Med sjøen som nærmeste nabo

- Det er som jeg sier. Når du tror du har kjørt feil, da har du kommet rett, flirer Jan Inge Suggelia i det han åpner døra.


BOLIG & INTERIØR: Eneboligen på Åkra er solgt, og sjøhuset på Vea er nå blitt deres faste bosted. De fikk bruksendring på næringsbygget i 2017 og fikk da tillatelse til å bruke det som bolig. Den første tiden etter dette brukte de boligen som fritidsbolig, men de fant fort ut at dette var et sted de kunne tenke seg å bo.  

- Jeg husker vi sto her og holdt på å sette inn noen vinduer. Da var det noen kamerater som sa at hadde dette vært deres, så hadde de villet bo her. Da svarte jeg nei, vi har bygget det opp som fritidsbolig. Men når vi fikk muligheten til å bo her, da måtte vi bare slå til, forteller Jan Inge.

(Saken fortsetter under bildet.)


Mette og Jan Inge Suggelia måtte slå til når muligheten for å få tillatelse til å bruke fritidsboligen som bolig bød seg. 
Møtte på flere flaskehalser
Tomten overtok de etter Mettes bestefar. På den tiden var det verken vei helt fram til eiendommen eller vann og kloakk. På tomten sto det kun to sjøhus, preget av årene nede ved sjøkanten.

- Men det gjorde sitt til det bruket de hadde, til fiske, sier Mette.  

Siden den gang har det skjedd store forandringer. De to sjøhusene er borte, veiretten ned til tomten har ordnet seg og brygge er kommet på plass. Men det har vært en lang prosess. 

- Det er nærmere 15 år siden vi rev det første sjøhuset, forklarer Mette. 

- Det som har vært spennende med hele prosessen er at det har vært mange flaskehalser underveis som vi har måtte løse, men det har ordnet seg. Vann og kloakk ordnet seg tidlig, så fikk vi veiretten på plass. Så var det problemer med hvordan vi skulle komme inn her med gravemaskiner, og hvordan de skulle få bort et fjell som de ikke turde å sprenge bort. Det har vært mange slike ting som har falt på plass, fortsetter Jan Inge.

- Hadde dere gjort det om dere hadde visst hvor lang prosessen skulle bli?

- Hadde vi visst hvor mange timer det skulle ta, så vet jeg ikke. Eller joda, vi hadde gjort det, svarer Jan Inge kjapt. 

(Saken fortsetter under bildet)


Favorittplassen i huset, med panoramautsikt utover mot Salvøy.
En personlig touch
Fargepaletten i boligen er lys og nøytral, men ispedd fargerike detaljer. I interiøret har ekteparet blandet litt nytt med litt gammelt. 

- Jeg er ikke der at jeg må ha det siste nye. Vi har litt blanding fra alt mulig her, noe fra tidligere og så har vi noe nytt. Dermed ble det slik, sier Mette. 

- Det er blitt litt hummer og kanari, men det passer med hummer og kanari når vi er med sjøen, tilføyer mannen spøkefullt. 

Veggene preges av store og små fotolerret med motiver og øyeblikk som familien selv har fanget gjennom kameralinsen. Dette går som en rød tråd gjennom hele boligen og setter en personlig vri på interiøret. 

- Det synes vi er litt artig. Det ble vår måte å gjøre det vårt eget på. For ikke maler eller tegner vi, men litt bilder, det klarer vi å få opp, forteller Suggelia.

(Saken fortsetter under bildet.)


Et maleri av de originale sjøhusene har fått sin plass på veggen.
Tett på naturen
Fra favorittplassen i stuen har paret orkesterplass ut mot sjøen. Her kommer de tett inn på dyrelivet. Til tross for at det er et fredelig område med få naboer, er det mye som skjer. 

- Det er så mye liv her. Bare det å se utover sjøen på dyrelivet, på fisker og båter. Det er noe som skjer uansett, og det er veldig fascinerende. Vi angrer ikke på at vi flyttet, sier Jan Inge og tilføyer med et smil: - Jeg pleier å si at vi bruker ikke TV lenger, vi ser bare ut. Vi har sittet mange timer her. 

Den unike plasseringen har også åpnet opp for en helt ny hverdag nede i sjøkanten. Paret er fast bestemt på å få utnytte og oppleve alle mulighetene tomten har bragt med seg. Utenfor står både båt og kajakker klar til bruk.

- Vi er i grunn ikke noen maritime folk, men dette skal vi ta del i. Nå har vi kjøpt båt, og jeg skal fiske og lage fiskemat. Vi gjør det fordi vi er her og vil bruke den muligheten denne plassen gir. Det er omtrent lettere å kjøre båt herfra enn bil, smiler Jan Inge. 

(Saken fortsetter under bildet.)


Nede har kreativiteten virkelig fått spillerom og skatter som de fant i de gamle sjøhusene fått nytt liv som blant annet bord, lamper og telysholdere.
Sendte en container med tau til Abra Havn
I første etasje har paret viet et helt rom til å ta vare på den historien som var i de gamle sjøhusene. Mye av det som var helt og kunne brukes har fått sin plass her. 

- Her har vi prøvd å tatt vare på det gamle. Slik som disse gamle plankene, de har vi lagd bord av. Så har vi samlet så mye vi klarte av det som var helt, litt årer og slike ting, forklarer Suggelia. 

I «naustdelen» har kreativiteten virkelig fått spillerom. Veggene er malt i hvitt og oker, etter fargene som var på de opprinnelige sjøhusene. Gamle tau har fått nytt liv som stilige tepper og på veggen har paret malt opp merket som var på de gamle sildetønnene etter Mettes bestefar. 

- Da var det en sjablon som de brukte til å male på sildetønnene med. Den la vi på en overhead og malte det opp på veggen. Det synes jeg er litt stilig, fortsetter Jan Inge. 

Selv om mye er blitt bevart var det umulig for dem å beholde alt selv, det var rett og slett for mye garn og tau. En god del av tauverket som lå i sjøhusene pryder i dag Kaptein Sabeltanns sjørøverhavn i Dyreparken i Kristiansand.

- Vi sendte en åtte kubikks container med tau ned til Abra Havn. Det er jo litt stilig, smiler Mette. 

Bildeserie