«Lokaldemokrati og Vinnie Jones. Replikk til Hein Berdinesen»

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

I et leserbrev i Karmøynytt oppfører Hein Berdinesen seg som den tidligere fotballspilleren Vinnie Jones. Jones var kjent for å løpe rundt på banen for å sparke ned spillere. Ballen trillet sjeldent hans vei.

På med blålys. Brudd på Åndsverkloven. Det hevdes at Karmøy Næringsråd (og da jeg som skribent) benytter Store norske leksikon. Dette er leserinnlegg - ikke teknisk/akademiske rapporter. I leksikonet er teknokrati og populisme godt formulert. For så å gjøre noe helt klart; Dersom noe til et leserinnlegg er definert/forklart godt i leksikon eller annet og passer bra inn i det budskap jeg ønsker å meddele, så benyttes dette. Det har jeg gjort før, gjort nå og kommer til å gjøre. Jeg mener det gir kvalitet. Berdinesen mener dette er trist. For å repetere hva Store norske leksikon sier om teknokrati/teknokrater; «Nødvendig ekspertise forvaltes av noen få, og disse kan få en uforholdsmessig stor innflytelse på hvordan samfunnet vil utvikle seg.» «Det kan også hevdes at ekspertenes innspill ikke bare er styrt av kunnskap, men også, bevisst eller ubevisst, av egne preferanser. I tillegg mangler ekspertene kunnskap om hvordan vanlige folk opplever hverdagen og hvilke preferanser de har. Dessuten vil politiske beslutninger basert på innspill fra teknokrater tendere til å gi tekniske anliggender større betydning enn immaterielle hensyn.» Det er kanskje trist å se dette «på trykk»/se seg i speilet, men det bør gjøres for å få realitetsorientering.

Hvorfor dette forsøket for å gi Karmøy Næringsråd og undertegnede en «smekk over fingrene»? Tenker det er symptomatisk for hele innlegget til Hein Berdinesen. Ballen (samfunnsdelen) triller ikke hans vei. Spillerne (lokalpolitikerne og Karmøy Næringsråd) skal sparkes ned.

Våre lokale politikere. Det ble sendt på høring i kommunen en samfunnsdel til kommuneplanen som ikke skulle gi vekstkraft til andre steder i kommunen enn Skudenes, Åkra og Kopervik. Barnehager, skoler, idrettslag, korps etc. nord for Kopervik, Vea og tettsteder mellom Åkra og Skudenes skulle gå en langsom død i møte. Videre var «næringsattraktivitet» ikke tilstrekkelig grad prioritert. Det Berdinesen kaller «en broket forsamling» (kommunestyret) har behandlet saksutredninger og sagt takk, men nei takk. Nærmest enstemmig (43 mot 2 stemmer) har de vedtatt at de ønsker en annen politikkutforming/andre løsninger. Hva de så ønsker har de satt ord på. Denne politiske styring i planlegging og forvaltning av kommunen er hva Berdinesen benevner «selvkomponert strategi», «nærmest diktet» etc.  Jeg benevner dette lokaldemokrati. Demokratiet er som kjent den eneste styreformen som villig legger sin skjebne i hendene på borgerne. Våre politikere har utført politisk arbeid som krever mye arbeid og mot. De deler et engasjement for samfunnet – et engasjement som strekker seg utover egen person. De skal hylles.

Karmøy Næringsråd. Berdinesen har helt rett i at vi også hyller lokalpolitikerne for å hensynta alle punktene til Karmøy Næringsråd i høringsrunden til samfunnsdelen. Berdinesen hevder imidlertid at punktene setter korsfot på alle avtaler som er gjort mellom planleggerne i Rogaland fylkeskommune og kommunene på Haugalandet. Dette mener Karmøy Næringsråd:

a) Planprosessene må sikre at hele kommunen tas i bruk og at også     lokalsamfunn får bære- og vekstkraft. Gjort på riktig måte kan dette kunne ta vare på både natur, klima og øvrige bærekraftsmål. 


b) Befolkningsprognosen/-scenariet for planlegging må økes. Planen må reflekterer potensialet i befolkningstilvekst som følger av bedriftsetableringer på Husøy, Gismarvik etc. 


