KOMMUNESAMENSLÅING: De nyvalgte politikerne i de fire kommunene har nå en omfattende jobb foran seg. Kaupang-rapporten inneholder et arsenal av fakta, sammenligninger og viktige huskepunkter som de bør trenge inn i for å komme seg videre i diskusjonen om morgendagens kommunestruktur på Ytre Haugalandet.

Nøyaktig hvordan rapporten skal håndteres videre, skal drøftes nærmere på et møte ordførerne og rådmennene mellom i Haugaland Veksts råd den 11. desember.

Omfattende dokumentasjon

Ingen kan si at de fire kommunene ikke har gått grundig til verks gjennom Kaupang-oppdraget. Fortsatt er det sikkert enkelte tema som konsulentene kunne ha blitt belyst eller belyst bedre, men én plass må det også settes en grense.

De hundre sidene inneholder en rekke analyser og sammenligninger av tjenesteproduksjon og økonomi i de fire kommunene. Det er gjennomført en intervjuer med 40 kommunale ledere og tillitsvalgte samt næringslivsfolk. Befolkningsprognoser fram til 2040 er bakt inn i tallmaterialet, kapasitet og kompetansebehov er sjekket ut.

Usikkerhetsfaktorer

På den annen side peker de også på en rekke usikkerhetsfaktorer som kommunene er nødt til å ta inn over seg. For eksempel kan bosetting av flyktninger fort skape nye, tøffe realiteter i årene som kommer og der også dagens kommuner virkelig blir satt på prøve.

En annen stor usikkerhetsfaktor er konsekvensene av klimapolitikken. Landet vårt er kraftig på etterskudd i forhold til sine CO2-forpliktelser.  Kan vi vente mye hardere tiltak ute i kommunene? Pågående reformarbeid i andre deler av offentlig sektor kan også influere på debatten om ny kommunestruktur.

OPPDRAG FULLFØRT: Rune Holbæk (til v.) og Jørund Nilsen fra Agenda Kaupang la torsdag ettermiddag fram sin endelige rapport der de har vurdert fordeler og ulemper med en storkommune på Ytre Haugalandet.

I pluss de første 20 årene

De økonomiske beregningene som Agenda Kaupang har foretatt basert på dagens inntektsoverføringssystem og statens varslede omstillingsmidler, viser at innbyggerne i de fire kommunene ikke kommer dårligere økonomisk ut med én kommune de første tjue årene.

Jørund Nilsen viste imidlertid til at regjering og storting har varslet en omlegging av inntektsoverføringssystemet. Hvordan dette eventuelt vil slå ut, er det ingen som vet i dag. Stordriftsfordelene aleine er vurdert til å utgjøre 28 millioner kroner for de fire kommunene, 31,5 millioner om også Bokn kommune legges inn i regnestykket.

Rapporten inneholder en mengde informasjon som aldri har blitt systematisert på samme måte tidligere og som det skal bli artig å se hvordan blir brukt utover i 2016.

Nå må vi avvente 11. desember for å få signaler om hvordan rapporten skal håndteres videre i de fire kommunene.