UT I FRILUFT: Hagen til Ingeborg Aass Holten ligger i herdighetssone H3-H4, men hun har likevel mange eksotiske innslag i hagen. Mange av disse plantene klarer seg utenfor drivhuset hele året, andre trenger ly fra glassveggene vinterstid. Foto: Kjersti Busterud

Nå vokser aprikos og kiwi i norske hager

Skrevet av Kjersti Busterud / NTB
11.06.2020 16:32

Varmere klima gir nye muligheter i hagen. Ingeborg Aass Holten dyrker både fiken, aprikos, kiwi, druer og sitroner.

– Man merker klimaendringene særlig ved at sesongen starter tidligere og slutter senere, sier Ingeborg Aass Holten. I 25 år har hun bodd i Bringebærstien i Ski, i et hus med stor hage og mange dyrkingsmuligheter. Etter som årene har gått, har både dyrkeinteressen og dyrkingsmulighetene blitt flere.

– De siste årene har jeg hatt masse store afrikaliljer som vokser og blomstrer villig. Før fikk man dem knapt til å blomstre, sier hun.

På sin Instagram-konto @passionategardening deler hun bilder av noe av det hun skaper i hagen. Av de mer eksotiske vekstene kunne hun i fjor blant annet høste 20 kilo druer, 20–30 fiken, 40–50 sitroner og over 200 Physalis – alle sorter som man normalt ikke forbinder med norske hager. Sitronene vokser riktignok i drivhus, men både fiken og Physalis kan stå utendørs i sommerhalvåret. Druene klarer seg utendørs året rundt.

Kiwi prøver Ingeborg Aass Holten seg på for første gang i år. Disse fruktene skal det være mulig å dyrke på friland på linje med druer.

PHYSALIS: Ingeborg Aass Holten med en Physalis, som kan trives i norsk sommervær hvis den får en lun krok. Foto: Kjersti Busterud

Nytt klimasonekart
I 1961 ble det utarbeidet et klimasonekart for Norge. Klimasonene sier noe om hvilke planter som kan overleve flere sesonger i et gitt område. Norge er delt inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall H1 til H8. I tillegg kommer fjellsonen, der det knapt er mulig å plante noe som helst.

Aass Holtens hage ligger mellom herdighetssone H3 og H4.

Det er Hageselskapet som i samarbeid med Meteorologisk institutt har utviklet klimasonekartet. Kartet har blitt revidert flere ganger, og siste versjon kom i 1997.

Gartner i Hageselskapet, Marianne Utengen, forteller at de nå ønsker å revidere det på nytt.

– Det har nok skjedd en del siden 1997. Vi i Hageselskapet er ikke eksperter på klima, men ut fra hva vi har erfart, ser det ut til at det er mulig å få til vekster i Norge nå som ikke gikk an tidligere, forteller hun.

Ifølge Meteorologisk institutt har vekstsesongen siden 1970 blitt én til to uker lengre over store deler av landet. Økningen har særlig vært stor i de to nordligste fylkene. I løpet av dette århundret er vekstsesongen ventet å bli én til tre måneder lenger.

SITRONER: Inne i drivhuset er årets sitroner allerede på god vei til å bli modne. Foto: Kjersti Busterud

Hjelp fra frostvakt
Aass Holten eksperimenterer med å få til sorter som normalt ikke skal kunne overvintre eller bære frukter i Norge. Og selv om klimaendringene hjelper et lite stykke på vei, gjør hun også andre tiltak for å bistå plantene.

– Sorter som for eksempel kiwi, druer og wisteria tåler mer når de har fått utviklet en skikkelig stamme. Et tips er derfor å legge frostvakt oppå jorda og nederst på planten, og legge strie over de første vintrene, sier hun.

En elektriske frostvakt, med termostat og varmeelement, fås fra to-tre hundrelapper og oppover. I Aass Holtens hage har også afrikaliljene har hatt glede av frostvakten, som er god å ha når det norske vårværet glimter til med frostnetter.

Vil du prøve deg på en eksotisk sort på friland, tipser Aass Holten om Physalis, også kalt barbadoslykt og ananaskirsebær.

