Dag-Helge Rønnevik.

«Karmøy: Nærdemokratiet som forsvant»

De siste 10-20 årene har nærdemokratiet i Karmøy forvitret. Det passer dårlig med ambisjonen om å bli en mer inkluderende og samskapende kommune.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

MENINGER: Tidlig på 2000-tallet ble antallet kommunestyrerepresentanter i Karmøy kommune kuttet fra 61 til 45 uten at dette ble kompensert for med nye kommunedelsutvalg eller andre mer borgernære ordninger. Som vist i tidligere innlegg har vilkårene for nærdemokrati og innbyggermedvirkning dermed vært dårlige i Karmøy kommune. Samtidig har vi hørt “rykter” om at kommunen i “gamle dager” var langt mer opptatt av å utvikle lokalsamfunnene sine enn i dag. 

MDG ber om utredning

Karmøy MDG tok derfor initiativ til å få en gjennomgang av hvordan kommunen har samarbeidet med lokalsamfunnene sine opp gjennom årene. I kommunestyret 14.12.2020 fikk rådmannen følgende «bestilling» i form av et oversendelsesforslag (sak 175/20): 

Utarbeid og legg fram for kommunestyret en gjennomgang av hvordan kommunen opp gjennom årene har jobbet med lokalsamfunnsutvikling, blant annet i tilknytning til ulike nærmiljøgrupper. Administrasjonen bes også beskrive hvilken kontaktflate de har med ulike aktører i de mange tettstedene per i dag. En slik utredning vil være et viktig bidrag til arbeidet med ny kommuneplan, på lik linje med de foreslåtte mulighetsstudiene til de tre byene, og berører spesielt bærekraftsmål 3, 11 og 17 om god helse, bærekraftige byer og samfunn og samarbeid.

Nylig svarte rådmannen ut dette i form at et notat som ble sendt til formannskapet for videre behandling. Svaret tas med i sin helhet her fordi det er en viktig del av historien om Karmøy og er relevant for diskusjonen om videre utvikling av kommunen.

Svar fra rådmann (07.02.2022)

«Karmøy kommune har opp gjennom årene hatt et godt og konstruktivt samarbeid med de ulike nærmiljøgruppene i kommunen. I mange sammenhenger er gruppene omtalt som lokalmiljøgrupper. Etableringen av gruppene skjedde så langt tilbake som tidlig på 1990-tallet. Den politiske organiseringen av kommuneplanarbeidet var på denne tiden et eget kommuneplanutvalg. Med politisk forankring i dette utvalget, var det kommunen, ved daværende kommuneplanlegger, som tok initiativet til å etablere gruppene.

Den konkrete oppstarten var på fastlandssida der man i enkelte ungdomsmiljøer hadde sett en utvikling med rusbruk og annen lite ønskelig uheldig adferd. Samtidig med dette var det flere som tok til orde for at denne delen av Karmøy mest funksjonelt kunne bli en del av Haugesund. Med dette som bakteppe, ble «Fastlandsutvalget» etablert som en paraplyorganisasjon over et stort antall eksisterende velforeninger og andre organisasjoner i lokalmiljøet. 

Denne organisasjonsformen ga inspirasjon til en tilsvarende organisering i andre deler av kommunen. I utgangspunktet så en for seg at det ville være hensiktsmessig å etablere én gruppe i hver av kommunens fem soner, en geografisk organisering som på denne tida i noen grad ble brukt i kommunens organisering av kommunale tjenester, for eksempel innenfor helse- og omsorg. Dette så man ikke var så funksjonelt for lokalmiljøarbeidet, så det ble i stedet, med kommuneplanleggeren som prosessleder, etablert grupper med utgangspunkt i tettstedsstrukturen i kommunen. 

En viktig suksessfaktor for arbeidet i gruppene, var at det fram til 2012 var avsatt midler i kommunens budsjett til viderefordeling til gruppene. På 90-tallet fordelte det daværende kommuneplanutvalget pengene etter konkret søknad fra gruppene. Tidlig på 2000-tallet ble administrasjonen av midlene overført til miljøvernrådgiveren med politisk forankring i utvalg for natur og miljø den perioden Karmøy hadde et slikt utvalg. Den samlede rammen for bevilgning til nærmiljøgruppene var flere år 250.000 kroner. Pengene ble videreformidlet til konkrete utemiljøtiltak i gruppenes nedslagsfelt. For eksempel gav «Åkrehamn utviklingsforum» midler til planter og tilrettelegging av deler området som i dag er «Åkraparken».

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
I budsjettbehandlingen i desember 2011 ble formannskapet pålagt et innsparingskrav på 500.000 kroner. I februar 2012 ble det detaljerte budsjettet vedtatt og tilskuddet på 250.000 til lokalmiljøgruppene ble strøket. I rådmannens begrunnelse for å anbefale at tilskuddet ble strøket heter det: “Ordningen har vært forvaltet av miljøvernrådgiver/utvalg for natur og miljø, som begge er fjernet i 2012. Tilskuddet er heller ikke en del av kommunens primærvirksomhet, og foreslås derfor fjernet." 

