LIVE FRA STUA: – Jeg føler at jeg er min egen regissør, og at jeg er på direktesending flere timer om dagen, sier student Rebekka Ravn (30). Det siste året har hun tilbrakt flere hundretalls timer i videosamtale. Foto: Terje Bendiksby / NTB Tema

Skjermsliten? Du er ikke alene

Skrevet av NTB
14.05.2021 16:15

Rebekka (30) blir utslitt av alle skjermmøtene. Nå har forskere funnet ut hvorfor.

Klokken har knapt blitt halv ni om morgenen når Rebekka Ravn (30) åpner Zoom-programmet på PC-en. Nå venter det første av dagens mange videomøter.

Hun skulle egentlig ha vært i Göteborg nå – men pandemien har snudd opp ned på studiehverdagen. Mastergradsstudiene i statsvitenskap har blitt heldigitale.

– Det ble enda vanskeligere å bli kjent med folk på et nytt sted når nesten ingen var på campus, forteller Rebekka, som tilbrakte høsten og deler av våren i den svenske byen.

Det ble en ensom tid i Göteborg – og timene foran videobaserte forelesninger tok på:

– Det skjedde flere ganger at jeg var så sliten at jeg endte opp med å drikke meg småfull alene om kvelden, ler Rebekka.

Den digitale hverdagen er tung for mange, og hun er ikke alene om å føle seg utmattet. Begrepet «Zoom fatigue» har blitt en gjenkjennbar tilstand med belegg i forskning.

– Videokonferanser er nyttige for ekstern kommunikasjon, men bare fordi du kan bruke video, betyr ikke det at du må, mener professor Jeremy Bailenson. Han er direktør for og grunnlegger av Virtual Human Interaction Lab (VHIL) på Stanford University i USA, og har forsket på hva det er ved videokonferansene som tærer på kropp og sinn.

«ZOOM FATIGUE»: Professor Jeremy Bailenson ved Stanford University har forsket på hva det er med videosamtaler som sliter oss ut – og har forslag til hvordan vi kan gjøre den digitale hverdagen mindre belastende for oss selv. Foto: Strivr

Fire årsaker til utmattelse
Ifølge Bailensons forskning er det fire hovedgrunner til at videosamtalene sliter oss ut. Én av dem er at vi kommer for tett på for mange ansikter.

[annonse]
– Store fjes signaliserer situasjoner som mer intense enn de egentlig er, sier Asle Hoffart, forsker og spesialist i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. – Dette vekker automatisk «på vakt-holdninger» og kroppslige reaksjoner, noe som tar psykisk energi fra oss.

Ved fysisk samvær går kommunikasjonen smidig for seg. Over video er den kognitive belastningen mye større – en annen grunn til at mange føler seg segneferdige når arbeidsdagen er over.

– Til vanlig tolker vi kroppssignaler helt ubevisst og tilpasser oss hverandre. Over videosamtale får vi færre og mer unaturlige signaler fra dem vi snakker med, forklarer Hoffart. – Signalene kan ikke tolkes automatisk, så vi må anstrenge oss på en annen måte enn vanlig.

En annen frustrert student som er passe lei videomøter, er Grace Tabea Tenga (27). Hun studerer psykologi og var halvveis i studieløpet da pandemien brøt ut.

– Etter Zoom-møter blir jeg helt utmattet. Det er den beste beskrivelsen av det: skikkelig sliten, forteller Grace. Hun kjenner seg godt igjen i det Hoffart beskriver:

– Det er noe med kommunikasjonen, å gi og ta – man får ikke den flyten man vanligvis får i en samtale, sier hun. – I fysiske samtaler kan vi delta med hele oss! Under forelesninger på Zoom, hvor det er én som snakker hele tiden, får vi ikke det samme påfyllet av energi.

ANSTRENGENDE: – Over videosamtale får vi færre og mer unaturlige signaler fra dem vi snakker med og må anstrenge oss for å kommunisere, sier Asle Hoffart, forsker og spesialist i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo

På direktesending hele dagen
En tredje utmattende faktor er å konstant se seg selv på video under møtene.

– Det er fryktelig slitsomt, medgir Rebekka Ravn. – Jeg har ikke noe avslappet forhold til eget utseende fra før av, så jeg skulle gjerne ha sluppet å se på meg selv hele tiden.

Bailenson mener at vi blir mer selvkritiske ved å se mye på oss selv. Mange av oss gjør nettopp dette i flere timer i nettmøter hver dag.

– Det er som å ha et lite speil foran seg hele tiden, sier Grace Tabea Tenga. – Man må konsentrere seg på en helt annen måte når man vet at folk ser en.

Ifølge Bailenson viser forskning at å se deg selv i et speil har negative følelsesmessige konsekvenser. Han mener det er helt unaturlig for oss å skulle se på oss selv slik vi gjør via Zoom og lignende videoplattformer.

– Tenk om noen, i den virkelige verden, fulgte deg rundt med et speil hele tiden – slik at du så deg selv i speilet mens du snakket med folk, tok avgjørelser og ga og fikk tilbakemeldinger. Det ville vært galskap! Ingen ville vurdert noe sånt, sier Bailenson.

