Elisabeth Ellingsen, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland. Elisabeth Ellingsen, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland.

Kaninen – et misforstått dyr

Skrevet av Elisabeth Ellingsen
20.07.2021 08:00 - OPPDATERT 20.07.2021 18:11

DYRESPALTEN:

Kaninen er det mest vanlige familiedyret etter hund og katt, samtidig er det ett av de mest misforståtte og undervurderte dyrene.

Et bur er ikke nok!

Studier av europeiske villkaniner viser at deres bomiljø kan ha en utstrekning på 1600-6700 kvadratmeter, noe som tilsvarer opptil 34 tennisbaner. Det burde derfor være innlysende at det er problematisk å innkvartere de samme dyrene i små bur. Våre tamkaniner er direkte etterkommere av de europeiske villkaninene og innehar fremdeles tilsvarende atferd, lyster og behov. En kanin som kun har en kvadratmeter til disposisjon, vil derfor lide av både helse- og atferdsmessige konsekvenser.

Stillesittende kaniner har en dårlig utviklet benbygning. De som må tilbringe mesteparten av livet sitt i et normalt beregnet kaninbur, lider altså ofte av benskjørhet. Hos kaniner som har utviklet osteoporose, vil det skjøre skjelettet være utsatt for brudd og skader. En deformert ryggrad og øvrige porøse ribbein fører til sterkt ubehag. Da kaninen er en mester i å skjule smerte, er det vanskelig å vite om ditt familedyr faktisk har brudd eller abnormaliteter i benstrukturen. Når Dyrebeskyttelsen er på tilsyn, finner de ofte at kaninene har for små bur. Kaniner som lever et stillesittende liv, kjeder seg og kan få fysiske plager som forkalkninger, benskjørhet og trykkskader under labbene. Det er ikke uvanlig at kaninene står eller ligger i sin egen møkk og urin. Dette kan gi kaninen etseskader i huden på labbene og kroppen. I strø som er vått av urin, kan det utvikles ammoniakkgass, som irriterer luftveiene til kaninen. 

Kaniner er byttedyr, og de har behov for et sted å gjemme seg og føle seg trygge. De vil også gjerne sitte høyt, så de bør ha et hus med flatt tak. Vi finner ofte at kaninene sitter i bur uten noen innredning, hvor de verken kan gjemme seg eller hoppe opp på noe. For liten tilgang på vann og for lite grovfôr i form av høy eller gress, er ikke uvanlig. Alt dette er viktige behov som må være dekket for at kaniner skal ha god velferd. Kaniner som frarøves muligheten til å være aktive og sosiale, vil nødvendigvis bruke mye av tiden på å sitte stille. En passiv og apatisk kanin er ingen glad kanin. De skal være nysgjerrige og aktive, de skal grave og gnage, spinne rundt i full fart og kaste seg over på siden i total og trygg avslapning.


Foto: Privat

Den sosiale kaninen

Kaniner er sosiale dyr og trives best sammen med andre kaniner. Det er derimot mange som tror at dyrene vil bli uvenner, da de fleste har sett eller hørt om kaniner som sloss. På bakgrunn av kunnskap om kaninens sosiale ordning, atferd og biologi, kan man imidlertid sørge for å gi dem tilfredsstillende forhold slik at de kan få nyte godt av å bo med artsfrender. Kort fortalt må alle involverte dyr kastreres, de må ha tilstrekkelig stort bomiljø og introduksjon av fremmede kaniner bør foregå på nøytralt område.

Kaniner er ikke så godt egnet for små barn

Små barn bør ikke ha kaniner som kjæledyr, fordi kaniner liker ikke å bli løftet opp og båret rundt. En kanin bør heller ikke være sammen med hunder eller katter. Kaniner er byttedyr og vil oppleve hunder og katter som farlige rovdyr.

Det er ofte barn som vil ha kaniner som kjæledyr, og som får ansvaret for å stelle dem. Men det er barnets foresatte som etter loven er ansvarlig for kaninen hvis barnet er under 16 år. Loven krever at dyreeieren må ha kompetanse til å kunne ta seg av dyret på en god måte.

Kaniner med tilsvarende smerter i kroppen vil ofte motsette seg håndtering. I et forsøk på å forhindre det ytterligere ubehaget det er å bli båret, blir de ofte oppfattet som aggressive. Disse kaninene blir gjerne henvist til å tilbringe resten av livet i buret om de ikke blir avlivet som følge av dårlig oppførsel. Dette er beklagelig og bare ett av eksemplene på hvor misforståtte kaniner som art egentlig er. Disse kaninene bør heller tilbys behandling og gradvis utvidelse av tilgjengelig areal.


Foto: Privat

Hva skal kaninen spise?

Kaniner har en fordøyelse som er utviklet for å nyttiggjøre seg næringsfattig og fiberrik plantekost. Hele fysikken er tilpasset et gressbasert kosthold, og din kanin er følgelig også avhengig av en diett bestående av høy og ymse gress- og stråsorter. I tillegg trenger din kanin daglig en salat bestående av friske grønne bladgrønnsaker.

Pellets er et konsentrert tilleggsfòr som skal sikre at kaninen får i seg nødvendige mineraler og vitaminer. Ca 20-25 gram pr kg kroppsvekt pr dag er veiledende mengde. Dette er viktig å overholde, da de fleste alvorlige sykdommer kaniner pådrar seg er et resultat av feilernæring

Overlatt til seg selv

Med kunnskap om artens behov og potensiale vil de fleste kunne tilby dyrene et bedre liv og følgelig få større glede av sitt familiedyr.  Dette vil også virke forebyggende mot dumping i ferietiden, da de færreste blir lei av og hjerteløst kaster en nær venn.

Dyrebeskyttelsen får stadige henvendelser om kaniner og andre dyr som er funnet på boligfelt og rasteplasser, i rundkjøringer og parkeringshus, i gjenklistrede pappesker eller rett og slett i søpla. Kaniner hører ikke hjemme hverken på bensinstasjoner eller i norsk fauna, så uten hjelp vil disse kaninene ikke klare seg.


Foto: Privat

     Hva trenger kaniner for å ha det bra?

  • Kaniner trives best i par eller grupper, og den trenger nok plass til hvile og aktivitet. Kaninen må kunne hoppe minst tre gode hopp i én retning der den oppholder seg til vanlig. Dyrebskyttelsen anbefaler at man holder to kaniner sammen, og på et gulvareal som er 12 kvm og oppover
  • Kaniner foretrekker å sitte høyt, gjerne på en plattform eller hus med flatt tak.
  • Kaninen bør ha fri tilgang på høy og vann.
  • Utendørs hold av kaniner stiller særlige krav til deg som dyreeier. En kanin som holdes ute må ha selskap av artsfrender, tilgang på en stor og rovdyrsikret løpegård og et lunt og tørt hus. Om vinteren kan det være nødvendig å varme opp huset for at kaninene skal ha det bra. Kaniner som holdes utendørs i små bur vil fryse om vinteren og er også utsatt for andre lidelser, som for eksempel benskjørhet og luftveislidelser. En kanin som sitter alene ute får heller ikke dekket sine sosiale behov.
  • Stillesittende liv i bur vil i seg selv føre til ulike ledd-, muskel- og skjelettlidelser, og kulde og trekk vil forverre tilstanden, føre til smerte og ubehag, og også øke risikoen for alvorlige luftveisinfeksjoner. Det er verdt å merke seg at vinterpels ikke beskytter mot nevnte lidelser, og at artens optimale temperatur er 15-21 grader, noe som tilsvarer en nordisk sommer, ikke vinter.

 

Elisabeth Ellingsen 
Daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland