«Oppdrift»

Dagens bibeltekst: Matteus 6,7-13

 

Det er første dag av pilegrimsvandringen fra St.Jean i Frankrike på vei over Pyreneene. Litt kjedelig asfaltvei som går bratt oppover i den åpne dalen. 700 høydemeter de neste tre timene.  Skritt for skritt. Uvant med 10 kg sekk på ryggen. Og usikkerheten på hva som vil møte meg de neste tre ukene som jeg skal gå langs veien mot Santiago de Compostela i Spania. Alene, men likevel sammen med mange andre pilegrimer.

Plutselig legger jeg merke til de tre rovfuglene som svever over dalen. Jeg tenker ørn, men reiseboka sier at det mest vanlige her er gåsegribber med vingespenn på opptil 3 meter. Uansett, jeg blir grepet av de tre som svever uanstrengt der oppe på tross av tyngdekraften som så tydelig drar meg mot jorden for hvert skritt oppover de bratte bakkene.

«Lær oss å be», sier disiplene en dag til Jesus. Hva la de merke til hos Jesus? De var jo alle oppdratt i en jødisk tradisjon og hadde lært å be. Likevel er noe annerledes med Jesus. Kan det være at det var en større glede i Jesu bønn? Uanstrengt? Som «ørnene»? Være i Guds nærvær, kjenne at det er noe som gir oppdrift på tross av ytre omstendigheter.

«Lær oss å be.» Jesus lærer dem Vår Far. (Matteus 6,7-13)  I dag stopper jeg ved bønnen: «La riket ditt komme.» Og avslutningen: «For riket er ditt.» La det komme. Ikke noe jeg skal få til. Bare være. Ta imot. Kjenne at det er krefter som ikke lar seg fange av tyngdekraften. En gave. En bønn: «La riket ditt komme.»

 

Oddbjørn Stangeland, 
Sokneprest i Veavågen kirke