Det er en lang prosess Artemis når skal igjennom. Både med filming og kjønnskorrigerende behandling. Foto: Ole Johannes Ferkingstad

I fjor kom Artemis (22) ut som trans. Nå blir historien hennes dokumentar

Skrevet av Ole Johannes Ferkingstad
02.08.2019 08:40 - OPPDATERT 05.08.2019 08:02

I fjor startet prosessen med å komme ut av skapet for Artemis (22) fra Karmøy – etter hun selv hadde vært igjennom en lang prosess for å finne seg selv.

Det var en selvsikker Artemis K. Aarø som entret Karmøynytt sine lokaler tidligere denne uken. Etter en lang prosess hvor hun har jobbet med å finne seg selv kan hun endelig vise hvem hun er. 

Artemis er nemlig født gutt, men skal nå igjennom prosessen med å bli jente. Og selv om hun nå, juridisk sett, er jente på papiret – venter en lang prosess på Rikshospitalet i Oslo. Der håper hun å få starte på hormonbehandling. 

Men før vi går dypere inn i Artemis sin historie  – la oss høre hvorfor de har tatt turen innom Karmøynytt. 

Spiller inn dokumentar 

Artemis har nemlig valgt å fortelle sin historie gjennom en dokumentar som produseres av masterstudenter ved NTNU i Trondheim, hvor også Artemis studerer. De er nå på Karmøy for å spille inn deler av dokumentaren. 

En av produsentene, Mads Sterri Nilsen, er også fra Karmøy – og er en nær venn av Artemis. 

Crewet består i sin helhet av produsent/regi-ass Daniel Nilsen Bjørneraas, regissør/produsent Mads Sterri Nilsen, fotograf Eirikur Bjørnsson, lydsjef Jonathan Sundt Rosland, lysmester Siri Gunnarshaug og sist men ikke minst hovedpersonen Artemis K. Aarø.  

– Jeg studerer film- og videoproduksjon på NTNU i Trondheim. Da vi skulle gå i gang med masterfilm var det rundt samme tid Artemis kom ut. Hun kom først ut til meg i starten på august i fjor. Det kom først som et sjokk, men jeg har nå akseptert at kompisen min blir en venninne, så jeg støtter henne. I oktober samme år spurte jeg om vi kunne lage en dokumentar om prosessen hennes, og det sa hun ja til, forteller Sterri Nilsen til Karmøynytt. 

Sterri Nilsen og Aarø har vært venner i over ti år, og er åpen med hverandre om det meste. Da spørsmålet kom om hun ville være med i dokumentaren sa hun raskt ja. Det er et viktig tema å dokumentere, forteller de. 

– Vi snakket litt om hvor viktig dette temaet er å få frem på film, og at det virkelig er noe som bør snakkes mer om. Det som er ekstra interessant er jo at vi får være med i prosessen med å bytte kjønn helt fra starten av. Før operasjon, rikshospitalet, legesamtalene og hormoner. Dette er veldig ferskt, og det tror vi vil være interessant. Også med tanke på andre som sitter med de samme følelsene, forteller Sterri Nilsen. 

Deler av crewet samlet (t.v) Eirikur Bjørnsson, Daniel Nilsen Bjørneraas, Siri Gunnarshaug, Artemis K. Aarø  og Mads Sterri Nilsen. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Artemis sin historie 

Det er her Artemis sin historie kommer inn i bildet. Hun forteller at det har vært en lang prosess, og at det er noe hun har gått å tenkt på over flere år. 

– Det har være en lang prosess, og det er noe jeg har tenkt på lenge. Jeg tror det alltid er noe jeg har fortrengt, men det var først da jeg ble eldre jeg kunne knytte det til det å være trans. Det var rett før påske for to år siden jeg virkelig begynte å tenke over det, og kunne knytte sammen disse følelsene. Da brukte jeg frem til sommeren på å bli sikker, og at det ikke var noe jeg hadde misforstått. Da fant jeg ut at det er sånn jeg er.  Jeg fant ut at dette ikke bare var noe jeg ønsket for livet mitt, men noe jeg trengte for å føle meg hel, forklarer hun til Karmøynytt. 

– Har det vært vanskelig? 

– Jeg opplevde at det var vanskelig å komme ut til folk. Det var nesten som å bryte en barriere, men samtidig har jeg alltid hatt en mengde gode mennesker rundt meg. Ingen av de jeg har kommet ut til har vært annet en forståelsesfulle og støtter meg fullstendig. De er glade på mine vegne, og hver gang jeg kommer ut til noen har det vært en god opplevelse. Det har jo vært tungt, men det var bare det å ta det spranget som kan være litt vanskelig av og til, forteller hun. 

