ET ORDENTLIG HJEM: Hanne Reitzel Bjerke (29) trives godt i kollektivet hvor hun har bodd i snart seks år. – Vi har vært opptatte av at leiligheten vi bor ikke bare skal være et sted vi sover, men et ordentlig hjem, sier hun. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Slik styrer du unna kollektivfellene

Skrevet av Oda Tømte / NTB
13.08.2020 08:57 - OPPDATERT 15.08.2020 08:00

Å bo i kollektiv kan være både sosialt og rimelig. Men boformen kan by på vanskeligheter om rutinene ikke er på stell.

– Kollektiv er en veldig fin boform, sier Tom Risa, fast advokat i Leieboerforeningen (LBF). – Det er definitivt noe veldig mange har nytte av, både økonomisk og sosialt. Samtidig er det en god del vanskeligheter som oppstår i forbindelse med bokollektiver.

Ifølge advokaten er det mange kollektivfeller man kan gå i. De fleste av dem kan unngås med gode rutiner og klare avtaler allerede før man flytter inn.

GOD ELLER DÅRLIG STEMNING: – Mange vennskap har gått i oppløsning etter et forsøk på å bo i kollektiv sammen, mens andre har blitt sterkere av det. Tenk nøye igjennom om det er riktig for akkurat dere å bo sammen! oppfordrer advokat Tom Risa i Leieboerforeningen. Foto: Shutterstock / NTB scanpix

Vennskapet gikk tapt
Tiril Flom Melsom (29) har bodd i til sammen fire forskjellige kollektiver, deriblant med nære venner. Det har ikke bare gått bra.

– Noen ganger krasjer personligheter veldig. I verste fall kan det føre til så stor konflikt at man ikke er venner lenger. Det er slitsomt for begge parter, sier Tiril.

Hun har selv opplevd at vennskap har gått tapt under samboerskapet.

– Det skjedde da jeg bodde sammen med en venninne av meg. Det er veldig trist, medgir hun.

Tiril tror de fleste konflikter i bofellesskap dreier seg om at folk har ulike personligheter – eller konflikter om renhold og rutiner. I dag bor hun i et kollektiv hvor det meste er på stell.

– Vanligvis er det jeg som er den strengeste på regler. Denne gangen flyttet jeg inn hos en som er verre enn meg! ler Tiril. – Vi har vaskeliste, og det er veldig bra. Da er det ingen tvil om hvem som har ansvaret.

Om man flytter sammen med gode venner, mener advokat Tom Risa at det er grunn til å være ekstra påpasselig med at alle kontrakter og avtaler er på stell. Slik unngår man forhåpentligvis ubehagelige konfrontasjoner og ødelagte vennskap.

– Klargjøring og kunnskap er grunnleggende! råder Risa. – Vit hvilke regler som gjelder, og lag klare avtaler!

ET ORDENTLIG HJEM: Hanne Reitzel Bjerke (29) trives godt i kollektivet hvor hun har bodd i snart seks år. – Vi har vært opptatt av at leiligheten vi bor i, ikke bare skal være et sted vi sover, men et ordentlig hjem, sier hun. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ro og orden
Tom Risa sier at husordensregler er svært viktige å ha i bofellesskap.

– Det er ikke nødvendigvis slik at husordensreglene må være formulert av utleier – de interne reglene i kollektivet er ofte mye viktigere, ellers kan det lett bli gnisninger, mener han.

Med alminnelige krav til husordensregler – ro og orden – kommer man et stykke på vei med kollektivet. Dessuten bør man tenke gjennom hva slags type kollektiv man selv ønsker å bo i.

– Det er synd for den som vil ha et sosialt liv hjemme å få beskjed om at klokken 20 er det lights out , og at det bråker det for mye om du bruker kaffemaskinen om kvelden, synes Risa.

Det er heller ikke sikkert alle studentene i bofellesskapet har den samme studieplanen og eksamen til samme tid.

