«Mafialignende metoder» i norsk forvaltning?»

Skrevet av Helge Thorheim
16.10.2020 10:10 - OPPDATERT 12.11.2020 12:13

LESERINNLEGG: Lørdag 10.10.20 avslørte VG at Tysvær vindkraft har betalt 500.000 kroner til naboer av vindkraftanlegget for å godta å leve med støy. Den 22. august i fjor møttes en del lokale personer med representanter fra det britiske selskapet Green Investment Group (som er heleid av det australske gigantselskapet Macquarie) for å forhandle om kompensasjon som utbygger skulle betale til naboer til vindturbinene.

I den konfidensielle avtalen som er inngått, innebærer det  at de som har fått økonomisk avtale aldri kan klage på støy fra vindturbinene. Dette gjelder også fremtidige eiere av eiendommene, og avtalene er således tinglyst på eiendommene. Det oppsiktsvekkende er at de som har undertegnet avtalen med utbygger også fraskriver seg retten til å klage på alle andre mulige ulemper ved vindkraftverket.

NVE har i konsesjonsbehandlingen satt som krav at ingen bolighus skal ha støy over 45 dB i årsgjennomsnitt, og dette nivået er satt for å ivareta helse og velvære for de som bor der. Når det gjelder de kontraktene som er inngått mellom utbygger og naboer, så er disse av privatrettslig karakter.  NVE har ikke innsyn i kontraktene og kan ifølge dem selv ikke sjekke innholdet, noe de aldri sjekker, i følge VG.

Det fremgår at NVE har akseptert at utbyggerne av vindparken kan komme seg unna kravet om tiltak for støybegrensninger ved å inngå avtale om økonomisk kompensasjon til naboene. Det er imidlertid ikke satt noen øvre grense for hvor mye støy over 45dB som naboene kan skrive under på i avtalene.

Det er svært mange som reagerer på opplysningene som fremkom i VG sin artikkel den 10. oktober. Og det er helt forståelig. Jeg er også en av de som reagerer svært negativt på oppslaget. Er dette virkelig greit som en del av vår forvaltning, og ikke minst: vår statlige forvaltning?    Som vårt øverste forvaltningsorgan som forvalter tiltak etter energiloven, skulle en forvente at NVE i det minste innen kontroversielle prosjekter som vindturbin-utbygginger er, hadde en klar praksis på å kreve og tilse at avbøtende tiltak på prosjektene blir gjennomført dersom kravet om støygrense var overtrådt. Og ikke akseptere at pengesterke utbyggere, som i dette tilfelle er et kjempestort konsern fra Australia, gjennom konfidensielle avtaler «slenger noen slanter» til de som er berørt av for sterk støy for at de og fremtidige eiere av eiendommene skal «holde kjeft» vedr støy og mulige andre ting vedr vindturbinene.

Hva om en eller flere av vindturbinene kaster av seg isflak om vinteren, eller om en av vengene rett og slett faller av? Det nytter ikke da å klage, ettersom en har fraskrevet seg en slik rett.   Jeg synes det som er avdekket av VG er en trist sak å lese.  Dette er «Mafia-lignende» oppførsel som for lengst burde vært historie.   Det triste er at vår øverste forvaltning synes å gi blaffen ettersom de bekrefter det som foregår men ikke gjør noe med det.  

I løpet av de siste dager er nyheten kommet om at de som har søkt om å få sette opp 3 mega vindturbiner i forbindelse med Haugaland Næringspark har fått godkjennelse fra Olje- og Energiministeren.  Dette på tross av at hun selv rett før Stortingets sommeravslutning la frem en Stortingsmelding om vindturbinutbygging og som ennå ikke er debattert i Stortinget.

Jeg forstår meget godt at Ordføreren i Tysvær, Sigmund Lier, er frustrert og lurer på hvordan en skal få gjort noe med dette.  Jeg merker meg at uttalelse fra Olje- og energiministeren er at kommunene skal få lov til å medvirke mer enn før og at det er naturlig at kommunene skal få noe mer igjen økonomisk ved slike utbygginger. Men jeg har ikke hørt noe om at en er villig til å gjøre vesentlige endringer med konsesjonsbehandlings-systemet.  Jeg støtter Sigmund Lier fullt ut i hans engasjement for å få endret systemet for konsesjonsbehandling av vindkraft på land.

Hvor er forresten Haugaland Vekst i denne typen saker.  Jeg har merket meg at Haugaland Vekst v/adm. Dir. har vært særdeles aktiv i forbindelse med vindturbiner til havs.  Men hva med å støtte kommunene i forbindelse med forvaltning av vindturbiner på land?

Disse eksemplene er nok et eksempel som bør tilsi at behandling av slike saker bør flyttes fra energiloven til Plan- og bygningsloven, og la kommunene foreta denne forvaltningen fullt og helt. Så kan NVE forvalte den energipolitiske delen av slike utbygginger.

 


Helge Thorheim

Kopervik

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.