En sommerdag i 1943 er det stor aktivitet med tysk skyting på hele strekningen mellom Stongneset til Ådland. Befolkningen på Ådland får beskjed om å evakuere husene sine. Både små og store blir innlosjert i Åkra Gamle Kirke mens skytingen foregår.

Lille Henny Davidsen (gift Gård) blir også med til kirken i sammen med sin mor Elisa, og sin bror og søster Dagny og Odd. Deres far, David, er krigsseiler og er ute på havet. Lite forstår hun av alt det alvorlige som foregår i disse krigens dager.

Men noe forstår hun.

Hun ser på sin mor mens de sitter i kirken, hvor de hører sterke skuddsalver fra syd og vest.
Mens hun sitter på de harde kirkebenkene, tenker hun på den flotte svinesteken som mor Elisa hadde klart å bytte til seg i Haugesund. Hun kom hjem med en flott svinestek i bytte mot egg. 

Denne svinesteken skulle familien ha til festmåltid denne søndagen.

Tenk hvordan lille Henny gledet seg til søndagen. Til å spise svinestek med brun saus. Spise så mye kjøtt hun bare klarte.

Plutselig får familien Davidsen beskjed om at huset deres på Ådland er skutt i brann. Det er i ferd med å brenne ned.

– Å, sier lille Henny til mor Elisa, hva nå med svinesteken vår, og søndagsmiddagen?

Henny gråter sine små tårer, mens hun knepper sin mors høyre hand på veg hjem til det nedbrente hjemmet deres.

Da de når frem til huset, står Hennys bror Odd og ser mot ruinene av en gang et hjem.
Mens den lille familien står der på tunet på Ådland, ser de noe merkelig.
Svinesteken til lille Henny står godt plassert, like hel, som den var da den stod på kjøkkenet. Der står den så fint på en berg-nabbe ikke langt fra huset.

Tyskerne hadde tatt med seg svinesteken og satt den ut i friluft.

Kanskje hadde de glemt den eller så tenkte de på lille Henny.
Hvem vet?
Men svinesteken fikk familien Davidsen iallfall glede av, i en ellers trist tilværelse.

 

Fra boken "I Sorg og Glede"