ROSENKÅL: - Se hvor flott den er! Folk vet nesten ikke hvordan ekte grønnsaker ser ut, påpeker Maria Berg Hestad. Foto: Karen Gjermundrød / NTB
RUNDT OM I NORGE

Maria (41) høster og dyrker i hagen året rundt

Hva kan man gjøre midtvinters, dersom det klør i grønne fingre? Maria Berg Hestad vet råd.


RUNDT OM I NORGE: Sola balanserer langs Romsdalsalpene og sender en evig solnedgang rett inn i stua. Der inne sitter grønnsakdyrker og forfatter Maria Berg Hestad (41) og sorterer frø fra egen hage.

– De skal helst tørke helt inn på planta før man plukker dem av. Jeg ettertørker godt inne før jeg pakker dem i frøposer, forklarer hun.

Berg Hestad er stort sett selvforsynt med mat halve året, fra juni-juli til midtvinters. Avlingen henter hun fra sin 300 kvadratmeter store kjøkkenhage i et boligstrøk i Molde.

At familien har hatt egne grønnsaker den siste måneden, kan hun takke vinterlageret i hagen for. Der ute holder rotgrønnsakene seg ekstra godt.


FRØ: Å sortere frø er noe Maria Berg Hestad koser seg med. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

LAGRING: I løvet holder grønnsakene seg godt. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Matlageret

Med den lave vintersola i ryggen løfter Berg Hestad opp det snødekkede lokket på vinterlageret i hagen.

– Jeg vil tro at vikingene gjorde noe av det samme. Det blir samme prinsipp som med en jordkjeller: Du kommer deg ned i jorda, der temperaturen ligger jevnt på et par plussgrader, sier Berg Hestad.

Hun anslår at telefri dybde i hennes område er rundt en halv meter.

– Men det er ingen garanti her, og det kan hende noe har fryst. Men utelagring er uansett bedre enn å ta grønnsakene inn i varmen, påpeker hun.

Hun har gravd så langt hun kommer, kanskje 60 centimeter. Tre pallekarmer er satt oppå hverandre nede i gropen, så det blir en stor underjordisk kasse.

– Oppi der har jeg grønne fruktkasser med grønnsaker i. Og så isolerer jeg med tørt løv rundt og over, og dekker med et lokk. Det er så low tech! Ikke trenger man strøm heller, så dette funker helt uavhengig av krig, fred og strømbrudd, ler Berg Hestad.

Hvitmose isolerer, regulerer fuktighet og er antiseptisk, så det ligger mellom lagene av grønnsaker.


GRØNNKÅL: Snøen må bare børstes av, og vipps, helt fersk og fin grønnkål. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Tar inn litt og litt

Berg Hestad graver i løvet og løfter opp noen poteter, en pastinakk, en klynge purrer og en imponerende spisskål.

– Jo, det kan komme mus og sånn. Men det er ikke jeg plaget av her. Gamle vedsekker er armerte og skal visstnok være musesikre. Så du kan legg litt forskjellige grønnsaker nedi hver sekk, det du bruker på noen uker. Slik kan du hente opp sekk for sekk i porsjonsstørrelser som får plass til i kjøleskapsskuffen, sier hun.

Fordelen er at du sparer plass inne.

– I ytterste konsekvens slipper du å kjøpe nytt hus fordi du ikke har plass til et matlager, kjølerom eller spiskammers, legger Berg Hestad til.


SKULPTUR: Rosenkålen høstet rett fra hagen midtvinters ser ut som et kunstverk. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Sår på frossen jord

Midtvinters er det også tid for å så, ifølge Berg Hestad.

– Det er masse man kan så i kulda. Veldig mange grønnsaksorter er beregnet på vårt klima. Man må bare vite hvilke frø man skal satse på. Persille og dill går for eksempel fint, mens bønner ikke funker.

Berg Hestad feier vekk snøen på toppen av en pallekarm, lager riller med en jernspade og sår pastinakkfrø rett på den kalde jorda. Hun har hentet ut litt jord fra drivhuset og drysser den over.

– Slik får du et lite forsprang. Så fort det blir mildt nok til våren, vil frøene spire. Jeg kjenner jeg blir jorda av dette. Å grave fram litt jord sånn midt på vinteren, det er jo bevist at det har en sånn lykkeeffekt på oss. Og det trenger vi på denne tida, smiler hun.

Det bærer lenger ned i den bratte hagen. Vi skal høste fersk grønnkål og rosenkål som holder seg godt under snøen.

– Det gjør seg sånn å få noe grønt på tallerkenen rett fra hagen midt på vinteren. Rosenkålen er så god, med mindre bittersmak enn i de man får på butikken. Rosenkål blir nemlig mildere når de blir utsatt for frost. Da går stivelsen over til å bli sukker, så de blir søtere også. Men det funker bare når de står på planta, forklarer Berg Hestad.

Hun børster snø av rosenkålen, før hun tar et godt tak for å løsne hele stokken fra rotfestet.


VINTERDYRKING: Her sår Berg Hestad pastinakkfrø på frossen jord, før hun drysser litt tint jord oppå. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Tid for planlegging

– I romjula begynner jeg gjerne å sortere frølageret mitt og bestille nye frø. Da sjekker jeg nyhetene i frøbutikkene og pleier å unne meg å handle litt grønnsakfrø, forteller hun.

Så begynner hun så smått å se for seg hvordan hagen skal bli neste sesong.

– Du kan faktisk begynne på scratch med en kjøkkenhage hvert år, og skissere opp nye farger og kombinasjoner. Jeg får skikkelig skaperglede av å se for meg rommene jeg kan skape av frø. Det er veldig givende, smiler hun.

Ofte skisserer hun med blyant og papir først, med utgangspunkt i karmene hun har fra før. Hun lager en grunnplan for hvordan den kan se ut, hva som kan vokse sammen, og når det skal sås.

– Det vi er helt sikre på, er at når du dyrker et mangfold av ulike ting sammen, blir det mindre skadedyr, legger hun til.

Berg Hestad har cirka hundre spiselige vekster i hagen sin, inkludert trær, busker, urter og de 50–60 grønnsaksortene hun sår hver sesong.

Etter å ha tatt det litt roligere om vinteren, våkner hagemennesket i henne gradvis til liv i januar. Da begynner hun med et og annet inne.

– Jeg sår som regel tidlige agurker og tomater. Så setter jeg dem i vinduskarmene i mars og kler vinduene med agurkgardiner. Da kan jeg høste litt allerede i april-mai, forteller hun.


KONTORPLANTASJE: Basilikum kjøpt på butikken er plantet om i større potter, og bare fire-fem av de sterkeste stengslene fikk stå. Kalde LED-lyspærer er satt inn i lampa. Det kaldhvite lyset inneholder lysspekteret plantene trenger, som en etterligning av sola. Foto: Karen Gjermundrød / NTB

Lystriks

Ellers dufter det frisk basilikum på kontorpulten hennes. Der har hun satt inn kaldhvite LED-lyspærer i en retro kontorlampe hun fant i en konteiner. Basilikumen bugner som en liten plantasje.

– Dette er veldig lavterskel og noe de fleste kan få til. Disse rimelige smartpærene fra Clas Ohlson sies å skulle vare i 15.000 timer. Det er deilig når dagslyset reflekteres i de grønne vekstene. Slik kan man kanskje kurere vinterdepresjonen lite grann. Det hvite kalde lyset er mer likt dagslys og er bra for oss, selv om ikke alle synes det er like koselig, legger hun til.