«Hvorfor tar kommuneadministrasjonen initiativ til utbygging i Åkrehamns eldste gateløp?»

LESERINNLEGG: Saken med utbygging og ekspropriasjon i Øyavegen og Holmavegen i havneområdet i Åkrehamn er betent.

Saken oppsummert: 

I Holmavegen ligger Åkrehamns eldste gateløp, og hele strekket fra Øyavegen til Mortholmen har stor kulturhistorisk verdi. Mange av bygningene som ligger i området representerer ulike tidsepoker, med arkitektoniske stilarter som nyklassisisme, sveitser, jugend og funksjonalisme. Havnen har vært viktig for fiskerikulturen på Vest-Karmøy i århundrer, med fast bosetting siden 1820. 

Karmøy kommune har derfor utarbeidet en plan for bevaring av havneområdet på Åkra, som sier at det «bør satses på å ivareta disse bygningsmiljøer og arkitektoniske særtrekk eller den bygningskultur, som har gitt Åkrehamn sitt særpreg, med sterke tradisjoner innen fiskeri, fiskeindustri og kystkultur, og som også vil kunne være bærer av disse meget verdifulle tradisjoner for fremtiden.»

Men for få år siden kom private utbyggere på banen, og de fikk tillatelse fra kommunen til å bygge leiligheter og kontorlokaler i Øyavegen og Holmavegen. 

Med utbygging kommer det økt befolkning. Da sier visstnok reglene at det må bygges nytt fortau. Det kalles «rekkefølgekrav» i lovverket: Før det kan bygges ut, må det bygges fortau. 

Dermed har kommunen skapt store problemer for seg selv: Området har fått en egen kommuneplan for bevaring, og var ikke ment som objekt for privat utbygging. 

Så hva skal prioriteres nå? Nye leiligheter og kontorlokaler? Eller bevaring av Åkras særpreg og kulturhistorie for fremtiden?  

Saken har skapt mye bekymring i lokalbefolkningen og i kommunestyret. I hovedsak handler det om ekspropriasjon av eiendommer, som utbyggerne har bedt kommunen om å gjennomføre. 

[annonse]
Ekspropriasjon betyr i denne saken at kommunen tar av og bygger på 20 eiendommer i området mot grunneiernes eget ønske, slik at det kan bygges fortau, som altså må være på plass før det kan bygges leiligheter og kontorlokaler. 

Det sier seg selv at de fleste politikere vil gjøre alt for å unngå ekspropriasjon, og saken endte med at kommunestyret i 2020 sa nei til ekspropriasjon, i et område som attpåtil var ment å bevares på grunn av høy kulturhistorisk verdi. 

Administrasjonen fikk ordre fra kommunestyret om å tenke nytt. 

Nå har administrasjonen tenkt nytt, og foreslår følgende i et notat

Man kutter deler av strekket for planlagt fortau, og sørger for at «bare» 7 eiendommer blir ekspropriert.

Begrunnelse: Før kommunestyret sa nei til ekspropriasjon i 2020, planla administrasjonen, med areal- og byggesakssjef i spissen, for (sitat) «all framtidig utbygging», selv om det (sitat) er «ingen kjente utbyggingsplaner på nåværende tidspunkt». 

Etter at kommunestyret sa nei til ekspropriasjon, foreslår nå administrasjonen at det skal bygges en «minimumsløsning» med fortau, slik at de leiligheter og kontorlokaler som allerede er gitt tillatelse til å bygges, faktisk får bygges – selv om det krever ekspropriasjon av 7 eiendommer. 

Men administrasjonen anbefalte altså i utgangspunktet kommunestyret å ekspropriere 20 eiendommer for å sikre framtidig utbygging i området. 

Hvorfor tar kommuneadministrasjonen på denne måten initiativ til framtidig utbygging, når det per reguleringsplan er politisk bestemt at området skal bevares? Det er vel ikke areal- og byggesakssjefens og administrasjonens oppgave å jobbe for, anbefale og legge til rette for ekspropriasjon og utbygging, når kommunestyret har sagt nei til det? 

Det er kjent at det er planlagt noe utbygging i området, men det betyr vel ikke at det skal presses fram enda mer utbygging? Hvorfor denne iveren til utbygging?

Fortetning er en god ting, men vi vet jo at det er andre tomter i Åkra sentrum som kan bygges ut før man vurderer å gå løs på Åkras mest bevaringsverdige område?  

Konklusjon: Det kan ikke være opp til private utbyggere og byråkrater hvordan området for Åkras viktigste kulturhistorie skal skjøttes. Vi regner med at kommunestyret rydder opp. 

Hein Berdinesen
Åkrehamn