STRIKKEGLEDE: Christiane Ødegård (t.v.) strikker for andre som en hyggelig hobby. I tillegg har hun startet en abonnementstjeneste for garn sammen med venninnen Vår Synnøve Johansson (t.h.) Foto: Privat

Slik får Christiane (25) ekstrainntekter fra strikkehobbyen

Skrevet av Kjersti Busterud / NTB
18.04.2021 10:00

Mens noen knapt kan legge opp en maske, kan andre ikke la strikkepinnene ligge. For strikkerne kan det bety inntekter, blant annet via en dedikert nettplattform.

– Det er veldig kjekt å strikke på bestilling. Folk som ikke kan strikke selv blir veldig glade for det man lager, sier Christiane Ødegård (25).

Hun lærte å strikke av bestemoren som liten, og har strikket nesten hele livet. For drøyt fem år siden ble hun bitt av strikkebasillen for alvor.

– Det startet med skappelgenseren, og så ballet det bare på seg, forteller hun.

For to år siden begynte hun å dele strikkeinspirasjon på Instagram.

– Jeg fikk noen forespørsler om å strikke plagg for andre der, og oppdaget Woolit for et år siden, forteller hun.

Plattformen Woolit.no formidler kontakt mellom strikkere og dem som ønsker seg et strikkeplagg.

– Jeg strikker hele tiden, og da blir klesskapet fort fullt, så det er fint å kunne strikke litt for andre. Men det er mer jobb, så jeg tar noen pauser innimellom. Når jeg strikker til meg selv kan jeg ta noen snarveier, det går ikke når jeg strikker på oppdrag, sier hun.

GRÜNDERE: Lars Barlindhaug og Cathrine Løland er to av de fire som står bak strikkeplattformen Woolit. Her er de kledd i gensere strikket for den norske designeren Malin Molden. Foto: Malin Molden

Fant en nisje
Selv om Ødegård får betalt for strikkeoppdragene, ser hun på det å strikke på bestilling bare som en hobby. I stedet har hun funnet en annen strikkenisje som hun har som jobb ved siden av vernepleierstudiene:

[annonse]
– I fjor opprettet jeg og en venninne Knittersbox, som er en abonnementstjeneste hvor man får tilsendt en boks med garn, oppskrifter, strikketips og strikketilbehør. Vi har også en boks med garn vi har farget for hånd selv. Det har blitt så populært at vi har kunnet si opp jobbene våre for å satse på fulltid, forteller hun.

SYGLAD: Maja T. Berg syr klær på bestilling som en hobby. Her iført selvsydd antrekk. Foto: Privat

Tilbyr strikk på nett
Ødegård er ikke alene om å strikke til andre. Både i ulike Facebook-grupper og på nettsteder som Finn.no og Epla.no tilbyr enkeltpersoner både søm og strikking på bestilling.

For rundt tre år siden så fire gründere potensialet i dette markedet, og startet plattformen Woolit.no. Plattformen kobler erfarne strikkere med kunder som vil ha håndstrikkede plagg.

– Man tenker at i Norge har alle noen som kan strikke for seg, men slik er det ikke, sier daglig leder i Woolit, Cathrine Løland.

Samtidig er det mange som strikker så mye at det blir flere plagg av det enn slekt og venner har bruk for.

– De som strikker for oss, er folk som «må» strikke. Garn er dyrt, så ved å strikke for andre kan de gjøre en dyr hobby til en hyggelig ekstrainntekt, sier hun.

Foreløpig har Woolit knyttet til seg rundt tusen strikkekyndige.

– Å få tak i strikkere viste seg å være forholdsvis enkelt, men å få tak i de virkelige gode og å bygge tillit over tid har vært et mer langsiktig arbeid. Det er stor forskjell på å strikke for venner og kjente, og å strikke på bestilling for kunder, som forventer seg et produkt ganske raskt. Derfor har vi lagt mye arbeid i å sikre at strikkerne vet hva de går til, og bevisstgjøre dem om at de ikke bare får en rolle som strikker, men også som en god kundebehandler, forteller Løland.

HOBBY: Christiane Ødegård har delt strikkeinspirasjon på Instagram-kontoen @christianeelene_ i to år, og har også mottatt forespørsler om strikking på bestilling der. Foto: Privat

HURTIGSTRIKK: Cathrine Løland er daglig leder i Woolit, og opplyser at strikkerne i snitt bruker tolv dager på et oppdrag. Foto: Privat

Strikkefrelst bestemor
En av dem som strikker mer enn nærmeste krets har bruk for, er Pia Jørgensen (57).

– Jeg er strikkoman, jeg må ha noe i fingrene. Jeg strikker fordi jeg synes det er kjempegøy, og ved å strikke for andre slipper jeg å bruke masse penger på hobbyen min, sier hun.

