På døren ut fra leiligheten til Amanda Villaruel (37) henger det en liten huskelapp: «Husk å ta med handlenett, tøyposer, drikkeflaska og kaffekopp». Handlenettene henger klare i gangen, de små tøyposene ligger lett tilgjengelige på kjøkkenet.

Allerede med disse enkle rutinene er mye plast spart.

Hvor bør du starte?
– Noen av vennene mine har spurt meg hva de kan gjøre, og da spør jeg dem alltid: «Hva er det du kaster mest av?» eller «Hvor har du dårligst samvittighet?»

Amanda Villaruel ler litt, og understreker at dette ikke handler om dårlig samvittighet og skam. Å ta en titt i søppeldunken kan likevel ofte gi deg en pekepinn på hvordan du enklest kan begrense ditt eget forbruk. Kanskje finnes det alternativer til det du kaster, som er laget for å vare?

Selv om hun alltid har sett på seg selv som miljøbevisst, forteller Amanda at hun fikk en vekker da hun begynte å studere miljø- og energirett.

– Plutselig ble det ganske tydelig at jeg ikke levde helt etter verdiene mine, ler hun. – Jeg hadde fortsatt et høyt forbruk. Det var da jeg tok mer tak i det, for å redusere det på alle områder.

Bytt ut plasten
Noe av det første Amanda gjorde, var å prøve å handle mest mulig i løsvekt.

– Jeg fant noen butikker som selger omtrent alt i løsvekt. Jeg hadde med meg små tøyposer og handlet der. Der fant jeg alt av grønnsaker, og noen selger også tørrvarer som mel, popkorn og pasta i løsvekt, forteller hun.

– Jeg byttet også ut plastfolie med bivokspapir. Dette er bomullsstoff innsatt med bivoks, treharpiks og jojobaolje, som kan brukes mange ganger. Du bruker varmen fra hendene dine til å forme det rundt det du vil pakke inn, forklarer hun.

Noen steder kan du få kjøpt ferdig bivokspapir, men Amanda synes det er både gøy og enkelt å lage det selv.

– Når disse tingene hadde blitt rutine, gikk jeg videre til andre ting. Jeg byttet ut plasttannbørsten med en av bambus, og hadde med meg flerbruksbestikk og flerbrukskopp når jeg var ute. Det blir jo litt takeaway når man er på farten, men disse tingene kan begrense avfallsmengden.

«Less waste»
– I 2015 prøvde jeg å leve helt uten plast i én måned for å se hvordan det var, og klarte uten problemer å mer enn halvere plastavfallet, forteller Amanda.

– Men da skjønte jeg jo også hvor vanskelig det er å leve helt plastfritt. Når du kommer i matbutikken, er jo nesten alt pakket inn i plastemballasje.

Å leve mer miljøvennlig vil derfor ofte handle om en livsstil med «less waste» (mindre avfall), heller enn trenden «zero waste» (ikke noe avfall), tror hun.

– Jeg har kompost, dyrker en del egne grønnsaker og lager såpe innimellom, men jeg bruker jo fortsatt plast. Det tok det tid å akseptere, men nå gjør jeg det med god samvittighet. All plast er ikke i seg selv et problem, men når mange har et ukritisk forhold til plast, særlig engangsplast, hoper avfallet seg opp. For å få ned forbruket må vi ha et bevisst forhold til hva som er nødvendig plastbruk.

Med et ønske om å gjøre mer miljøvennlige produkter lettere tilgjengelig for folk, startet Amanda og to venner en økologisk nettbutikk i 2017. Her selger de først og fremst flerbruksprodukter og mer miljøvennlige forbruksvarer.

– Men en grønn livsstil handler om mer enn å kjøpe mer miljøvennlige ting. Det handler om å kjøpe mindre, og bruke det man allerede har. Det handler om å innføre gode, gjennomførbare vaner, ikke å snu hele livsstilen på hodet på én gang, sier hun.

Et delt ansvar
Nordmenns personlige konsum ligger på andreplass i Europa, ifølge SSB. Hvordan kan det ha seg at forbruket og avfallet vårt fortsetter å øke, selv om mange nordmenn tilsynelatende har et stort klimaengasjement?

– Det handler ikke bare om hva vi som forbrukere kan gjøre. På mange områder ligger ikke forholdene til rette for at man i det hele tatt kan ta bærekraftige valg, mener Anne Kari Garberg, kommunikasjonssjef i Framtiden i våre hender.

– Én utfordring er at mange produkter vi kjøper, ikke er laget for å vare lenge, eller sånn at de kan repareres. Bruk og kast er standarden for mange store produsenter.

Selv om forbrukerne kan ta bevisste valg, mener Garberg at det i langt større grad må legges til rette for at det blir lettere å reparere enn å kjøpe nytt.

