Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Jeg vil at Berdinesen og andre skal vite at min beslutning om å ta denne meningsbrytning ikke går på hva jeg tror er Berdinesens generelle anliggende. Der tror jeg vi kan dele synspunkter. Når vi snakker om bærekraft eller det grønne skiftet, tenker vi som oftest på klima. Vi kan måle CO₂-utslipp per land og person. Dermed kan vi ha mer eller mindre vellykkede prosesser på å fordele ansvar. Klimaløsningene kan også gi muligheter, stimulere innovasjon, skape arbeidsplasser, og sparke i gang nye industrieventyr. Når vi snakker om naturkrisen, snakker vi om økosystemer og mangfold. Det er vanskeligere å måle og formidle. Løsningene kommer i veien for utviklingen. Hubroer hekker der det planlegges å bygge omkjøringsvei. Å bevare myrområder synes mange er noe herk. I tillegg finnes det målkonflikter. Vindkraft kan være et godt klimatiltak, men kan ha negative effekter når det krever bruk av bl.a. natur. Å balansere målene for bærekraft er – og vil i større grad bli – vanskelig og ubehagelig. Jeg mener allikevel det er folkevalgte inkl. vårt kommunestyre som skal balansere. Det synes ikke Berdinesen å mene. Det er kjernen i meningsbrytningen. 

Jeg skriver «tror»/«synes». Dette fordi «Vinnie Jones»-adferden overskygger. Fotballspilleren Vinnie Jones tilhørte «the Crazy Gang of Wimbledon FC». Han mottok totalt 104 gule kort og ble sendt av banen 12 ganger. Dette bl.a. fordi han ofte løp rundt på banen og sparket ned spillere. Jeg var i mange år på kampene til Wimbledon og bivånet dette spillet. Noen av tilskuerne syntes det var underholdende. Ingen syntes det var vakkert. Utvilsomt var det sabotasje av fotballens intensjon. 

I nytt innlegg fra Berdinesen er jeg igjen forsøkt sparket ned/gitt smekk over fingrene. Denne gang for ikke å ha forstått de mest grunnleggende ting om hva et demokrati handler om.  Da tenker jeg det er på sin plass å dele noen observasjoner:

1. Hvem er det som i utallige innlegg synes å mene at sentrale organ må bestemme i lokale saker da lokal folkevalgte ikke er kompetente.
2. Hvem er det som ikke synes å ha selverkjennelse knyttet til feil/mangler ved eksperter/teknokrater/teknokrati, bl.a. hvordan disse kan få en uforholdsmessig stor innflytelse på hvordan samfunnet vil utvikle seg, faren for at ekspertenes innspill ikke bare er styrt av kunnskap, men også, bevisst eller ubevisst, av egne preferanser. (Denne diskusjonen fintet vedkommende bort med opprørthet knyttet til åndsverksloven.)
3. Hvem er det som benevner kommunestyret i sitt tilsvar til mitt første innlegg som «en broket forsamling», politiske styring i planlegging og forvaltning av kommunen som «selvkomponert strategi», «nærmest diktet» etc. Jeg har sett tilsvarende respektløse benevninger også i andre innlegg fra vedkommende.
4. Hvem er det som harselerer med de som tar til motmæle mot vedkommende. Dette da i forsøk på å fjerne deres appetitt på å delta ytterligere i det offentlige ordskiftet?
5. Hvem er det som - etter at lokale saker er demokratisk løst av våre folkevalgte - sitter bak sitt skrivebord og med skriveferdigheter forsøker å trumfe folkeviljen. Det er ikke ulovlig. Det er aktivistisk. Ikke en slik aktivist som lenker seg fast for å stoppe folkeviljen, men allikevel en aktivist. 

 

Svaret på alle de fem spørsmålene er Berdinesen. Derfor må han feie kraftig for egen dør mht. de mest grunnleggende ting om hva et demokrati handler om. 

