Foto: Privat Rune Richardsen er ansatt som ny sokneprest i Falnes. Foto: Privat
Andakten:

Memento mori og Talita kumi: –⁠ Hun møtte døden


ANDAKTEN: Evangeliet etter Markus kapittel 5 vers 35-43: «35Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?» 36Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!» 37Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror. 38Da de kom til synagogeforstanderens hus og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg, 39gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor støyer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.» 40De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå. 41Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» 42Straks reiste jenta seg og gikk omkring; hun var tolv år gammel. Og de ble helt ute av seg av undring. 43Men han påla dem strengt at ingen måtte få vite dette, og han sa at de skulle gi henne noe å spise.​»

Uttrykket ‘memento mori’ stammer fra det gamle Roma. Om en romersk generalhadde hatt betydelige seire på slagmarken, kunne han få innvilget triumftog når han kom hjem til Roma. Da stod han i en stridsvogn gjennom byen og mottok folkets hyllest i verdenshovedstaden. Toget bestod ellers av generalens tropper, viktige krigsfanger og bytte som var tatt. De hyllet generalen. Noe mer ‘on top of the world’kunne et menneske neppe være. Det nærmet seg gudestatus.

På stridsvognen var det imidlertid også med en slave. Han stod bak den triumferende generalen. Slaven hadde to oppgaver. Han skulle for det første holde seierskransen av laurbær over generalens hode. Den andre oppgaven var at han stadig skulle minne seierherren på at han var dødelig ved å hviske memento mori i øret hans. Det betyr:«Husk, du skal dø», eller mer bokstavelig: «Jeg minner om at du skal dø».

Meningen var å minne seierherren på at han ikke var blitt en guddom, men fortsatt var et dødelig og sårbart menneske.

Det gjelder oss alle. Vi er alle både dødelige og sårbare. 

Ingen av oss er unntatt fra å møte døden på et eller annet tidspunkt, og ingen av oss har makt til å overvinne døden på egenhånd.

Heller ikke den lille jenta i dagens tekst. Hun møtte døden alt for tidlig, bare 12 år gammel.

Det gjaldt henne, og det samme gjelder altså oss:

Ingen av oss er unntatt fra å møte døden på et eller annet tidspunkt, og ingen av oss har makt til å overvinne døden på egenhånd.

Men det finnes en som har valgt å gå i døden for oss. Det finnes en som har overvunnet døden i vårt sted. Han er Gud og menneske samtidig, begge deler fullt ut.

Han er hos den lille døde jenta i teksten, holder henne i hånden og sier:

«Talita kumi!»

Det betyr: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!»

Og jenta kommer tilbake til livet fra døden.

Gud valgte å gjøre seg sårbar, for oss, i Jesus Kristus. Han valgte å gå i døden for oss sårbare og dødelige mennesker. Han delte våre kår og knuste døden og syndens maktmed sin guddommelige kjærlighet som våpen. Vi har en Gud som bærer sår for oss sårbare og dødelige mennesker som trosset hans vilje. Han døde for oss, og på påskedag viste han seg som seierherren. Han er Den triumferende Guds Sønn.

I hans triumftog er alle invitert. Hans triumftog går fra den tomme graven gjennomverden og tiden og tvers gjennom døden. For selveste døden har ved hans oppstandelse fra de døde blitt transformet til en dør inn til det evige liv.

Seierherren rekker oss hånda si. Han er ikke opphøyd på en krigsvogn. Nei, han går midt iblant oss. Ingen trenger å hviske ham i øret at han må huske at han skal dø. Det har han allerede gjort, en gang for alle. I hans triumftog finnes det ingen fanger eller slaver. Det finnes bare dødelige, sårbare mennesker som har blitt satt fri fra dødens makt. La oss ta imot hans ustrakte hånd. Det er vår redning. Da får vi del i Guds rike.En vakker dag, så når vi frem dit, sammen med han som sa: «Talita kumi!».

 

Rune Richardsen, sokneprest i Falnes