hadde sluppet miner i Karmsundet for å tvinge tysk skipstrafikk i åpent lende vest av Karmøy, og MTB-ene hadde ordre om å legge seg på lur bak Ferkingstadøyene om natten, med skytset klart. 

I lysningen kl. 05.00 om morgenen 26. april måtte MTB-ene komme seg til havs for ikke å bli oppdaget av tyske vaktposter på Utsira og kanonstillingene langs karmøykysten, og gikk i fart 5 nautiske mil øst av Utsira. Da så mannskapet plutselig en ubåt komme til overflaten. 

 Ifølge en av mannskapet på U-637 ble det sett på som trygt å gå til havoverflaten for å lufte ut røyken etter brannen ombord. Kommandør Kapitänleutnant Wolfgang Riekeberg antok at det kun patruljerte tyske bevoktningsfartøy så nær norskekysten. 

Etter at Riekeberg beordret søking med tårnet, begynte imidlertid noen å skyte på dem. Riekeberg åpnet tårnluken og skjøt ut varselsignaler og blinket med en lampe, men beskytningen fortsatte. 

Riekeberg ga nå ordre til mannskapet om å besvare ilden, og begynte selv å fyre av pistolskudd. Etter kort tid ble det ropt til Riekeberg fra MTB-ene: «Vil dere fortsatt være om bord i båten?». Riekeberg svarte «ja», og ble umiddelbart skutt i hodet og drept. 

U-637 i overflatestilling i åpen sjø (Foto: uboat.net)

Her er et utdrag fra MTB-sjefens logg, som beskriver gangen i det som ble det siste sjøslaget på rogalandskysten under andre verdenskrig: 

«Kl. 05.00 såes en undervannsbåt å dykke opp på båtenes babord bau […] Den ble gjenkjent som tysk. […] Kl. 05.04 skjøt 711 begge sine torpedoer mot den […] Så snart torpedoene var skutt girte ubåten 90 grader styrbord over mot MTB-ene for å unngå å bli truffet. Begge torpedoene gikk forbi målet. Kl. 05.06 skjøt også 723 sine torpedoer mot ubåten […], men ubåten girte igjen, denne gang fra, slik at torpedoene forfeilet målet. Imidlertid hadde ubåten skutt opp 3 røde Verys-lys og også blinket med en Aldis-lampe, men bokstavene kunne ikke skjelnes. […] 711 gikk opp langs babord side av ubåten under skyting med alle kanoner. […] Da 711 var på tvers av den og på parallell kurs dreiet den hardt styrbord over for å søke å ramme MTB-en. MTB-ene dreiet babord over for å unngå å bli rammet. Hvorpå ubåten dreiet styrbord over til nordlig kurs. […]

Kl. 05.14 da MTB-ene var på babord bau av ubåten søkte den igjen å ramme ved å dreie babord over. […] Ubåten dreiet nå styrbord over og satte kursen for Utsira. 723 fikk ordre om å ta stasjon på babord låring av ubåten for å være i en gunstig stilling for å angripe med synkeminer hvis ubåten igjen skulle dreie babord over. 711 nærmet seg nå ubåten fra styrbord side. Den var hele tiden under ild fra begge MTB-ene. Under denne fektningen gikk avstanden undertiden helt ned til 25 yards slik at alle skudd traff målet. Ilden fra ubåten var heftig men unøyaktig. […] Kl. 05.19 inntraff en voldsom eksplosjon i ubåten like aktenfor og under tårnet. […] Den brente nå kraftig og røk strømmet nå ut fra et stort hull i dekket aktenfor tårnet. […] Ubåtens fart avtok nå betraktelig […] Derpå begynte den å synke langsomt akterut. Dens maskiner syntes å være stoppet da båten hurtig gikk ned. Kl. 05.25 var bare en del av baugen og halve tårnet synlig. […] En stund så det ut som den ville gå rundt. […] da begge sjefene anså ubåten for ødelagt, besluttet S.O. å gå tilbake til basis. […]» 

U-637 til Åkrehamn

MTB-sjefen tok feil i at U-637 sank, selv om den var i svært dårlig forfatning. Kommandør Riekeberg og syv av mannskapet var drept under slaget, og mange var såret, men maskinsjef

Oberleutnant Weber tok kommandoen og fikk ubåten i kurs mot Åkrehamn, der den ifølge øyenvitner kom inn gjennom det da åpne Leiasundet stående i nesten 45 graders vinkel.