c) Planen må ha mål om å skape flere arbeidsplasser, inkludere flere i arbeidslivet og gjøre det vi kan for å sikre økonomisk vekst i årene som kommer. Da må en være på tilbudssiden med tomter for næringslivet.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]

d) I dette ligger at planen også må vise retning for god utvikling av primærnæringene jordbruk og fiskeri. Krigen i Ukraina har vært en øyeåpner for mange. Vi må ta innover oss hvor sårbare våre matsystemer er for sjokk påført for eksempel av høye energipriser og krig.


e) Det vil ikke være tilstrekkelig med et attraktivt arbeidsmarked – et attraktivt boligmarked er også nødvendig. Haugesund og Karmøy m.f. er en del av et felles bo- og arbeidsmarked og regionen er tjent med at den samlede attraktiviteten øker på Haugalandet.


f) Det er viktig å gi byene et «løft». Dagligvarehandel og servicefunksjoner i byene som skal dimensjoneres til kun å betjene sitt eget lokale nærområde gir tvilsomt økonomisk grunnlag.  Det er forventningsrett å tenke at som bor i byene skal på jobb andre steder i kommunen eller nabokommuner. Fortetting vil selvsagt øke antallet som vil gå, sykle eller ta buss til jobb/skole (i alle fall over noe tid). Men det er uansett ikke tvilsomt at slik kommunen er befolket, så vil transporten i overskuelig fremtid fortsatt være hovedsakelig bilbasert. Det bør mao. legges til grunn at samfunnets mobilitet opprettholdes og transportomfanget vil sannsynligvis øke. Det er derfor svært viktig med godt tilrettelagte sentrale parkeringsmuligheter, muligheter for hurtiglading og veier/sentrumsgater som er tilrettelagt for å kunne bevege seg på en god måte. 

Næringspolitikken må stimulere til utviklende og trygge arbeidsplasser innenfor både nye og tradisjonelle næringer. Et viktig mål er å utvikle arbeidsplasser i en mer bærekraftig retning. Det gjelder både dagens og fremtidige arbeidsplasser 

Dersom planleggerne i Rogaland fylkeskommune og kommunene på Haugalandet anser de ovenstående punktene og stimuleringsbehovet som korsfot, så har de ikke gode og forutsigbare betingelser for næringslivet for Karmøy høyt på dagsorden. Da er det på tide med korsfot.

«Innbyggerne i Norge er nærmest kompromissløst opptatt av retten og muligheten til å påvirke beslutninger. Det de frykter mer enn noe annet, er avstand og utilgjengelighet.» Kilde: Frihet til likeverd, Telemarksforsking og UiO 2011). Jeg er en av disse innbyggerne. Jeg mener lokaldemokrati er viktig. Dette selv om jeg ikke vinner fram i en sak. Å balansere målene for bærekraft er – og vil i større grad bli - ubehagelige. Gjennom demokratiet løses lokale saker av folkevalgte. De representerer befolkningen og er tilgjengelige for innbyggerne.  Det er folkevalgte/kommunestyret som skal balansere målene for bærekraft.  Nærmest enstemmig har de vedtatt at de ønsker en annen politikkutforming/andre løsninger enn hva kommuneadministrasjonen foreslo (og Berdinesen ønsker) i samfunnsdelen til kommuneplanen. 

Tilsvarende har folkevalgte/kommunestyret vedtatt at de ønsker delvis ny og forbedret hovedvei på Karmøy. De har ønske om bedre framkommelighet (effektivitet) og å unngå ulykker. Berdinesen har gjort det klart i 10-talls leserinnlegg om «omkjøringsveien» at han ikke (fullt ut) ønsker hva lokaldemokratiet/kommunestyret har bestemt.

Berdinesen fremstår som aktivist og holder på med aktivisme som skal trumfe folkeviljen. Da er vi i et alternativ til demokrati. Det er en styreform som tar utgangspunktet i noe annet enn at folket styrer/skal styre. Det tror jeg de aller fleste ikke vil ha!

 

Thor Otto Lohne.