– Norge har en ambisjon om å gå foran på veien fra en bruk-og-kast-økonomi til en sirkulærøkonomi. Dette er først og fremst et politisk ansvar, sier hun.

Jo enklere, jo bedre
Amanda Villaruel legger til at også produsentene har et ansvar for hva som skjer med avfallet vårt, ved å gjøre det enkelt for oss å kildesortere.

– Også kildesortering kan jo bli vanskelig dersom informasjonen ikke er pålitelig. Så produsentene må gjøre en mye bedre jobb med å merke varene sine. Blir det for komplisert, orker folk kanskje ikke.

Amanda forteller at hun gjerne sjekker sortere.no hvis hun er i tvil om hvor noe skal kastes, og som regel finner svaret der.

– Men flerbruksting er det beste uansett, så man rett og slett kaster mindre, sier hun.

Hun viser oss gjenbrukbare ziplock-poser i silikon, tette matbokser i rustfritt stål og en oppvaskbørste i tre. Alle disse gjenstandene kan erstatte de vanlige plastalternativene vi har på et kjøkken.

Men det er ikke bare på kjøkkenet vi produserer avfall. På badet kan såpestykker erstatte såpen i plastflasker, og sanitærprodukter til engangsbruk kan byttes ut med en menskopp eller gjenbrukbare bind.

– Grelt forbruk 

Anne Kari Garberg forteller at forbruket vårt ikke lenger øker så fort som det har gjort før, men at det allikevel er langt fra bærekraftig.

– Undersøkelser Framtiden i våre hender har gjort, viser at forbruket vårt flater forsiktig ut på en del områder, men det flater ut på et nivå som er langt over det planeten vår tåler. Dersom alle skulle hatt det samme forbruket som nordmenn, hadde vi trengt 3,4 jordkloder, forteller hun.

– I et solidaritetsperspektiv er forbruket vårt enda grellere. Millioner av mennesker lever i fattigdom i verden i dag. I motsetning til oss trenger de faktisk å øke forbruket sitt, med de økte utslippene det vil medføre. Jeg tror ikke nordmenn reflekterer over hvordan vår overflod på mange måter går på bekostning av andres muligheter.

Garberg er allikevel helt enig i at små steg i riktig retning er bedre enn store endringer man kanskje ikke klarer å opprettholde.

Dugnad
Amanda Villaruel håper folk kan støtte hverandre i de små og store tingene, og ikke miste troen på sitt eget bidrag i den store sammenhengen.

– Vi ønsker jo at flest mulig skal ha bidra i denne klimadugnaden, og da må vi møte folk der de er. Gi informasjon uten å ta fram pekefingeren, sier hun.

Hun er overbevist om at det vi gjør som enkeltpersoner, påvirker folk rundt oss, bevisst eller ubevisst.

–Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, så begynn med den ene lille tingen som du ønsker å gjøre. Gjør det bra, vær stolt av det, og fortell det til vennene dine. Jo flere vi er, desto mindre vil vi kjenne på maktesløsheten. Jeg tror at det spiller en rolle.

15 tips for et lavere forbruk

Nivå 1: 
* Kildesorter. Sjekk sortere.no om du er i tvil. 
* Kast mindre mat. Se, lukt smak, og frys ned alt du tror du ikke rekker å spise opp. Ha oversikt over innholdet i fryseren. 
* Ha alltid med handlenett og små tøyposer til grønnsaker når du skal på butikken. 
* Ha med deg egen kaffekopp, vannflaske, flerbruksbestikk og flerbrukssugerør når du er på farten. Visste du at mange kafeer gir deg rabatt om du har med egen kopp? 
* Bytt ut plasttannbørsten med en av bambus. 
Nivå 2: 
* Sjekk bruktmarkedet før du kjøper noe nytt. Klær, møbler, ting og tang kan ofte være tilgjengelig i nærheten. 
* Bruk en vaskepose som samler opp mikroplasten fra klærne dine. Visste du at klesvask alene årlig sender en halv million tonn(!) mikroplast rett ut i havet? 
* Kjøttfri mandag. Én dag uten kjøtt i uka gjør en forskjell! 
* Kjøp en menskopp (hvis du trenger sånt). Bedre for både miljøet, lommeboka og underlivet. Trippel vinn! 
Nivå 3: 
* Lag hjemmelaget bivokspapir. Dette tar kun en time å lage, og du slipper å bruke plastfolie. 
* Lag hjemmelaget såpe, sjampo og rengjøringsprodukter. Kanskje du kan invitere kohortvennene dine på såpeverksted? 
* Plant egne grønnsaker. Fordel: Bedre smak, ingen plast. Ulempe: Du må ha minst to-tre grønne fingre. 
* Ha et stort sett plantebasert kosthold. Tiden da man trodde vegansk mat betydde mangelsykdommer, er over. 
* Utfordre vennene dine til å begrense sitt forbruk. Men husk: Vis forståelse og tålmodighet!