– Jeg føler at jeg er min egen regissør, og at jeg er på direktesending flere timer om dagen, sier Rebekka. – Du skal monitorere dine egne ansiktsuttrykk og passe på at du ser entusiastisk, positiv og engasjert ut – samtidig som du skal lese de andres ansikter, bidra til at stemningen er god og høre hva som blir sagt.

SMILER AV DET HELE: – Jeg har flere ganger vært så sliten at jeg har tatt meg litt for mange glass rødvin etter jobb, ler masterstudent Rebekka Ravn (30). Selv om den digitale hjemmekontortilværelsen frustrerer henne, ser hun de positive sidene ved videokonferansene. Foto: Terje Bendiksby / NTB Foto: Terje Bendiksby / NTB Tema

– Jobben har flyttet inn hjemme
En fjerde årsak er at videomøtene reduserer den sosiale mobiliteten vår. Mens fysiske møter gjør det mulig for oss å bevege oss rundt mens vi snakker, har videokonferansene et begrenset synsfelt som krever at vi stort sett må holde oss rolige på samme sted.

– Det begrenser oss fysisk på en helt unaturlig måte. Forskning viser at folk presterer bedre kognitivt når de får bevege seg, forteller Bailenson.

Asle Hoffart har forsket på angst og ensomhet under pandemien. Han mener en viktig årsak til Zoom-utmattelse er det man går glipp av når man ikke er fysisk på jobben:

– Avkobling ved småprat med kolleger, godartet mobbing av hverandre, sladder over en kaffekopp, latter og moro og følelsen av samhørighet, ramser han opp, – alt dette gir psykisk energi til neste møte.

Dette går Rebekka Ravn god for. Dessuten opplever hun å kjenne på dårlig samvittighet når hun tar seg pauser på hjemmekontoret.

– Når man tar seg en kaffe med kolleger på jobb, tenker man ikke på dette som tapt arbeidstid, eksemplifiserer hun. – For hver pause jeg tar hjemme, føler jeg at jeg er ineffektiv og at jeg ikke har jobbet nok til å avslutte dagen klokka fem. Du får aldri helt fri, fordi jobben har flyttet inn i leiligheten din.

ANSIKTER: Store fjes på skjermen signaliserer situasjoner som mer intense enn de egentlig er, noe som tærer på energinivået vårt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB

Zoom har fordeler også
Rebekka Ravn ser fram til fysiske møter, kaffepauser med andre og mindre skjermtid. Likevel ser hun at digitale plattformer som Zoom har vist seg å være en kjempefordel gjennom koronakrisen.

– Da pandemien kom, lurte vi på om verdensøkonomien kom til å krasje – og på om vi kom til å klare den digitale overgangen, minner hun om. – Det har de aller fleste klart, og produktiviteten har ikke gått ned, selv om den kanskje har gått utover folks mentale helse.

Rebekka tror og håper at vi kan dra nytte av teknologien også når pandemien er over.

– Nå har vi sett at folk klarer å jobbe fra forskjellige steder og utenfor ni-til-fem-rammene. Hjemmekontoret har gitt oss mer personlig autonomi og en fleksibilitet som kan hjelpe barnefamilier ut av tidsklemma og få ned sykefraværet, tror hun.

Grace Tabea Tenga understreker at det er mange fordeler med videokonferanser. Hun føler seg heldig som kan holde studiene gående uten å sette dem på vent. Dessuten har studentforeningen hun er med i, kunnet invitere gjester fra utlandet inn i panelsamtaler – gjester som aldri ville hatt mulighet til å delta ellers.

– Det åpner noen dører, og lukker andre. Zoom er en god midlertidig løsning, men det funker ikke i lengden, mener Grace. – Det blir som med munnbind: bra å bruke, men det blir deilig når det er over!

PAUSE: Å ta en kaffepause med medstudenter eller kolleger gir ikke dårlig samvittighet, slik som pausene hjemme kan gjøre, mener Rebekka Ravn. Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB

Professor Bailensons råd for redusert «Zoom fatigue»

1. Unngå fullskjerm-modus, slik at ansiktene på skjermen blir minimert. Da unngår du intensiteten i å ha mange, store fjes tett på deg gjennom hele samtalen.

2. Bruk «hide self-view»-knappen ved å høyreklikke på ditt eget bilde – så slipper du å se deg selv hele tiden.

3. Skaff deg et eksternt tastatur, så du kan sitte lenger unna dataskjermen. Et eksternt kamera montert på avstand kan gjøre det mer naturlig for deg å ta notater, gestikulere og gjøre andre småting du ville gjort under et fysisk møte.

4. Gi deg selv en videopause (en pause hvor du kun lytter, uten kamera) under lange møtedager! – Ikke bare får du et avbrekk fra å være verbalt aktiv, du gir også kroppen en pause fra sosialt meningsløse bevegelser, sier Bailenson.

Kilde: Jeremy Bailenson: «Nonverbal Overload: A Theoretical Argument for the Causes of Zoom Fatigue», publisert i Technology, Mind and Behavior.

SKJERMSLITEN: – Etter Zoom-møter blir jeg helt utmattet. Det er den beste beskrivelsen av det: skikkelig sliten, forteller Grace Tabea Tenga (27). Studiehverdagen hennes har stort sett vært digital det siste året. Foto: Privat