LOKALHISTORIE: Krigsheltene kjempet på havet for Kongeriket i fem lange krigsår.
Hadde det ikke vært for disse norske krigsheltene, er det ikke sikkert at utfallet av den andre verdenskrig hadde blitt slik den ble.
Statsminister Winston Churhill i England utalte en gang at den norske handelsflåten med sjøfolkene utgjorde en million soldater på slagmarken.
Ja, du leste rett.
En million soldater!
Les også:
Den norske stat tok krigsseilernes opptjente lønn -og førte den inn i statskassen, etter krigens slutt.
Vi må helt frem til 1968 før regjeringen Borten ser galskapen som hadde foregått i etterkrigstiden, mot norske krigshelter på havet.
Noe ble rettet opp av Borten, men dessverre var mange av de det gjaldt som da hadde gått bort.
En av disse krigsheltene var Hans Lund fra Åkrehamn. Hans var en av seks krigsseiler-brødre som var ute på havet gjennom hele krigen. Hans var født i 1917 -og sønn til Elisa Laurense og Sivert Lund. Hans Lund ble aldri gift og fikk heller aldri noen barn.
Som 23 åring reiste Hans ut til sjøs i mars 1940 like før andre verdenskrig brøt ut. Den norske båten han var om bord i ble kapret av en tysk destroyer og ført inn til Frankrike. Mannskapet om bord ble internert i Bordeaux og satt i fangeleir. I denne fangeleiren var det kummerlige forhold.
Etter en tid i fangeleiren klarte åkrabuen Hans Lund å rømme.
Katolske nonner hadde fri passasje inn og ut av fangeleiren. Hans hadde klart å få fatt i en nonnedrakt. Han kledde seg ut som nonne og klarte å lure vaktene i fangeleiren trill rundt.
Senking av et skip i krigen.
Så var det å komme seg over den engelske kanal der nye oppdrag ventet for åkrabuen og hans mannskapskollegaer. Med mye hell og strabaser, kom Hans seg over kanalen.
Det hører med til historien at engelske aviser skrev om rømmingen og den farefulle ferden over den engelske kanal hvor han og skipskammeratene lurte tyskerne opp i stry.
For denne bragden fikk Hans Lund en påskjønnelse av britiske myndigheter. Hans Lund meldte seg igjen til tjeneste i England. Han mønstret på en norsk oljetanker som førte flybensin fra Canada til England for det britiske flyvåpenet.
Mange turer gjorde han over Atlanteren. Her seilte de i konvoi, mens de tyske ubåtene stadig lå og lurte for å senke skipene. Med åpne lugardører sov mannskapet fullt påkledd, klare til å hoppe i havet, eller livbåtene i tilfelle tyske angrep.
Flere millioner tonn med bensin - og oljeprodukter ble transportert slik at den allierte krigsmaskinen kunne holde det gående mot tyskerne.
Så kom turen til Hans. En tysk ubåt angrep tankbåten og senket den med flere tusen tonn av flybensin. I brennende olje omkommer 49 av sjøfolkene, mens Hans og 10 av det øvrige mannskapet overlever.
Like etter at Hans Lund ble berget, gikk han om bord i en annen båt som seilte med forsyninger til Sør- Amerika. Kun noen få dager til legesjekk og diverse så var det på an igjen.
Totalt fem år seilte Lund i tjeneste for den den norske stat under krigen.
Fem år med anspenthet og farer -24 timer i døgnet. Alltid på vakt, alltid beredt!
Men det hadde sin pris.
En veldig slitasje på nervesystemet der mange ganger alkoholen til tider ble krigsseilerens beste og verste venn. Slik ble det også i perioder for Hans Lund.
Da krigen var slutt, ble ikke krigsheltene på havet tatt imot hjemme i Norge med jubel og fryd, slik som «gutta på skauen». Nei, i stedet for heder og champagne, ble det for mange en overnattingsplass i en liten kontainer nede ved havnebassenget i Oslo eller i andre havnebyer i Norge og utlandet.
Slik ble det også for krigshelten Hans Lund som sette sitt eget liv i fare så mange ganger for at andre skulle få leve. Slik kunne det være for så mange av krigsseilerne våre.

Medaljen til Hans Lund som han han fikk tildelt etter noen år, ble returnert av hans mor i Åkrehamn -og sendt til tilbake til Oslo med følgende tekst: «Adressen ukjent».
Moren til Hans visste ikke om hvor hennes sønn befant seg.
Etter noe noen år kom Hans Lund hjem til Åkrehamn. Her døde han og fikk sin grav på kirkegården i Åkrehamn. Hans hadde ingen direkte etterkommere. Så en dag ble graven fjernet.
Nå er det slik at vi alle må betale festeavgifter på gravplasser. Festeavgiften på Hans Lund sin grav var ikke betalt.
Men det er ikke fritt for at ord og tanker dukker opp hos meg og en av Hans sine slektninger, mens vi står og småprater på Hans Lund sin tidligere gravplass.
Vi snakker om hva denne sjømannen og krigshelten var med på, slik som mange andre norske krigsseilere. Ja, og som fikk en så stor betydning for utfallet av andre verdenskrig. En grav som nå er slettet for all fremtid.
«Ja, dette var takken for den krigsinnsats sjømannen Hans Lund fra Åkrehamn fikk»
Dessverre er det nok mange slike historier rundt om i Norge for krigsseilerne.
Kilde: Boken «I Sorg og glede».
Bilder: Jan Inge Lund og boken. «I Sorg og glede»
Les også: