Vikarprest i Karmøy, Sigfred Sørensen.

«LASARUS OG JEG»

ANDAKTEN: Dagens bibeltekst: Lukas 16, 19-31

Teksten vår i dag handler om konsekvensen av et feilslått liv, nemlig fortapelsen. Lasarus som lå utenfor den rikes dør, eide den eneste holdbare rikdom, mens den rike mann som hadde alt, manglet likevel det viktigste.

Vi kan lett tolke dette som en historie om oss som lever i et av verdens rikeste land, men der mange signaler tyder på at vi holder på å tape vår sjel.

Det er 3 viktige ting teksten vil minne oss om:

1. Jeg har ansvar for å forvalte det jeg har fått, i omsorg for andre.                

Det er mye materiell nød i verden i dag. Det fører til at de fattige blir stadig fattigere. Vi ser det også på en skrikende mangel på vaksiner mot Corona i Afrika, mens vi nå begynner på en tredje dose i Norge. 

Her hos oss har vi en annen type nød, der ensomhet og brutte relasjoner er typisk. Vi trenger nok bedre tilbud om hjelp til psykisk helse, men framfor alt trenger vi medmennesker som bryr seg og som kan dele byrdene med dem som sliter.

2. Vi skal stå til regnskap for våre liv.                                                              

Synden som vår tekst framstiller den, er det kalde, grådige hjerte. Det er ikke nødvendigvis de synlige synder som er de alvorligste, teksten peker på vårt hjerte som sentrum for vår personlighet og for kjærligheten. 

[annonse]
Når Jesus snakker om det viktigste i loven, sier han: Du skal elske Herren din Gud og din neste som deg selv. Når jeg ser tilbake på mitt eget liv, var det nettopp det å møte kjærlighet fra andre som betød en forskjell. Og den største forsømmelse og mangel hos meg, har vært at jeg så ofte viste for lite omsorg for andre.

Jeg er glad for at «Lasarus» betyr «Gud hjelper». Hvis ikke Gud hadde grepet inn gjennom Jesus og gitt meg sin tilgivelse og nåde, hadde jeg aldri blitt frelst!

3. Derfor er teksten vår i dag en innbydelse, mer enn en dom. Jeg var prest på Jelsa noen år, og en av mine forgjengere, var prost Monrad. En gang han var på vei til fots til Erfjord, traff han Store-Jon, en av de minste i bygda når det gjaldt status og eiendom. Monrad stanset og spurte ham: «Nå, Jon, du er vel ikke på vei til Erfjord for å tigge?» Jon, som var en slagferdig mann, svarte: «Jeg tigger ikke om noe, unntatt om Guds nåde. Den trenger kanskje prosten, også?»

Jesus sier til oss alle i dag: «Den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort». Spørsmålet er bare: Vil vi klare oss selv, eller trenger vi Guds nåde? Og fører den velsignelsen vi selv har fått, til åpne hjerter for andre?

 


Sigfred Sørensen,
vikarprest i Haugaland og Karmøy