– Studerer du til viktige eksamener i sykepleie, vil du helst ikke at jusstudenten på rommet ved siden av lytter på Satyricon på høyt volum. Det kan bli veldig slitsomt, sier Risa. – Man bør finne en måte å regulere husordensreglene på som er hensiktsmessig for alle parter.

TAR ANSVAR: En forutsetning for et trivelig kollektiv er at alle rydder etter seg på fellesområdene som stue og kjøkken, mener Hanne Reitzel Bjerke (29). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Trivselsregler er nøkkelen
– Jeg vil si jeg har solid erfaring med å bo i kollektiv! sier Hanne Reitzel Bjerke (29). Hun har bodd i samme kollektiv i snart seks år og trives godt med boformen.

For 29-åringen begynte kollektivtilværelsen i studietiden. Hun har valgt å bli boende i kollektivet, selv om hun i dag jobber fulltid som pedagogisk veileder.

– Jeg har vært heldig med leieprisen og gjengen jeg bor med. Derfor holder jeg på rommet mitt til leiekontrakten vår går ut i juni neste år, og sparer så mye jeg kan til egen bolig, forteller Hanne.

Det har vært få utskiftninger av beboere i jentekollektivet på fem. Hanne tror dette henger sammen med at de alle har en felles forestilling om hvordan de vil ha det hjemme.

– Vi har vært opptatt av at leiligheten vi bor i, ikke bare skal være et sted vi sover, men et ordentlig hjem, sier hun. – Det er viktig for oss at vi som bor sammen, er på bølgelengde.

De få gangene de har trengt en ny innflytter, har de hatt intervjurunder på forhånd.

– Slik fikk vi luket ut dem som bare ønsket et rom å sove på, forklarer Hanne. – Vi trenger ikke å være bestevenner for å bo sammen, men vi må komme godt overens!

Hanne og medboerne følger klare trivselsregler i hverdagen.

– Det er helt greit å trekke seg tilbake på rommet sitt, men også å være i stua sammen med de andre. Vi bestemmer selv, men vi tar hensyn til hverandre når det gjelder døgnrytme, å holde det ryddig, å spørre om det er greit med besøk eller bruke badet – småting som gjør det lettere å få bofellesskapet til å fungere, sier Hanne.

VENNSKAPET RØK: Tiril Flom Melsom (29) har selv opplevd hvordan manglende rutiner kan ødelegge bofellesskapet. – I verste fall kan det føre til så stor konflikt at man ikke er venner lenger, sier hun. Foto: Privat

Dropper vennene sine i siste liten
Ifølge LBF er det flere måter å organisere et kollektiv overfor utleier på. En av de vanligste måtene er at én av beboerne står som leier på kontrakten.

– I slike tilfeller er leietakeren fremutleier overfor de øvrige leietakerne, forklarer advokat Tom Risa.

En annen vanlig måte som LBF ser mye av, er at alle leietakerne er parter i leieforholdet overfor utleier. Da er alle leietakerne solidarisk ansvarlige overfor utleieren.

– Solidarisk vil si at leietakerne er som de tre musketerer: én for alle, alle for én, sier Risa. – Dette høres i utgangspunktet fint ut, men når det kommer til stykket, innebærer det at alle har et økonomisk ansvar.

Risa eksemplifiserer med et vanlig forløp: Seks studenter tar en øl ved studiestart og bestemmer seg for å danne bokollektiv sammen. De finner en leilighet med seks soverom, kjøkken, stue og bad.

– Dette passer dem utmerket – men så er det ikke alltid sånn at alle er flinke til å betale husleien, sier Risa. – Kanskje blir én syk, noen får sykdom i familien, en tredje kommer ikke inn på studiet i riktig by, og en fjerde bestemmer seg kanskje for å bo et helt annet sted. Det kan være mange grunner til at man dropper vennene sine i siste liten.

Dersom fem av seks leietakere forsvinner av ulike grunner, kan utleieren fremdeles holde sistemann ansvarlig.

