Illustrasjon: Killingtjørnkrysset øst føreløpig per 04.02.2019. Illustrasjon Cowi

«Omkjøringsveien: Så feil kan man ta»

Skrevet av Hein Berdinesen, Gunvar Mikkelsen
20.03.2020 23:55

LESERINNLEGG: Sakskomplekset knyttet til omkjøringsveien er omfattende, og består av flere hundre sider med planer og vurderinger fra ulike statlige, kommunale og fylkeskommunale etater. Man kan ikke forvente at alle skal sette seg inn i alt dette. 

Men det overrasker oss at Arne Eide, leder av «Foreningen JA til ny hovedvei på Karmøy», i alle fall tilsynelatende, har fått såpass lite fakta med seg som det kommer fram i innlegget «Er det virkelig fylkesmannen som har det riktige svaret?» i Karmøynytt. Eide tar faktisk feil i omtrent alt han skriver. 

Vi skal rydde opp i faktafeilene, men først vil vi si noe om Eides argumentasjonsteknikk. 

Eide benytter seg i utstrakt grad av stråmannsargumentasjon (hevder et synspunkt hos motstanderen som det ikke er belegg for å hevde, for så å argumentere mot synspunktet). Eksempelvis skriver han i sitt forrige innlegg i Karmøynytt at: «Vi respekterer at enkelte ikke ønsker forandring, og lever etter mantraet om at alt var så mye bedre før», der han sikter til oss to. Hvor har Eide dette fra? Det er ren diktning. Selvsagt synes vi ikke at alt var bedre før, men vi vil ha andre løsninger enn Eide. I det siste innlegget sitt skriver Eide at: «Det er helt tydelig at Berdinesen og Mikkelsen har store forhåpninger til Heinzerling i arbeidet for å motarbeide Karmøy kommune» og at vi «jobber hardt for å fremme dårlige løsninger for Karmøy kommune (sic!)». Hva er dette for argumentasjon? Vi har ingen intensjoner om å motarbeide Karmøy kommune; vi bruker vår demokratiske rett til å kjempe mot det vi mener er en dårlig løsning for nærmiljøet, både med hensyn til miljø, bompengekostnad og trafikksikring. Vårt engasjement handler om sak, ikke om ressentiment. 

Vi håper med dette at Eide forholder seg til saken fremover.

Så til fakta. Eide lener seg på fire forhold: 

  1. Styringsgruppa i Haugalandspakken er de som i praksis avgjør saken. 
  2. Omkjøringsveien er underlagt Stortingsvedtaket om en «forholdsmessig fordeling» mellom kommunene. «Skvis» av Karmøy kommune bryter med rammene som Stortinget vedtok.
  3. Man kan ta ut en del av reguleringsplanen for omkjøringsveien og bygge for eksempel nordre del, like enkelt som man ta ut et kryss eller en rundkjøring.
  4. Fylkesmannen bestemmer ikke alt. 
Påstand 1. Stemmer bare delvis. Det er styringsgruppa som skal sette opp en ny prioriteringsrekkefølge, men hvis de ikke blir enige om en ny prioriteringsliste, så er det fylkestinget som avgjør saken (både Rogaland fylkesting og høyst sannsynlig også Hordaland fylkesting).

Påstand 2. Feil. Det står ingenting om «forholdsmessig fordeling» i St.prp. nr. 45 (2007–2008). Det står at «Karmøy kommunestyre har som ufravikelig forutsetning at bompenger som innkreves i Karmøy, blir brukt til prosjekter i kommunen», men dette kravet har selvsagt ikke blitt imøtekommet i den aktuelle stortingsproposisjonen. Haugalandspakken ble formet som et «spleiselag» mellom kommunene, med ulike prioriterte prosjekter, uavhengig av hvor pengene kreves inn. Det står rett nok at «Samferdselsdepartementet føreset at prosjekt og tiltak i Karmøy kommune blir prioritert som ein del av den samla Haugalandspakka og på lik linje med prosjekt og tiltak i dei andre kommunane. Samtidig må det leggjast til grunn at ein stor del av bompengeinntektene vil kome frå bomstasjonane i Karmøy […]». Om det er denne passasjen Eide sikter til, kan vi opplyse om at Karmøy er den kommunen i Haugalandspakken som har fått mest av midlene til nå (Karmøy har fått prosjekter for ca. 637 millioner kroner, mens Haugesund har fått prosjekter for ca. 423 millioner kroner), så her er det ingen uforholdsmessig fordeling, eller «skvis», i disfavør Karmøy – snarere tvert imot.