Hun forteller at hun alltid har visst at det fantes transpersoner, men hun har liksom ikke forstått at det er noe hun kunne være. 

– Jeg visste det fantes transpersoner, men jeg har ikke anerkjent det. Jeg har sett på det som merkelige tanker, samtidig som jeg har vært opptatt av å være støttende. Det var en fjern tanke for meg, og jeg hadde kanskje et litt nedlatende syn på det. Da jeg hørte en podcast med en transkvinne over en periode ble transseksualisme gjort menneskelig for meg. Det var definitivt noe som hjalp mye med å knytte mine følelser opp mot noe, forteller hun. 

Artemis er klar på at prosessen har hjulpet henne å vokse som menneske. Og for å komme på bølgelengde med følelsene sine. 

– Det finnes en viss skrekk i det å uttrykke seg på en måte som er mer som man føler seg. Det finnes noe sårbart med det. Samtidig er jeg glad for at jeg bor med de jeg bor med, henger med de jeg henger med og har den familien jeg har. Nå uttrykker jeg meg på en måte jeg selv setter pris på, og det er en sterk opplevelse som hjelper meg videre. Det å tørre å stå på sitt har hjulpet meg til å ta skrittene inn i den nye meg mye fortere enn jeg trodde, forteller hun til Karmøynytt. 

Det var på bursdagen sin i fjor (17. oktober) Artemis kom ut av skapet. Før det kom hun ut til venner og familie. Til de hun følte burde vite det før hun skrev en statusoppdatering. 

– Dette, min 22 fødselsdag, er kanskje en god anledning til å tre ut av skapet i den virtuelle. Det er derfor min glede nå å kunne presentere meg selv for dere på nytt:

Hei, jeg er Artemis ei trans-jente. Stort sett samme menneske om en med noe mer selvinnsikt, sto det i Facebook-posten hennes. 

– Hvilket kjønn liker du?

– Jeg vil kategorisere meg selv som lesbisk. 

Artemis og regissør/produsent Mads er nære venner og har kjent hverandre i over ti år. Foto: Ole Johannes Ferkingstad 

Lang vei å gå 

Selv om Artemis er godt i gang med prosessen med å bytte kjønn har hun fortsatt en lang vei å gå. Hun har imidlertid kommet ett steg lenger. Etter måneder med ukentlige psykologtimer har hun endelig fått sin første time på Rikshospitalet i Oslo.

Dit skal hun allerede i dag. 

– Nå har jeg fått referanse til riksen, og skal dit på fredag. Jeg har bytta navn, og tidligere i sommer fikk jeg mitt endelige bevis på at jeg offisielt har byttet kjønn. Det betyr at jeg endelig kan ha legitimasjon med rett informasjon. Alt dette tok ni måneder å få på plass, erkjenner hun. 

Hun er klar på at det fortsatt er et stykke å gå, men forteller at hun vil kjempe sin kamp.  

– Det er aldri noe som går på skinner. Det er alltid noe som må dobbeltsjekkes med flere personer. Selv kompetente psykologer slet med å vite hvordan de skulle gå frem. Det er nok litt mangel på kompetanse utenfor Rikshospitalet. Når jeg nå kommer innenfor Rikshospitalet sine vegger er det vel to lag av eksperter jeg må igjennom. Jeg har gått lei av byråkratiet jeg må igjennom for lenge siden, forteller hun. 

Nå håper Artemis at hun snart kan få begynne på hormoner som skal hjelpe henne videre i prosessen. 

Ifølge Sex og Samfunn sine nettsider består hormonene av Østrogen (kvinnelig kjønnshormon) og testosteronblokkere. Dette vil føre til utvikling av brystvev, rundere hofter og en mer «feminin» fettfordeling på kroppen. Det er personer født med guttekropp, men som opplever seg selv som jente som får dette. 

– Jeg gleder meg til å få starte på hormoner. Det er fordeler og ulemper med det, men stort sett fordeler. Du blir steril, men jeg har ikke planer om barn med det første, og jeg ser ingen problem med å adoptere. Videre tror jeg standeren er at du kan ta kjønnsoperasjon etter ett år på hormoner. Det vil jeg ta. Norge tilbyr også en støtte til å skaffe bryst, men det venter jeg og ser med til jeg har gått på hormoner en stund. Man regner med å være ferdig med prosessen fem år etter start på hormoner, men hvem vet hvor lang tid det tar før jeg får hormoner, forteller hun og fortsetter: 

– Jeg er klar for å møte mennesker som vil hjelpe meg, men jeg kommer også til å kjempe min kamp. Det er så mye ting i livet mitt hvor jeg bare lar ting skje, men om det er en tid jeg skal stå på mitt er det nå. 