– Da er du ansvarlig for absolutt alt, forteller Risa, og føyer til at det slett ikke er sikkert at utleieren godtar fremleie til noen helt andre leietakere. – «Jeg aksepterte dere seks», kan vedkommende si, «jeg trenger ikke godta noen helt andre».

PÅ ROMMET: – Det er helt greit å trekke seg tilbake på rommet sitt, men også å være i stua sammen med de andre, sier Hanne Reitzel Bjerke (29) om kollektivtilværelsen. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

VASKEUKE: – Hos oss har vi hver vår vaskeuke, som innebærer å vaske leiligheten, gå ut med søpla og pante flasker, forteller Hanne Reitzel Bjerke (29) om kollektivet på fem. Denne uka var det hennes tur. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Hannes tips til kollektivtilværelsen

* Tenk godt gjennom hvem du flytter sammen med! Flytter du inn hos noen du ikke kjenner? Da bør dere møtes på forhånd og se om man kommer overens. 
* Hva ønsker du å få ut av det å bo i kollektiv? Tenk over om du vil bo i et kollektiv hvor det viktigste er å ha et sted å sove, eller om du vil bli kjent med dem du bor med og være litt sosial. 
* Ha en tydelig leiekontrakt, så ingen kan snike seg unna å betale husleien. 
* Snakk gjennom hvordan hverdagene deres vil se ut og avklar rutiner. Skal det for eksempel være greit å ha fest? Hvor lang tid i forveien må man eventuelt spørre om det passer? 
* Ha hver deres uke med faste oppgaver, som å vaske leiligheten, gå med pant og søppel, samt handle inn dopapir. 
* Ikke ta av hverandres mat i kjøleskapet uten å spørre!

Kilde: Hanne Reitzel Bjerke.

Har du angrerett?

Visste du at du kan ha angrerett på leieboligen din? Det er det mange leietakere som ikke er klare over.

– Det forutsetter at leieforholdet er inngått med en næringsdrivende utleier, digitalt med fjernsalg, og ikke fysisk sammen med utleier, understreker advokat Tom Risa i Leieboerforeningen. Mange studenter inngår nemlig leieavtaler i bokollektiv etter å kun ha sett boligannonsen på internett, fordi de skal flytte til en ny by.

– Mange utleiere er ikke profesjonelle og er knapt kjent med husleieloven, forteller Risa. – Utleier er nødt til å sende ut et angrerettsskjema, ellers er det tolv måneder som gjelder.

Dette betyr at du, dersom du har signert kontrakt uten å ha sett leiligheten eller rommet ditt i virkeligheten, kan benytte deg av angreretten din og trekke deg ut av leieforholdet tidligere enn avtalt.

MANGE FELLER: – Kollektiv er en veldig fin boform, men det er mange kollektivfeller man kan gå i, sier Tom Risa, fast advokat i Leieboerforeningen (LBF). Han mener klare husordensregler er grunnleggende for å styre unna de vanligste vanskelighetene. Foto: Leieboerforeningen.


Vær obs på bindingstid!

– En kjepphest hos meg er at du bør være oppmerksom på bindingstid, enten du bor i kollektiv eller leier på annet vis, dersom det står noe om det i leiekontrakten, sier advokat Tom Risa i Leieboerforeningen.

Bindingstid er noe mange studenter møter på som leietakere. Vanlige, tidsbestemte leiekontrakter har en minimums leietidsbestemmelse på tre år.

– Men i tillegg står det ofte at du har en bindingstid på ni måneder før du har lov å si opp med tre måneders varsel, påpeker Risa. – Det innebærer at du er bundet det første året, og det må du være klar over.

Dette betyr at du ikke kommer deg ut av leiekontrakten før etter minst ett år – en bestemmelse som kan bli kinkig om noe skjærer seg med studiene.

– Hva hvis du stryker på alle eksamener og finner ut at du må begynne på et annet studium i januar? spør Risa. – Mange studenter vil også ofte ha et halvt års studieopphold i utlandet.

Risa råder studenter til å inngå en skriftlig avtale med utleier som tilsier at du kan gå fra leiekontrakten dersom det skjer noe studierelatert.