Dag-Helge Rønnevik.

«Politikerne i Karmøy har for dårlig kontakt med innbyggerne sine»

Skrevet av Dag-Helge Rønnevik
28.08.2020 14:30 - OPPDATERT 28.08.2020 15:27

Mangelfull involvering av innbyggerne kan forklare det høye konfliktnivået vi ser i sak etter sak i Karmøy kommune. Tall bekrefter at det er for stor avstand mellom politikerne og innbyggerne.

LESERINNLEGG: Vi ser det gang etter gang: Politiske vedtak i Karmøy kommune skaper støy og høyt konfliktnivå, både i befolkningen og blant politikerne. Resultatet er ofte utmattende diskusjoner om hvor bygg og funksjoner skal plasseres. Om en leser kommentarfeltene i saker som handler om nedlegging av skoler, plassering av sykehjem eller diskusjonen om fastlandet, så er det én ting som går igjen: Innbyggere i Karmøy beskriver en opplevelse av å ikke bli hørt eller sett av politikerne. 

Det er to stikkord som kan være veien ut av elendigheten for Karmøy: 

  1. Innbyggermedvirkning
  2. Nærdemokrati

Karmøy har lav politikertetthet

I Stortingsmeldingen "Eit sterkt lokaldemokrati" fra 2008 står det: "Lokalpolitikarane sin kjennskap til innbyggjarane sine behov og ønske gjev gode føresetnader for å prioritera ressursane i samsvar med innbyggjarane sine preferanser og i samsvar med lokale tilhøve". Spørsmålet blir da: Hvor sterkt er egentlig lokaldemokratiet i Karmøy? Har politikerne god nok kjennskap til innbyggerne sine behov og ønsker? 

Spesielt i store kommuner hvor antallet innbyggere per folkevalgt er stort, kan det være utfordrende å få til tilstrekkelig dialog mellom folk og folkevalgte. Flere undersøkelser, blant annet KS’ Lokaldemokratiundersøkelse fra 2010 viser at befolkingen i små kommuner er mer fornøyd med de folkevalgtes evne til å lytte og til å ta hensyn til folks innspill, og dette kan være et uttrykk for at dialogen rett og slett er mer omfattende fordi forholdstallet mellom politikere og innbyggere er lavere. Dette er omtalt i et notat fra forskningsinstitusjonen NIBR i 2014. 

Om vi ser på dette forholdstallet for kommuner i vår region (figur 1), så kommer Karmøy dårligst ut med hele 938 innbyggere på hver at de 45 politikerne i kommunestyret. De har med det nesten 3-4 ganger så mange innbyggere «å ta seg av» som kollegene i Tysvær og Sveio. Til og med Haugesund, som er en langt mer samlet kommune geografisk, kommer ut med et langt lavere tall enn Karmøy. 

Figur 1: Denne figuren viser antall innbyggere per kommunestyrerepresentant i Karmøy og andre kommuner i vår region. Tallene er hentet fra Wikipedia (folketall) og kommunenes hjemmesider (antall kommunestyrerepresentanter).

Om vi i tillegg ser på fordelingen av politikere internt i Karmøy, så forverres situasjonen for størsteparten av kommunen, mens sone 2 (Åkra, Sevland, Veavågen) kommer betraktelig bedre ut av det med sine 16 kommunestyrerepresentanter og 672 innbyggere per politiker. Det er grunn til å tro at dette også påvirker innbyggernes mulighet til å bli hørt og komme i dialog med lokalpolitikerne, og at det kan ha noe å si for politiske prioriteringer og fordeling av ressurser.

Tabell 1: Tabellen viser fordeling av politikere internt i Karmøy kommune. Folketall for sonene er hentet fra kommuneplanen og er fra 2013. Fordeling av politikere er hentet fra kommunens nettside og gjelder for perioden 2019-2022.

* Snittet blir lavere enn 938 pga. det er brukt folketall på sonenivå fra 2013.

Modell for nærdemokrati kan redusere avstanden

Store kommuner får nødvendigvis et høyt tall når vi ser på antall innbyggere per politiker. For å kompensere for dette er det derfor en del kommuner som har valgt å innføre det som kalles modeller for nærdemokrati. Stavanger kommune med sine 130754 innbyggere fordelt på 67 kommunestyrerepresentanter får f.eks. i utgangspunktet veldig høyt tall på 1952 innbyggere per politiker. Men fordi de nylig har opprettet 9 kommunedelsutvalg med 11 representanter i hvert utvalg synker tallet til 788.

Suldal er et eksempel på at også små kommuner velger å etablere modeller for nærdemokrati. Til tross for at de allerede er best i klassen med tanke på politikertetthet, så har de valgt å forsterke lokaldemokratiet med sju grendeutvalg. De som sitter i disse utvalgene er «nesten-politikere», og om vi regner med disse synker tallet til 72. Så kan vi spørre oss hvilken betydning har det om tallet er 72 som i Suldal eller 938 som i Karmøy? 

Ingen modell for nærdemokrati i Karmøy

Per i dag ikke Karmøy noen strukturert modell eller ordning som kan kompensere for det høye forholdstallet mellom innbyggere og politikere. Den eneste levningen fra tidligere forsøk på å få dette til, er ordningen med nærmiljøtilskudd på 250.000,- i året, samt at enkelte grendautvalg har status som «nærmiljøgrupper». Dette betyr i praksis at de står på listen over høringsparter når det skal utarbeides nye reguleringsplaner, og ikke stort mer enn det.

