Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Karmøylista vil iverksette tiltaket Nye mønstre, ved å ansette flere sosionomer i NAV Karmøy. De skal være en støtte for familier med sammensatte behov. Årsaken til at Karmøylista ønsker akkurat dette tiltaket er at forskningen viser at dette virker! Oppfølging og samarbeid over tid må til for at familier skal kunne lykkes. Mange familier med sammensatte behov mestrer foreldrerollen godt og barnevernet er dermed en unaturlig etat å søke hjelp hos.

Det er behov for tiltaket

Det er for få ansatte i NAV Karmøy til å dekke behovet til familier som har behov for systematisk oppfølging over tid. Sosionomene skal samarbeide med barna, foreldrene og om det er ønskelig øvrig familie, nettverk samt frivilligheten. Dette tiltaket skal redusere bruk av barnevernstiltak i familier og er dermed en naturlig del av barnevernsreformen.

Karmøylista fremmet forslaget om tiltaket nye mønstre i kommunestyret den 13.02.23. Forslaget ble sendt Formannskapet som igjen sendte dette videre til administrasjonen for oppfølging. Der ligger saken.

Karmøylista vil følge opp og gjennomføre dette viktige tiltaket etter valget!

Vedtaket med begrunnelse

Kommunestyret ber administrasjonen vurdere om modellen nye mønstre kan være et nyttig tiltak i Karmøy kommune. Forskningen viser at det ofte er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og risikofaktorer relatert til rusmiddelbruk, kriminalitet, mobbing og vold. Ungdom med lav sosioøkonomisk status er oftere plaget med psykiske symptomer enn gruppen av ungdom med høy sosioøkonomisk status. En satsning på nye mønstre er helt i tråd med intensjonen i oppvekst reformen og vil medføre en koordinert og helhetlig innsats, som reduserer samarbeidspartneres bekymring for barn og familier, reduserer arbeidsbelastning for noen tjenester – og bidrar til økt samhandling med frivillig sektor.

Forskningen viser at kommuner sparer på å iverksette dette frivillige tiltaket, siden det blir et redusert behov i flere etater. Familier som har takket ja til tiltaket har tilbakemeldt at de har opplevd dette som et godt tiltak som har gitt hele familien en bedre situasjon.

Målgruppen er familier med lav sosioøkonomisk status hvor barna har risiko for å utvikle helseutfordringer og utenforskap. Familiene får informasjon om tiltaket gjennom NAV, helsetjeneste, oppfølgingstjeneste, barneverntjeneste, skole, barnehage eller helsestasjon og kan be om å delta. Sosionom/koordinator jobber sammen med familien for å sikre akseptable boforhold og et stabilt oppvekstmiljø for barna, forbedret økonomisk situasjon, at foreldre kommer i arbeid eller aktivitet, og bedret helse. Sosionom er en kontaktperson for familien som koordinerer en tverrfaglig og tverrsektoriell innats til både voksne og barn i deltaker familiene.

 

Sosionomen vil sammen med familien arbeide for at: 

• Barn, unge og foreldre i deltakerfamiliene opplever bedre psykisk helse og livskvalitet

• Barna deltar i fritidsaktiviteter og sosiale sammenhenger med andre jevnaldrende

• Barnas skoleprestasjoner bedres

• Antall barn og unge i prosjektet som bor i boliger som er trangbodde eller har dårlig standard er redusert

• Barna bor i et stabilt miljø over tid

• Foreldrene er i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet

• Familienes økonomiske situasjon er oversiktlig, forutsigbar og håndterbar

 

Langsiktig mål for prosjektet er at: 

• Flere familier med levekårsutfordringer får koordinerte tjenester

• Færre barn i kommunene vokser opp i familier med lav inntekt

• Mønsteret med negative generasjonsoverføringer blir brutt.

• Barn i familiene som deltar i prosjektet, gjennomfører videregående skole innenfor normert tid og er i arbeid som voksne.

 

Lillian Levik Løndalen, gruppenestleder i Karmøylista