«Karmøys behandling av bypakken blir viktig»

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

MENINGER: Fylkeskommunen varslet under forrige ukes møte i styringsgruppen i Haugalandspakken at det vil bli presentert en politisk sak om utforming av ny bypakke i Haugesundsområdet allerede til høsten. Alt tyder da på at Karmøy kommune må ta stilling til om de ønsker å være med i bypakken eller ikke. En endelig tilslutning til bypakken fra Haugesund kommune, og eventuelt fra Karmøy, vil komme på et senere tidspunkt – trolig over sommeren i 2023, når hele bompengepakken er klar.

Saken om bypakken vil bli interessant av flere årsaker. For det første vil en bypakke – enten Karmøy kommune velger å si nei eller ja – legge sterke føringer for hva som vil være mulig å få til i en egen «Karmøypakke» for fylkesvei 547. Bypakken vil etter alt å dømme være først ut, og en eventuell bompengepakke på Karmøy må derfor tilpasses takstnivået i bypakken – slik at distriktets samlede bompengebelastning ikke blir for høy. For bypakkens del vil nok takstene for fossilbiler (med rabatt) ligge rundt 15–20 kroner pr. passering – og de vil da øke gradvis med den økende elbilandel som vi nå ser – så lenge elbiler betaler halv takst.

For det andre vil deltakelse i en bypakke kunne gjøre ny Karmsund bru mer realistisk, da ved at noe av bompengene går til ny bru (delvis bompengefinansiering) – under forutsetning av at staten senere tar prosjektet inn i Nasjonal transportplan. Det er i hvert fall den type signaler som tidligere har kommet fra fylkeskommunen. Ny Karmsund bru og bypakke må derfor ses i sammenheng. Karmsund bru sin «søsterbru» ligger i Fredrikstad, og der planlegges nå ny bru finansiert gjennom Bypakke Nedre Glomma – til den nette sum av 1,35 milliarder kroner.

Ikke minst vil behandlingen av en bypakke med all mulig tydelighet vise om Karmøy er interesserte i å trekke i samme retning som Haugesund, for å videreutvikle det såkalte «tettsted Haugesund» (SSB-definisjon: Se her) - som jo er regionens ubestridte tyngdepunkt. Tettsted Haugesund (se figur) hadde pr. 1. januar 2021 mer enn 45 000 innbyggere, hvorav omtrent 20 prosent (omtrent 9000 innbyggere) bor i Karmøy kommune (kilde: SSB). Faktisk bor omtrent 21 prosent av Karmøy kommunes innbyggere i tettsted Haugesund. Det er altså også i Karmøys interesse at tettsted Haugesund utvikles for fremtiden, blant annet med bedre veier, kollektivløsninger og ikke minst bedre forhold for myke trafikanter – noe som er målsetningen med en slik bypakke. 

Slik definerer SSB tettstedet Haugesund. Definisjonen har å gjøre med sammenhengende bebyggelse. Hele 21 prosent av Karmøy kommunes befolkning bor innenfor tettstedet, og en fremtidig bypakke vil bidra til å videreutvikle tettstedet. Kilde: Wikimedia Commons; åpen lisens.

Til slutt tar vi med litt om befolkningsutviklingen på Haugalandet, med fokus på tettstedene i seksårsperioden 2015–2021 (kilde: SSB). I absolutte tall er det ikke overraskende tettsted Haugesund som har økt klart mest, med mer enn 1500 innbyggere (3,5 prosent) over nevnte seksårsperiode. På andreplass finner vi Kopervik (som inkluderer Vea!), med en økning på 225 innbyggere (2 prosent), og på fjerdeplass Åkrehamn (Ølen ligger på tredjeplass), med en økning på 140 innbyggere (1,8 prosent). I Åkrehamn har det imidlertid ikke vært vekst i folketallet etter 2016, mens for tettsted Kopervik er det motsatt; her har befolkningsveksten skjedd etter 2016. Størst prosentvis vekst i folketallet finner vi i indre strøk, med Skjold (16,3 prosent), Ølen (14,7 prosent) og Aksdal (14,4 prosent). I den andre enden av skalaen ligger blant andre tettstedene Skudeneshavn og Avaldsnes, med nedgang på henholdsvis 93 innbyggere (minus 2,7 prosent) og 223 innbyggere (minus 7,4 prosent) for siste seksårsperiode. 

Poenget med alle disse tallene er mest for å vise at Karmøy kommune må innse at tettsted Haugesund – som altså er noe helt annet enn Haugesund kommune – er regionens ubestridte tyngdepunkt. Og ikke minst at dette tyngdepunktet blir viktigere og viktigere for hele regionen i fremtiden – inkludert for Karmøy kommune.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Angående samarbeidet mellom Karmøy og Haugesund kommuner ble det nokså ampert under forrige styringsgruppemøte når Karmøys ordfører ønsket å legge prosjektet om oppgradering av Salhusvegen i bero inntil videre; dette til tross for at prosjektet skal starte i Karmøy kommune og bygges sørover. Dette gikk ikke ordfører Mohn og resten av styringsgruppen med på, og prosjektet går derfor nå sin gang, med prosjektering og oppstart grunnerverv, selv om det pr. i dag ikke er penger til bygging av hele strekningen.

Gunvar Mikkelsen, Hein Berdinesen