Idag, en dag i året, 21.mars så feires annerledesheten.

De skattene i verden som er født med et ekstra kromosom blir feira. Sannheten er at de utvalgte få som har pakka opp denne gaven som disse skattene er, er nødt til og markere det hver dag, ovenfor seg selv og i møte med andre.

Fordommer, fordømmelse, forventninger, fornærmelser, til og med før skatten er kommet til verden, og til og med fra noen av legene, er ting de kan møte.
Det blir ofte malt et framtidsbilde som inneholder lite farger, ofte er det bare svart-hvitt (eller helst svart...) og ikke et bilde du ønsker å ha på din «vegg».
Sannheten er HELT motsatt!

Jeg sier ikke at livet med Downs bare er fargerikt og masse glede. Men jeg tror (og kjenner) at livet med et annerledes barn gir enormt mye glede , og gir farger til livet, de vakreste fargene faktisk, selv om det kan være slitsomt som fy noen ganger.

Jeg tror/vet at foreldre til disse barna kjenner på like mye engstelser som alle andre, og kanskje enda mer engstelse. Engstelse for framtida til sine kjære, de som skal vokse opp i et samfunn hvor det blir mer og mer tydelig at både de som styrer landet vårt, og vedtar lover, plasserer disse barna og alle andre annerledes-barn nederst på rangstigen. Alle barn har rett til..... alle mennesker har rett til... grunnleggende menneskerettigheter, likhet, verdi.

Vi trenger et samfunn og en styresmakt som legger best mulig til rette for at vi som er «utvalgt» til denne spesielle, og noen ganger svært krevende jobben, kan få utføre den på best mulig måte, for de barna det gjelder, for fantastiske og tålmodige søsken og for oss.

Hvorfor rockesokkene?!

Kanskje gjør vi det for å røske litt opp?
Kanskje for å vekke oppmerksomheten hos noen?
Kanskje for vi ikke liker at ting alltid skal passe sammen eller matche?
Kanskje for å vise at ulike sokker varmer like godt?

Jeg er mamma til fem, fem fantastiske, unike og veldig forskjellige barn. Alle har samme verdi. Noe er de supergode på, og noe er de mindre gode på.

Jeg ELSKER dem, alle sammen, uansett, og like mye.

I dag rocker jeg sokkene for jeg er mamma til et barn som trenger ekstra hjelp, ekstra beskyttelse, ekstra støtte, ekstra tid.

Jeg rocker sokkene for alt det hun lærer meg om livet og om meg selv. Alt ekstra hun har lært meg og lærer meg gjør meg til et bedre menneske, det er jeg sikker på.

Jeg rocker sokkene for å markere at alle har lik verdi, og at annerledes er bra.

Jeg rocker sokkene for å ROPE(!) at ALLE hører til, og for å vise at vi trenger ALLE!
Havn, husly, stein, støtte, søyle, festning, granitt, tårnet og tilflukt er noen av synonymene som brukes på ordet Rock.

Jeg står på barrikadene som mor, og jeg rocker fordi jeg MÅ! Det burde ikke være nødvendig, men jeg MÅ, fordi min datter som er annerledes også fortjener SIN plass i denne verden!

Det gjør alle nemlig!