I tre nylige innlegg fra Hein Berdinesen har jeg hatt forventning om noe saklig knyttet til de innspill Karmøy Næringsråd (KN) har gitt i høringsrunden til samfunnsdelen. Dette fordi Berdinesen påstår at de innspill KN har gitt setter korsfot på alle avtaler som er gjort mellom planleggerne i Rogaland fylkeskommune og kommunene på Haugalandet. Med dette utfordreres Berdinesen til – uten selvhevdelse, uten «Vinnie Jones»-adferd og uten å gi KN innspillene vikarierende motiv – å svare på hvor denne/disse korsfoten(e) ligger. Hva er det som – konkret – gjør at et nærmest enstemmig kommunestyre (43 mot 2 stemmer) ikke kan få den politikkutforming/de løsninger de ønsker? 

Om ikke Berdinesen ønsker å ta denne utfordringen, så kan følgende historie være min avslutning på meningsbrytningen med Bardinesen. Det er en historie om hvordan det kan gå om man ikke følger skikk og bruk. Jeg kjenner ikke opphavet og den er sikkert ikke ordrett gjengitt. 

En fugl var lei de årlige sydenreisene. Den bestemte seg derfor å la være. Stolt av sin beslutning satt den på en kvist en dag i september og så de andre dro av sted. Så gikk det noe tid. Det kaldt. Veldig kaldt. Utover i november skjønte fuglen at her var allikevel bare å komme seg mot sør. En iskald morgen tok den vingene fatt, men det ble problemer. Den fikk is på vingene og mistet fart og høyde. Etter noen timer krasjlandet den på et jorde. Der ble den liggende i utmattet tilstand. En bonde hadde ennå noen kyr gående ute. En ku slapp en kuruke på fuglen. Den perfekte avslutning på en miserabel dag. Alt var nå mørkt og trist. Da kjente imidlertid den frosne fuglen varmen fra møkka. Blodet begynte igjen å fosse i årene og livsmotet vendte tilbake. I pur glede begynte fuglen å plystre på en av sine glade fuglesanger: «Always look on the bright side of life». Borte i skogkanten gikk en svart, langhåret katt. En sværing. Den hørte fuglens kvitter. Den fulgte lyden og fant fuglen i kumøkka og spiste den opp. Moralen faller i tre deler: 1) ikke alle som kaster møkk på deg er din uvenn, 2) ikke alle som får deg ut av møkka er din venn og 3) befinner du deg i møkka, så kan det være lurt å ikke kvitre.

Thor Otto Lohne.

Dette mente Karmøy Næringsråd i høringsrunden til samfunnsdelen:

a) Planprosessene må sikre at hele kommunen tas i bruk og at også lokalsamfunn får bære- og vekstkraft. Gjort på riktig måte kan dette kunne ta vare på både natur, klima og øvrige bærekraftsmål. 

b) Befolkningsprognosen/-scenariet for planlegging må økes. Planen må reflektere potensialet i befolkningstilvekst som følger av bedriftsetableringer på Husøy, Gismarvik etc. 

c) Planen må ha mål om å skape flere arbeidsplasser, inkludere flere i arbeidslivet og gjøre det vi kan for å sikre økonomisk vekst i årene som kommer. Da må en være på tilbudssiden med tomter for næringslivet.

d) I dette ligger at planen også må vise retning for god utvikling av primærnæringene jordbruk og fiskeri. Krigen i Ukraina har vært en øyeåpner for mange. Vi må ta innover oss hvor sårbare våre matsystemer er for sjokk påført for eksempel av høye energipriser og krig.

e) Det vil ikke være tilstrekkelig med et attraktivt arbeidsmarked – et attraktivt boligmarked er også nødvendig. Haugesund og Karmøy m.f. er en del av et felles bo- og arbeidsmarked og regionen er tjent med at den samlede attraktiviteten øker på Haugalandet.