Riksmekler Mats Ruland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Fortsatt fare for storstreik

Det er fortsatt fare for storstreik i offentlig sektor. Partene ble ikke enige ved midnatt. Meklingen i oppgjørene for stat og kommune fortsetter på overtid i dag.

LØNNSOPPGJØRET: Dersom det blir streik vil 109 organiserete i Fagforbundet og 10 i Fellesorganisasjonen (FO) bli tatt ut i første streikeuttak i Karmøy.

Meklingene omhandler lønnen og arbeidsvilkårene til flere hundre tusen ansatte sentralt i stat og kommune.

Ved 08-tiden tirsdag morgen var meklingen fortsatt i gang, åtte timer på overtid. Meklerne, både i stats og kommuneoppgjørene, betegner meklingen som vanskelig, men sier, ifølge VG at det er framdrift.

Både riksmekler Mats Wilhelm Ruland, som er ansvarlig for statsoppgjøret, og Torkjel Nesheim, som håndterer kommuneoppgjøret, understreker overfor TV 2 at det er fortsatt framdrift i meklingene.

Både Ruland og Nesheim er tydelige på det fortsatt er for tidlig å si noe om hvor lenge utover tirsdag meklingene vil fortsette, men Ruland sier han håper å være ferdig før kvelden.

15.000 klare for streik

Meklingene omhandler lønnen og arbeidsvilkårene til flere hundre tusen ansatte sentralt i stat og kommune samt en egen mekling kun for Oslo kommune, som er et eget tariffområde.

* Nesten 3.500 statsansatte er klare til å streike fra tirsdag morgen hvis kravene deres ikke blir møtt. Departementer, politiet, toll og skatt blir rammet. Over 41.000 ansatte i staten omfattes av tariffavtalene det forhandles om.

* Rundt 10.000 arbeidstakere er omfattet av det første streikevarselet i kommuneoppgjøret, som kan ramme barnehager, skoler og tjenester over hele landet. Det forhandles om tariffavtalene til rundt 450.000 kommuneansatte, fordelt på 370.000 årsverk.

* Ansatte i Oslo kommune forhandler separat. Her omfatter det første streikevarselet snaut 1.700 arbeidstakere. Blant virksomhetene som vil bli rammet, er skoler, barnehager og en rekke kommunale etater og tjenester.

 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
 

Frontfaget begrenser

De to største forbundene, Fagforbundet og Unio, har hele veien vært tydelige på at lønnsetterslepet for offentlig ansatte må dekkes inn. Det viste seg i fjor at privat sektor endte med et større lønnstillegg enn anslaget fra frontfaget sprakk. Unio har i år argumentert for at det er grunner til å gå utover frontfagsrammen på 3,7 prosent.

– Vi må få innfridd våre krav om reallønnsvekst for de høyt utdannende i offentlig sektor og et skoletillegg. Spesielt lærerne har hatt en altfor dårlig lønnsutvikling over lang tid, sa forhandlingsleder Steffen Handal før meklingsinnspurten tok til.

– Vi legger til grunn for vårt krav at man følger den økonomiske rammen fra frontfaget og også tar hensyn til etterslepet, sa leder Mette Nord i Fagforbundet.

Kommune-mekler Nesheim understreker at meklingen foregår bak lukkede dører og er underlagt taushetsplikt. Han kan derfor ikke si noe konkret om hvilke nøtter som er vanskeligst å knekke.

– Dette er et hovedtariffoppgjør, som dreier seg om lønn, økonomi og arbeidsvilkår ellers. Det er en helhet i meklingen. Økonomi og lønn er en viktig bit, men ikke den eneste biten, sier Nesheim til NRK.