Men det finnes heldigvis oppskrifter og eksempler på hvordan dette kan gjøres. I forbindelse med kommunereformen har Regjeringen fått utarbeidet en lokaldemokrativeileder som blant tar for seg verdien av å etablere slike nærdemokratiske ordninger. Det handler kort sagt om å få til et strukturert samarbeid mellom lokalsamfunnene og kommunen. Det kan være en frivillig eller foreningsbasert modell i form av grendautvalg, oppgaveutvalg, nærmiljøråd, lokalutvalg eller liknende. Eller det kan være organ med delegert beslutningsmyndighet, slik som kommunedelsutvalg i Stavanger.

Senja - et eksempel fra nord

Senja er et eksempel som trekkes fram av både Regjeringens og Distriktssenteret når det gjelder modell for nærdemokrati og styrking av innbyggermedvirkningen. I 2020 ble fem kommuner slått sammen til nye Senja kommune med 15.000 innbyggere. For å sikre god representasjon i hele kommunen, så de behovet for å etablere en modell for nærdemokrati. De satte ned en tverrfaglig faggruppe for nærdemokrati som fikk i oppgave å utarbeide forslag til ulike modeller de kunne ta i bruk. Innbyggerne og de eksisterende grendautvalgene ble involvert i diskusjonene hvordan dette kunne gjøres. Resultatet ble en foreningsbasert modell med 8 lokalutvalg med tett forankring opp mot kommunen. Lokalsamfunnene foreslår selv hvem som skal sitte i utvalgene, men de blir formelt valgt inn av sittende kommunestyre. 

Lokalutvalget er ikke egne forvaltningsorgan og kan derfor ikke delegeres beslutningsmyndighet, men de er initierende og rådgivende organer. For øvrig kan kommunestyret tillegge lokalutvalget oppgaver eller myndighet etter nærmere vurdering. Rådmannen stiller sekretærressurs til disposisjon og har arbeidsgiveransvaret for disse. Det skal årlig avholdes kontaktmøter med ordfører, rådmann og kommunalsjefer. Valgte medlemmer av lokalutvalgene ytes møtegodtgjørelse i h.h.t. godtgjøringsreglementer og får dekket sine utgifter etter kommunalt regulativ. Det enkelte utvalg kan få taletid i politiske utvalgsmøter der saker som er aktuelle for utvalget behandles. Det ble også vedtatt felles rammevedtekter for alle utvalgene. For å gi utvalgene handlerom, er det bestemt at hvert utvalg får 150.000-200.000,- i året for å stimulere til aktivitet ute i lokalsamfunnene. 

Hva kan nærdemokratiske ordninger bidra til?

Det finnes ingen allmenn modell som gir full uttelling på alle områder, men nærdemokratiske ordninger kan i følge Regjeringens veileder i varierende grad bidra til:

  • Bedre kontakt og mer nærhet mellom befolkningen og kommunens politikere og administrasjon.
  • Mer deltakelse og større politisk interesse og engasjement i lokalbefolkningen.
  • Representasjon fra et større geografisk område.
  • Spesiell ivaretakelse av områder som blir geografiske ytterpunkter i en kommune, for eksempel øysamfunn, fjellbygder og andre lokalsamfunn som ligger langt fra kommunesenteret.
  • Bedre kommunale beslutninger med høyere lokal legitimitet og større lokal forankring.
  • Bedre kommunale tjenester gjennom tilførsel av lokalkunnskap.
  • Større lokalt samfunnsengasjement som fører til god lokalsamfunnsutvikling.
  • Ta vare på eller bygge opp lokal identitet og samhold, slik at en skaper et inkluderende og godt lokalsamfunn
Dessuten virker det rekrutterende og kompetansebyggende for lokaldemokratiet. Sett i lys av det høye konfliktnivået politikken i Karmøy preges av, burde det være av interesse å se nærmere på dette. Karmøys særpreg er at kommunen består av svært mange lokalsamfunn, og da må den politiske styringsmodellen tilpasses dette. 

Karmøy trenger en ny kurs

Den 27. august arrangerte Karmøynytt og Karmøy bibliotek den årlige Karmøydebatten. Temaet var hva som skal til for å samle Karmøy på en måte som gjør at man begynner å jobbe mer sammen enn mot hverandre. Etter mitt syn, og basert på argumentene jeg har lagt fram her, hadde Karmøy gjort lurt i å se nærmere på hvilken modell for nærdemokrati som kunne passet for Karmøy. Når kommuneplanen nå snart skal gjennom en full revisjon, er det en ypperlig anledning til å sette ned en faggruppe som kan utarbeide forslag til modell for nærdemokrati i Karmøy. Det trengs også mer debatt rundt dette, både blant politikere, administrasjon og innbyggere. 

Med økt innbyggermedvirkning og en modell for nærdemokrati vil Karmøy ha større sjanse i å lykkes med å stake ut en ny kurs som Karmøy trenger nå. Får vi til det, tror jeg det kan bli riktig spennende å være karmøybu i årene som kommer.

 

Dag-Helge Rønnevik

2. vara kommunestyret for Karmøy MDG

Kolnes