Hun har alltid strikket for andre, enten det er til barnebarna eller til kunder i garnbutikken hun jobber i. For to år siden begynte hun også å strikke for Woolit.

– Jeg strikker et par gensere i måneden, og har hatt mange morsomme oppdrag. Jeg har blant annet strikket gensere for Hennig-Olsen Is og Polarbrød, og for designer Malin Molden. Jeg har strikket plagg til kunder i USA, og nå holder jeg på med en genser som skal til England, forteller hun.

STRIKKEBØLGE: Stadig flere unge kvinner strikker, ifølge Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Koronapandemien har gitt strikkebølgen ytterligere fart. Foto: Shutterstock

BARNEKLÆR: Ikke alle strikker til barna selv. Disse er laget på oppdrag av Pia Jørgensen. Foto: Privat

Genser på to uker
Løland i Woolit opplyser at prisen på en genser ligger på rundt 2000–2500 kroner, men prisen avhenger selvfølgelig av hvor komplisert strikkeprosjektet er.

Bestselgerne er mønstre fra kjente merker som Camilla Pihl Strikk og Skappel.

– Det går også mye i kofter og tilbehør til folk med ønsker om noe helt spesielt. Vi har også stadig flere bedriftsoppdrag, forteller hun.

Noen kunder lager sine egne design, eller man kan få en designer på plattformen til å lage noe for seg.

Strikkerne bruker i snitt 12 dager på et oppdrag.

– For å sikre at ting blir levert raskt, kan en strikker maks ha tre oppdrag samtidig, forteller Løland.

Kommunikasjonen mellom strikker og kunde foregår på chat, og dialog underveis er med på å sikre at mål og farger blir slik kunden ønsker. Hvis kunden har tilbakemeldinger på ting som må ordnes, retter strikkeren opp i dette.

Dersom det er noe som ikke lar seg løse, melder Woolit seg på og er med på å finne en løsning, sier Løland.

Betalingen skjer via en sikker betalingsløsning.

ULLVOTTER: Et lite utvalg ullvotter strikket av Christiane Ødegård. Foto: Privat

FIRMAGENSER: Pia Jørgensen har strikket denne genseren på oppdrag fra Hennig-Olsen Is. Foto: Privat

Skreddersøm på Instagram
Det er ikke bare strikkerne som bruker det kreative overskuddet til å lage plagg for andre. Maja T. Berg (34) har sydd klær på bestilling under navnet Mint & Mynte siden 2016.

– Jeg begynte å sy i 2015 da jeg var i permisjon med mitt andre barn. Jeg syntes det var veldig gøy, og ble fort hektet. I starten sydde jeg bare til meg selv og egne barn, men jeg begynte ganske fort å selge til andre også. Det er kjekt å ha mulighet til å sy litt på bestilling, sier hun.

Hun syr mest barneklær, men også litt til voksne. De fleste plaggene selger hun via Instagram-kontoen @mintogmynte, men noe selges også via hjemmesiden.

– Det er veldig mange som er på Instagram, og som både selger og viser fram det de har laget. Sying har blitt veldig populært, sier hun, og nevner NRK-programmet «Symesterskapet» som en av årsakene.

DESIGN: Via Woolit har Pia Jørgensen strikket gensere på oppdrag fra designer Malin Molden. Foto: Estera Johnsrud

Nær halvparten strikker

I en undersøkelse gjennomført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO i 2016, svarte 43 prosent av kvinnene at de hadde strikket eller laget klær og andre produkter av ull det siste året. Kun 4 prosent av mennene oppga det samme.

Studien viste også at bruk av ull er utbredt i hele befolkningen. I vintermåneden februar var det 31 prosent av kvinnene som brukte ullklær hver dag, mot 16 prosent av mennene. Jo høyere inntekt, desto mer ullbruk.

Ifølge studien var interessen for strikking og hjemmeproduksjon av plagg stigende i den norske befolkningen, spesielt blant yngre kvinner.

Mye tyder på at koronapandemien har økt nordmenns strikkeiver ytterligere. Siden mars 2020 har mange garnbutikker meldt om markant salgsøkning, ifølge NRK.

Langt færre syr selv. I en SIFO-undersøkelse fra 2017 svarte 10 prosent av kvinnene og 1 prosent av mennene at de hadde sydd nye klær i løpet av året. 68 prosent av kvinnene og 35 prosent av mennene oppga at de hadde sydd i en knapp, mens 63 prosent av kvinnene og 20 prosent av mennene hadde reparert en ødelagt søm.

FESTDRAKT: Maja T. Berg har sydd klær for andre under navnet Mint & Mynte siden 2016, både til barn og voksne. Foto: Privat

VILLMARKSGENSER: Norsk strikk er populært i utlandet. Woolit har sendt villmarksgensere helt til Beijing. Foto: Woolit

HÅNDLAGET: Christiane Ødegård både strikker for hånd og håndfarger garn selv. Foto: Privat