– Physalis er lett å få til, så lenge sommeren er varm og den får stå et lunt sted. I fjor fikk vi over to hundre bær på én plante, sier hun.

Klimaendringene gir med andre ord muligheter for mer eksotiske planter, men Aass Holten understreker at de fremdeles krever litt mer oppfølging siden vær- og temperaturforholdene ikke er stabile. Ved kaldt vær og striregn er de eksotiske plantene glad for et gjesteopphold i drivhuset.

APRIKOS: Ingeborg har også aprikoser i hagen, men fjoråret bød bare på 5–6 frukter. Foto: Ingeborg Aass Holten

Kjøp norske planter
Når du kjøper en plante på et hagesenter, vil den være merket med hvilken herdighetssone den kan dyrkes i. Men det er ikke bare herdighetstallet som har betydning for om du lykkes.

– En ting mange ikke vet, er at hagesentrene selger en blanding av importerte og norskproduserte vekster. Skal du kjøpe busker eller trær, bør du alltid se etter de norskproduserte, de har større sjanse for å trives under norske vekstforhold, forteller Utengen.

For å finne ut om plantene er norske, kan du se etter merkelappen E-plante, som står for Eliteplante. Disse plantene er renset for smittsom sykdom, og sortene er tilpasset norske forhold.

BUGNENDE: Ingeborg Aass Holten kunne høste 20 kilo druer i fjor. Foto: Ingeborg Aass Holten

Lag lunere hage
Hvilken herdighetssone du bor i, er bare et utgangspunkt for hvilke planter som kan trives og overvintre i hagen din. Marianne Utengen påpeker at vekstforholdene kan være svært ulike både fra hage til hage og innad i hagen.

– Det sier seg selv at varmekrevende vekster har det best i en lun skråning som vender mot sør, sier hun, og legger til at det finnes flere triks for å bedre de klimatiske forholdene i hagen.

– Setter du opp en hekk, et gjerde eller en levegg mot den retningen det vanligvis blåser fra, blir det lunere i hagen. Et annet tips er å legge stein i bedene. Steiner magasinerer varme, sier hun.

Lager du en levegg av stein, en såkalt gabion, beskytter du både mot vind og samler opp varme.

At flere lykkes med eksotiske vekster, har imidlertid ikke bare med klima å gjøre. Utengen forteller at det stadig jobbes med å utvikle mer herdige sorter.

– Et eksempel er druer. Der har man klart å utvikle sorter som tåler mer kulde enn de som vokser lenger sør i Europa.

Aas Holten er enig.

– Druer er lett å få til, så lenge du kjøper en sort som er herdig, sier hun.

SELVPRODUSERT: Ingeborg Aass Holten kan by på egendyrket fiken. Foto: Ingeborg Aass Holten

Klimasoner

Hageselskapet har i samarbeid med Meteorologisk institutt laget et klimasonekart som viser hvor en gitt kategori planter kan vokse. Kartet finner du på hageselskapet.no/klimasonekart

Landet er delt inn i åtte klimasoner, med tilhørende herdighetstall H1 til H8. I tillegg kommer fjellsonen. En plante med herdighetstall H8 kan i prinsippet plantes i alle soner, en plante med for eksempel tallet H4 kan plantes i sonene H1 til H4. Enkelte ganger kan imidlertid planter egnet for nordnorske forhold få trøbbel med klimatilpasningen sør i landet på grunn av forskjeller i daglengden. Planter tilpasset kyststrøk får ofte problemer i innlandet på grunn av lav vintertemperatur.

Herdighetstallene må betraktes som en rettesnor og gir ingen garanti for et godt resultat. Det er tryggest å plante i tråd med klimasoneangivelsene, men på lune steder kan det likevel være verdt å prøve med planter som ut fra det kartet tilsynelatende ikke skulle klare seg. Det kan være svært stor variasjon i lokalklimaet innen korte avstander, og dessuten kan du selv gjøre mye i egen hage for å bedre de klimatiske forholdene.

(Kilde: Hageselskapet.no)