Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Den nye transportplanen blir ikke lagt frem før våren 2024, men allerede nå ser det ut til at fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten blir nedprioritert. 

Av daglig leder Bernt Christoffer Lind-Aaby, Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK)

Langs kysten er det forventninger om ny kurs i samferdselspolitikken. Forventninger om at en aktiv næringspolitikk blir understøttet av en aktiv samferdselspolitikk. En politikk som støtter opp der verdiene skapes – langs kysten.  

I Hurdalsplattformen har regjeringen bygget opp store forventninger. De var tydelige på at kystens samferdselsinfrastruktur skulle få et løft. De ville ruste opp havner og farleder gjennom en styrket satsing på tiltak innen kyst, havn og farleder – og redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier, som er viktige transportårer inn til havnene. 

Dessverre ser det ut til at både fiskeri- og havministeren, næringsministeren og samferdselsministeren har glemt dette, og at kystinfrastrukturen ofres allerede nå. Arbeidet med den nye transportplanen (NTP) avviker nemlig fra regjeringens egen politiske kurs, og er i full fart på vei tilbake til fortidens transportsystem. 

I føringene for arbeidet med NTP 2025-2036 har regjeringen beholdt den historiske fordelingen mellom de ulike formålene. Uansett hvor mye penger som brukes i NTP, skal veiformål få like stor andel som før, mens kyst og sjøtransport fortsatt må samle opp smulene som blir igjen.

Videre er det et paradoks at satsingen på byområdene er nærmere 60 % høyere enn viktige næringsveier langs kysten. Så næringstransporten langs kysten skal tydeligvis også i framtiden starte på en dårlig fylkesvei arvet fra fortiden, og sjøtransporten skal lide av manglende investeringer i havneinfrastruktur. Mangelfulle ordninger gjør også at flytting av gods fra landevei til sjøvei fortsatt bare vil eksistere i festtalene.

Regjeringens arbeid med ny NTP ser ut til å grunnstøte lenge før første utkast er sendt til Stortinget. Problemet er manglende nytenkning i samferdselspolitikken, og at alt strategisk arbeid starter som en videreføring av tidligere års politikk.

Samferdselsministeren har fortsatt tid til å ta styring på arbeidet, og være arkitekten bak en strategisk transportplan for framtiden. For eksempel bør han lytte til fylkeskommunene, som er opptatt av å utbedre transportårer som gir mer næringsvekst. Det finnes mange lokale veier som i teorien ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men som vil bidra til å styrke Distrikts-Norge, gjøre lokalsamfunn mer attraktive og skape flere grønne arbeidsplasser langs kysten, der vi vet at framtidens verdier kommer til å bli skapt.

Hvis regjeringen fortsatt står ved ambisjonene i Hurdalsplattformen om å satse på bosetting og næringsaktivitet i hele Norge, er det på tide med en langt mer nytenkende og framtidsrettet NTP.