Da midlene forsvant, så man en reduksjon i aktiviteten i nærmiljøgruppene. Gruppene eksisterte i stor grad fremdeles, og også etter 2012 arrangerte kommunen møter i tilknytning til kommuneplanhøringer i samarbeid med gruppene. I forbindelse med utarbeiding og behandling av kommuneplanen som ble godkjent i 2015, var det for eksempel arrangert 10 møter i samarbeid med ulike lokale grupper. I budsjettet for 2016 ble tilskudd til nærmiljøgrupper på nytt lagt inn, og det praktiseres som en tilskuddsordning hvor lokale lag og foreninger kan søke om midler til tiltak i nærområdene. Ordningen er på 250 000 kroner (men det ble gitt en ekstrabevilgning på 200 000 kroner som en engangsbevilgning i 2022). 

Rundt 2006 startet kommunen byutviklingsarbeid. Den første tida var arbeidet i stor grad rettet mot næringsutvikling, men ble senere rettet mot stedsanalyser og konkrete, fysiske byutviklingsprosjekter. Dette arbeidet ble gjennomført med støtte fra Rogaland fylkeskommune og var naturlig nok rettet mot byene. Resultatet av arbeidet var også grunnlag for kommunedelplanene for byene som ble godkjent i 2019. I byene er lokalmiljøarbeidet litt forskjellig organisert, men det er sterkt integrert i næringslivforeningene i byene. I arbeidet med stedsanalyser, byutviklings- og planarbeid var disse organisasjonene naturlige samarbeidspartnere. 

Oppsummeringen som er gitt over, er utarbeidet med grunnlag i samtaler med personer som har vært involvert i arbeidet på de ulike tidspunkt. Med den styrke og svakhet som en slik metode har». 

Kommentar til svar fra rådmannen

Denne redegjørelsen bekrefter et inntrykk av at Karmøy kommune over tid har nedprioritert sin egen rolle som samfunnsutvikler overfor de mindre lokalsamfunnene sine. Fokuset på byutvikling synes å ha blitt altomfattende, og man har latt modellen for nærdemokrati som fantes tidligere forvitre. Bygdene lever dermed sitt eget liv, og i byene er det næringslivsforeninger med økonomiske særinteresser som er kommunens kontaktpunkt, snarere enn demokratiske nærmiljøutvalg som representerer innbyggerne. Man kan også bli bekymret for en utvikling der kommunen på grunn av manglende kapasitet både politisk og administrativt ender opp med å kjøpe dyre rapporter fra eksterne konsulentbyråer som grunnlag for viktige beslutninger. Det er rett og slett forstemmende å lese at kommunen i 2011 ikke anså det som sin primærfunksjon å drive med lokalsamfunnsutvikling. La oss håpe det har endret seg.

Summene som brukes på nærmiljøtilskuddet er småpenger sammenliknet med for eksempel 42 millioner som er satt av til byutvikling. Vi har tidligere pekt på at dette tilskuddet bør styrkes. Bare ved å følge konsumprisindeks fra 2000 til 2022 burde tilskuddet nå være økt fra 250.000,- til 390.000,- (kilde: SSB). Vi kan også sammenlikne oss med for eksempel Sandefjord kommune som har organisert seg med nærmiljøutvalg i hver skolekrets som får 83.000 i grunntilskudd og 70 kroner per barn og unge under 20 år. For Karmøy med sine 16 barneskolekretser og rundt 10.000 barn/unge ville dette tilsvart 2,1 millioner, altså nesten ti ganger mer enn vi bruker på dette i dag. En slik økonomisk ordning bør dessuten være del av et mer strukturert samarbeid mellom kommunen og de ulike nærmiljøutvalgene. 

Formannskapet: Ber rådmannen utrede modell for nærdemokrati

Det var derfor svært gledelig å se at formannskapet 7. februar fulgte opp rådmannens redegjørelse under sak 018/22. Etter forslag fra Odd Magne Hansen (SV) ble det vedtatt at rådmannen skal utrede hvilken nærdemokratisk modell som kan passe best for Karmøy kommune. Forslaget fikk støtte fra alle bortsett fra representantene fra Ap, Krf og Frp. 

Den senere tids grasrotbevegelse i forbindelse med utkast til ny kommuneplan viser at det er «liv laga» og behov for et mer strukturert samarbeid mellom kommunen og de mange lokalsamfunnene. Vi tror dette vil være et viktig grep for å sikre god utvikling av kommunen, og vil følge spent med på rådmannens arbeid videre. For som vi har sagt før: Vi tror Karmøys mange lokalsamfunn i de fleste tilfeller er løsningen, ikke problemet.

Dag-Helge Rønnevik

Karmøy MDG