Andakten:

I min fars hus er det mange rom


La ikke hjertet bli grepet av angst, sier Jesus. Ja det er lett å si når man er Gud, var kommentaret fra en ungdom engang vi snakket om denne teksten fra Johannes evangeliet. Men for oss mennesker, som strever litt med livene våre fra tid til annen. Noen mer enn andre, men de fleste av oss vet noe om usikkerhet, det å være redd, eller å kjenne på angstens uforklarlige grep om hjerteroten.

Angsten for adskillelse, for å bli utstøtt eller miste, herjer noen ganger med oss. Hvem ønsker vel å høre at jeg elsker deg ikke lenger. Eller jeg er livstruende syk og skal dø. Det er mye som kan skremme, gjøre en urolig for hva som nå kommer. 

Det er 2. søndag i advent. Vi forbereder oss til julehøytiden. Vi skal feire at Gud ble menneske. Gud ser oss og kom ned til oss. Fortellingen om Jesus, født i en stall og lagt mellom plankene i en krybbe. Han kom som en hjemløs Jesus. Uten hus og seng, og ble fort flyktning. Uansett hva for slags utenforskap man kan oppleve. Da Jesus kom, ble han fort en av dem, en av dem som står utenfor. 

Så kom han for å være en døråpner. Gi rom, gi plass, inkludere og hente inn i varmen. Uansett hva slags utenforskap det gjaldt.  Jesus gikk inn i det, og åpnet en vei til fellesskap, framtid og håp. Like inn i døden – og oppstandelsen, da den siste stengte døren ble satt på vid vegg – var han tro mot dette. Hele hans liv var en vandring der han slapp utestengte inn og innstengte ut, sier presten Knut Grønvik i en kommentar til denne teksten.

Av og til blir vi litt for opptatt av å forklare Gud. Da gjør vi han for liten, noen ganger også litt smålig tenker jeg. Noen har også sterke meninger om hvem det er plass til i Farshuset. Jesus sier at i min Fars hus er det er det mange rom. Jesus forsikrer oss om at i himmelen er det mange rom, med plass nok til alle. Jesus selv vil være der sammen med oss. Det er han som er veien dit. Ingen kommer til Faderen uten ved meg. Det må ha irritert de selvgode. De som helst vil holde alle dører åpne og velge egne veier. Men for de han møtte langs veien. De husville og rådville på livsveien er denne døren til Fars hus mer enn nok. Nok for deg og meg. Det handler om tro. Det handler om å komme hjem fordi en er ventet. Et sted å komme til som handler om mer enn bare dette at du er god nok. Du er elsket. Fortsatt god adventstid.