Det var nå tidlig morgen, og en fisker ved navn Tolles Danielsen var på vei mot Langåkervika da han fikk øye på ubåten ved Humraskjær. Han kunne se at det sto mannskap fremme på baugen og vinket til ham, og snart begynte de å rope om hjelp. 

Kommandør Kapitänleutnant Wolfgang Riekeberg (Foto: uboat.net)

Danielsen seilte bort til dem, og en tysker hoppet ned i båten til ham. Nå kunne Danielsen se at det var hardt såret mannskap ombord, og han ville finne tryggest vei inn til kai for å hjelpe dem. Snart kom også sønnen Thomas og svogeren Johannes Jørgensen til unnsetning i en annen båt, og to bandasjerte soldater ble tatt om bord. De kunne se at det lå mange sårede i gummiflåter på dekket av ubåten. 

Etter hvert geleidet Tolles Danielsen ubåten til kai ved sjøhuset til fisker og stortingsmann David Davidsen, som lå der parkeringsplassen til leilighetene over Trålbøteriet nå ligger. 

Grusomt syn møtte lokalbefolkningen

Lokalbefolkningen stimlet nå til rundt U-637, og øyenvitner kan fortelle at det var litt av et syn som møtte dem. Lyder Nes, som da var liten gutt, fikk høre at en død tysker uten hode hang ned fra ubåttårnet.

Tønnes K. Sjøen, som da var 17 år gammel, sier i et intervju at det lå menneskedeler på dekket, og at en tysker regelrett tok fram spylerslangen og spylte dekket så det ble rødt rundt hele båten, etter at sanitetsbiler hadde hentet døde og skadde. 

Åkrabuen hjalp hele tiden til med å få de døde og skadde i land fra U-637, og noen år etter krigen kom en av offiserene på ubåten tilbake til Åkrehamn for å takke folk for hjelpen. 

U-637 senkes  

Ubåten lå noen dager i Åkrehamn for å repareres, før den satte kurs mot Stavanger. Der fikk den imidlertid et kort opphold: Den andre verdenskrigen tok slutt 8. mai, og U-637 overga seg i Stavanger 9. mai. Den ble så geleidet av allierte skip til et samlingspunkt for tyske ubåter i Loch Ryan i Skottland. 

Den 21 desember 1945 ble hun senket på breddegrad 55.35N x 07.46W vest av Skottland, sammen 119 andre ubåter, som del av den såkalte Operation Deadlight. 

U-637 er i dag et yndet mål for dykkere. 

De som omkom i U-637, var: Wolfgang Riekeberg, Kurt Kaufmann, Johannes Feddersen, Waker Becker, Erich Balke, Anton Gutschy, Heinrich Kohl og Georg

Stenger. De fem førstnevnte ble begravet på Eiganes kirkegård i Stavanger den 2. mai 1945 og senere overført Havstein Krigskirkegård ved Trondheim. De tre sistnevnte døde til havs, og ble aldri funnet. 

Maskinist Jon Riis Sigurdsson døde ombord i MTB-711 under slaget med U-637. 

Kilder:

– Erik Bakkevig «Skipsforlis gjennom tidene. Fra Skudefjorden til Bømlahuk», Eget forlag, 2004.  

– Atle Skarsten, Odin Leirvåg og Erik Ettrup «Glimt fra okkupasjonen, bind 2. Farlig kyst. Senkninger, forlis og trefninger langs Rogalandskysten 1939-1945»,

– Commentum Forlag, Sandnes, 2015.

– Carsten Kickstat «Den livsfarlige kysten», Haugesunds Avis, 6. desember 2015. 
uboat.net