SPILLEKLAR: Det er slik vi er vant til å se han. Godt plassert ved orgelet.

Siste kveld på orgelkrakken

Skrevet av Ann Kristin Andreassen
28.11.2015 06:33 - OPPDATERT 28.11.2015 07:33

KARMØY: Etter åtte år på orgelkrakken i Torvastad kirke går kantor/organist Nils Einar Helland av som pensjonist. Han er klar for den nye tilværelsen, men han legger ikke skjul på at han synes det er vemodig.

– Jeg har hatt åtte veldig kjekke og fine år her. Klart det er vemodig, men når helsen buttet imot visste jeg at jeg måtte slutte snart. Jeg hadde håpet å bli litt lenger, men nå kjenner jeg at jeg må gi meg.

Helland har i 50 år hatt den revmatiske sykdommen Bekhterev som først og fremst angriper bekkenledd og de små leddene i ryggsøylen. Da han var 26 år gammel, fikk han satt inn hofteproteser.

– Det var ikke vanlig når du var så ung. Sykdommen har begrenset meg veldig. Jeg har aldri hatt mer enn en 50 prosent stilling. Jeg har hatt dårlige perioder og vært noe sykemeldt, blant annet på grunn av depresjon. Jeg var ganske langt nede en periode, men jeg kom meg over det.

Veldig privilegert

Opprinnelig er organisten fra Fana, men er bosatt på Vormedal. Han er utdannet lærer og har tatt kirkemusikkutdanning på konservatoriumet i Stavanger (i dag Rogaland Musikkonservatorium). I ni år var han organist i Norheim menighet, men hoppet av musikeryrket fordi det ble for hardt. Elever ved Karmøy kulturskole har også hatt gleden av å ha han som pianolærer da han var ansatt der fra 1992-1994. I tillegg har Helland jobbet ved Karmøy folkebibliotek i Kopervik.

– Jeg trodde ikke jeg kunne jobbe som organist mer, men så kom muligheten igjen i 2007 da det ble utlyst stilling i Torvastad kirke som kantor/organist. Jeg sendte inn søknad og ble ansatt. Jeg har måttet klype meg selv i armen flere ganger. Jeg føler meg veldig privilegert.

– Har du vurdert å slutte før du ble pensjonist?

– Ja, mange ganger. Jeg fikk beskjed fra legen min for 20 år siden at jeg kom til å bli 100 prosent uføretrygdet. Det ville jeg ikke skulle skje, og ville prøve å bruke restkapasiteten min. Nå føler jeg at jeg har gjort det, og jeg synes jeg skal ha litt helse igjen. Jeg har vippet hele tiden: Er det nå jeg skal gi meg, eller skal jeg prøve litt til? Jeg tenkte på det i høst også, men så ble jeg mer og mer fortrolig med at jeg ikke klarer mer. Jeg blir 66 år neste år, og jeg kan ikke tyne resten ut av sitronen. Det må være litt saft igjen.

Glede og sorg

Minner er det mange av, og mye har gjort inntrykk gjennom årenes løp. Som organist møter han folk både i glede og sorg.

– Jeg er med i en del begravelser, og det har vært veldig sterkt. Jeg husker godt da to ungdommer kjørte seg ihjel på Karmøy. Kirken var stappfull av ungdommer. Det berørte meg. Så kan det gå fra en trist begravelse til en fantastisk vielse dagen etterpå. Man er virkelig til stede i folks merkedager.

– Hva kommer du til å savne?

– Jeg kommer til å savne å få lov til å spille menighetssang og samarbeide med de flinke folkene her lokalt. Det er så mange dyktige mennesker på Torvastad. Det har vært en stor glede å få spille her. Jeg har opplevd god respons.

Selv om han gir seg nå, så betyr ikke det at han blir arbeidsledig med det første. Kirken har allerede gitt signaler om at de vil bruke han til ulike sammenhenger. Samtidig besøker han Norheim bu- og behandlingshjem og Storesund bu- og behandlingshjem hver måned hvor han synger salmer sammen med de eldre.

– Dette gir meg utrolig mye. Jeg ser hvor takknemlige de blir.

– Hva gjør musikken med deg?

– Musikken treffer noe av det innerste hos meg. Jeg får kontakt med følelsene mine, men musikken skaper også en kontakt hos tilhørerne, spesielt hos de eldre som synger gamle sanger de lærte som barn. Tenk hvordan en gudstjeneste i kirken hadde vært uten musikk. Nesten verre enn et bilde uten farger.

Slektsforskning

Litt mer tid får han likevel til overs når han trer inn i pensjonistenes rekker. Nå skal han slappe litt mer av med lesing, musikk og spilling. Han har også planer om å starte med litt slektsforskning.

– Jeg hadde en mormor og en morfar som jeg ikke vet så mye om. Det er masse rundt dem jeg har lyst å undersøke.

Men først venter salmekvelden i Torvastad kirke som finner sted førstkommende søndag. Dette blir Hellands avslutningskveld. Temaet denne søndagen er «Pilgrimens vandring mot målet» et tema Helland selv kan kjenne seg igjen i.

– Salmene handler om å vandre og det å nå et mål. Jeg har også nådd et mål med arbeidet i menigheten her og i mitt yrkesaktive liv. Vi er alle vandrere.

På salmekvelen deltar følgende sangsolister: Anita Grønningen, Alise Tjelta Haaland, Elin Sofia Lotsberg, Ingrid Elisabeth Berg Tobiassen (sang og orgel), Kari S.Troland, Marlen Tjøsvoll, Martha Synnøve Håkonsen og Åshild Lunde. I tillegg deltar øvrige instrumentalister: Arnfred Lunde (fiolin), Synnøve Bårdsen Lindanger (kornett), Elisabet V. Helland (blokkfløyte) og Nils Einar Helland (piano).

Les mer om:

Karmoynytt