KOMMENTAR: Wow, for et år vi har vært gjennom. Et år som begynte så bra. «New year - new me». Mottoet for mange. Bort skulle julevalken på hjørnet. Cola skulle minimeres til helgene. Brokkoli skulle bli en del av hverdagen, og de 10.000 skrittene som en er anbefalt å gå hver dag skulle gjennomføres med stolthet og glede.

Alt lå til rette for et kanonår.

I bakgrunnen lå det noe og murret. Fra et stort sted som få hadde hørt om før, men på samme størrelse som hvalfartebyen London, kom det rapporter om et nytt og veldig smittsomt virus. Wuhan-viruset, som avtroppende USA-president Donald Trump kalte det. Hvor stor betydning viruset skulle få for livene våre tror jeg få forutså i januar.

Den 26. februar, på min (og Johnny Cash) sin bursdag, ble det første tilfellet registrert i Norge. Den 12. mars, samme dag som hele landet gikk i lockdown, fikk vi her på Karmøy bekreftet det første tilfellet av viruset.

Brått stod en ny hverdag foran oss: en hverdag preget av usikkerhet, bekymring, frustrasjon, sykdom og hjemmekontor - for å nevne noe. 

Hvem andre er det som har gått på veggene da det ble heftig oppfordret med hjemmekontor? Spør for en venn, selvsagt.

Mye fint

Gjennom året som har vært har vi vært vitne til et lokalsamfunn og et helt verdenssamfunn som endret seg nærmest på dagen. Jeg ønsker på ingen måte å undergrave alvoret av situasjonen. For konsekvensene er og blir store og større.

Menneskeheten har blitt satt på prøve. Liv og helse, arbeidsplasser, kvalitetstid og mye annet har gått tapt. Hvor lenge man kommer til å kjenne på etterskjelvene av koronaen vet ingen enda, men spådommene er mange.

Her i Karmøynytt har vi dekket koronavirusets inntog bredt siden mars. Gjennom året som har vært har vi sett og opplevd mye, selv om Karmøy og Haugalandet har vært heldige sammenlignet med andre kommuner i Norge.

Her vil jeg rette en stor takk til alle som har vært med på å prøve å gjøre livet litt enklere i den tiden vi snart ser en ende på. De som likevel arrangerer konserter selv om de går med tap. De lag og foreninger som følger smittevernreglene og får til arrangementer. En stor takk til de som snur seg rundt og prøver seg på ny teknologi, slik at vi hjemme kan oppleve kultur og annet fra stuen. Takk til alle som ønsker å gi. Jeg er imponert.

Den jula, den jula

Når vi nå nærmer oss slutten av året, så spør jeg meg selv: hvor i alle dager har tiden blitt av? De lange dagene på hjemmekontoret som gled inn i hverdagen føles korte ut i retrospekt. Den lange sommeren som ble så altfor kort. Høstens farger falmet fortere enn nyttårsrakettene vi har foran oss. Igjen sitter vi med et begivenhetsrikt år på mange måter, men kanskje med for få opplevelser?

Hvis du også har det slik - en sult etter opplevelser å legge i minneboken - så la i hvert fall jula 2020 bli en minnerik jul der en endelig kan samles litt igjen. Skap de minnene. Lev litt igjen. Ta igjen litt tapt tid med dine kjære. Så kniper vi sammen litt til, før vi forhåpentligvis kan feire neste år - alle sammen - at koronaen er over.

God jul!