På Rikshospitalet skal Artemis i møte med eksperter for å utredes.

For å få hormonbehandling må hun oppfylle kravene som tilsier at hun har diagnosen transseksualisme. Det innebærer også at man viser stabilitet psykisk, somatisk og sosialt. Først etter det blir du anbefalt til endokrinologisk vurdering, står det på Oslo Universitetssykehus sine nettsider.  

– Jeg har ikke fått diagnosen enda. En vanlig psykolog har ikke retten til å gi det, men de kan sende meg videre. Jeg er litt usikker på hvordan det fungerer. Det er en lang prosess jeg skal gå igjennom, står det i brev jeg har blitt tilsendt. Jeg håper det blir bedre når jeg er innenfor systemet, men jeg frykter at problemene så vidt har begynt, forteller hun.

– Har du snakket med andre transpersoner om dette?

– Tanta mi har en venninne med en datter som er trans. Vi har snakket litt sammen, men jeg har ikke transvenner utenom det. Jeg hadde tinder en liten periode, men det var ikke noe for meg.  

(Saken fortsette under bildene)

Denne uka har crewet filmet på Karmøy. Foto: BlackMagicFootage

Fortsetter filmingen av prosessen 

Selv om det er en lang og krunglete prosess skal teamet med studenter følge Artemis også gjennom det neste halvåret. Og selv om de møter på hinder her og der skal de få dokumentert så mye som mulig. 

– Vi har snakket med riksen for å filme alt. Vi skal være med til Oslo fordi hun ga tillatelse til det, og har fritatt dem fra taushetsplikt, men vi fikk nei til å filme inne på selve sykehuset. Vi er i dialog med Rikshospitalet for å finne en løsning på det, men i verste fall filmer vi bare ute før og etter timen. Det er lovlig. Det er jo kjipt at vi ikke får filme selve timene, men det må vi respektere, forteller Sterri Nilsen til Karmøynytt. 

De har den siste uken filmet på Karmøy for å få et innblikk i hvordan det er å komme tilbake til øya, og ikke minst forholdet til familien.

– Det er fint å få et innblikk i hvordan familien er, og hvordan hun er rundt dem. Karmøy har også et rykte på seg for å være et konservativt sted, hvertfall i de kristelige miljøene. Det har vært spennende å se hvordan det er for henne å komme tilbake, men det viser seg at alt er relativt fint her og at mange aksepterer henne, forteller han. 

Artemis legger til at familien har vært veldig støttende til prosessen hun nå går igjennom. 

– Det har vært lite reaksjoner. De er bare glade for at jeg nå er mer i stand til å være meg selv. Det eneste som var litt tungt var min senile oldermor som ikke kjente meg igjen lenger. Mamma og pappa er også veldig støttende og pynter hele huset med flagg. De synes det er synd at jeg ikke får deltatt på pride-feiringen til helga, men slik er det. Jeg er glad for støtten de gir meg, så det får heller gå der uten meg, forteller hun.  

Hun håper dokumentaren vil hjelpe andre. 

– Jeg håper mennesker som meg kan relatere til deg jeg snakker om. Da jeg prøvde å finne ut av mine følelser brukte jeg ofte å se på YouTube-videoer av transpersoner som fortalte om hva de gikk igjennom. Jeg vil gjøre min del for å hjelpe andre til å forstå hvem de er, og vise dem at det finnes materiell der ute hvor man kan få hjelp. For de som ikke er trans håper jeg det vil skape mindre stigma, og at også de kan relatere seg til noe. Det er også fint å ha noen med meg gjennom denne prosessen, og at det dokumenteres. 

Det vil likevel ta tid før man kan se det ferdige resultatet. 

– Nå har vi filmet her på Karmøy, så er det Oslo neste, så filmer vi i Trondheim resten av semesteret. Det tar ett år å lage denne filmen hvor vi følger prosessen hennes. Fra å komme ut, til behandling og hverdagslivet generelt. Vi satser på at det blir en kortfilm-dokumentar, men den blir nok sendt ut på diverse festivaler før den legges ut noe sted. Si at den er ute på nett i 2021-2022 da, forklarer Sterri Nilsen til Karmøynytt. 

Les mer om:

Artemis K. Aarø