(Vi kan i tillegg opplyse om at det i proposisjonen ikke står noe om en omkjøringsvei. Stortinget blander seg ikke inn i valg av traseer, og ordet «omkjøringsvei» er ikke nevnt noe sted, som mange har hevdet. Det står bare at det skal gjøres noe på strekningen Åkra sør-Veakrossen.)

Påstand 3. Feil. Ifølge samferdsel i Rogaland fylkeskommune er det ikke penger til å ta ut nordre del av reguleringsplanen, og bygge omkjøringsveien etappevis. Samferdselssjefen skriver (i notatet av 27. februar): «Det er […] sett på et alternativ hvor en kun bygger den nordlige atkomstvegen til Åkra. Denne løsningen vil i liten grad ivareta omkjøringsfunksjonen og vil i mindre grad […] gi avlastning av eksisterende vegnett. Et slikt alternativ er vurdert å ha en kostnad på 530 millioner kroner» (det er kun 300-350 millioner kroner pluss buffer til bruk i et scenario der alle de resterende midlene går til Karmøy), og viktigere at: «Det er lite besparelse i kutt i prosjektet som helhet, fordi den nåværende standarden er ferdig prosjektert, mens eventuelle nye løsninger vil måtte planlegges og prosjekteres på nytt, slik at kostnader til dette vil måtte trekkes fra den eventuelle besparelsen». Nettopp derfor sier Rogaland fylkeskommune, som er veieier, og som i siste instans bestemmer, sammen med fylkestinget, at det beste per nå er å «etablere internvegnett på Åkra og gjøre tiltak på eksisterende Fv547 […] Ny rundkjøring i Rådhusvegen, forlengelse av Engvegen til Tostemvegen, inkl. ny atkomst til planlagt næringsområde øst for Fv547 og dermed stenging av Klæhaugveien mot Fv547 […] Det samme gjelder Veakrossen, hvor trafikksituasjonen i dag er svært krevende og hvor en rundkjøring er planlagt […]», da disse tiltakene allerede er prosjekterte og regulerte. 

Påstand 4. Riktig. Fylkesmannen bestemmer ikke alt, men har, gjennom norsk lovgivning (Plan- og bygningsloven) innsigelsesrett, og innsigelser fra Fylkesmannen er departementene selvsagt pliktige til å ta på det høyeste alvor. Og: Det er ikke penger til å prosjektere og regulere nordre del, eller andre deler av planlagt omkjøringsvei, på ny, uansett hva man synes om innsigelsesinstitusjonen. 

Vi gjentar: Det er styringsgruppa i Haugalandspakken, og til slutt eventuelt fylkestinget, som avgjør hvordan de resterende midlene i Haugalandspakken skal brukes. Og styringsgruppa og fylkestinget forholder seg til fakta fra samferdselssjefen, ikke til antagelser hos Eide og «Foreningen JA til ny hovedvei på Karmøy». Og samferdselssjefen sier: Omkjøringsveien kan ikke finansieres, derfor må det omgående gjøres viktige tiltak i Veakrossen og Åkra sentrum. Det er realitetene i saken. 

Om Eide velger å tro at omkjøringsveiens reguleringsplan som helhet kan endres på, må han gjerne det, men de fleste forstår at det ikke kommer til å skje, verken nå eller i fremtiden (det blir for dyrt, ifølge veieier).

Det hjelper heller ikke på saken at Eide har «tillit til at Ordfører Jarle Nilsen ivaretar det mandatet han har i fra folket på en god måte, […] der […] forpliktelsen til å arbeide for ny Fylkesvei 547 (omkjøringsveien) […] er helt sentral», og at han mener vi har «politikere som er til å stole på» og som ikke gir etter «for utidig press (sic!) om å selge sine valgløfter og kommunens interesser for knapper og glansbilder». 

I denne saken er det harde fakta som gjelder, og vi stoler på at vi har politikere som nå innser alvoret i situasjonen, og forstår at gamle vedtak og valgløfter ikke er relevante, nå som omkjøringsveien er død. Vi må nå raskest mulig få etablert tiltak i den livsfarlige Veakrossen, og tiltak for økt trafikkflyt og trafikksikkerhet i Åkra sentrum. Jo raskere man kommer i gang med disse tiltakene, jo større sjanse er det for at det er penger nok til dem – her er det nemlig i stor grad «første mann til mølla» som gjelder. Det forundrer oss stort at Eide og andre som fortsatt ivrer for omkjøringsveien, ikke ser hva som nå er i ferd med å utspille seg.

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.