Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.
Hilde Slotnes, gruppeleder og førstekandidat Karmøy SV
Hein Berdinesen, andrekandidat Karmøy SV
I et
innlegg i Haugesunds Avis ble Høyre utfordret av SV på bruk av kommersielle private aktører i barnehagesektoren.
Svaret fra Leiv Arne Marhaug, ordførerkandidat i Karmøy Høyre, er ikke overbevisende.
Marhaug viser til en
ny rapport bestilt av Private Barnehagers Landsforbund (de kommersielle barnehagenes lobbyorganisasjon) fra konsulentselskapet Menon Economics. Rapporten viser angivelig at private barnehager har spart staten for 36, 4 milliarder kroner siden
barnehageforliket i 2003.
Rapporten har fått hard medfart av økonomer. Eksempelvis kaller en siviløkonom
rapporten en ren bløff. En annen skriver at det er så mye som mangler i regnestykket at resultatet blir et «
rent tulletall».
Grunnen er at rapporten kun har sammenlignet vanlige driftskostnader i kommunale og kommersielle barnehager, som lønn, pensjon, ansiennitet og fagkompetanse. Private barnehager har lavere driftskostnader fordi de har en lavere andel barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere. De har en lavere grunnbemanning enn i kommunale barnehager. Det er utfra dette at rapporten hevder at private barnehager har spart staten for 36, 4 milliarder.
Det er et alvorlig feil regnestykke.
Vi vet at de
store utgiftene i barnehagedrift er lønn og pensjon, bygg og husleie, og vi vet at de kommersielle barnehagene bruker mindre penger på bemanning og mer på husleie. Problemet er at Menon Economics ikke har inkludert utgifter til husleie, avskrivninger på skatt og finanskostnader i beregningene.
Det er et problem fordi det i barnehageforliket fra 2003 ble lagt til grunn et likebehandlingsprinsipp for private og offentlige barnehager; de får de samme offentlige tilskuddene. Uansett hvor dyrt eller billig man driver en barnehage, så koster man samfunnet like mye skattepenger, fordi man får akkurat like mye i tilskudd fra staten. Da må vi spørre: Hvem har spart 36, 4 milliarder?
Gitt likebehandlingsprinsippet kan ikke staten reelt ha spart 36, 4 milliarder, for da måtte staten ha sluppet å utbetale 36, 4 milliarder til de private barnehagene.
Som en økonom skriver det: Realiteten er at private barnehager har fått 36, 4 milliarder mer enn de trenger for å dekke sine reelle driftskostnader.
Det er altså direkte usant at staten har spart 36, 4 milliarder på private barnehager.
Loven setter begrensninger på å ta penger direkte ut fra barnehagedriften, men den setter ingen begrensninger på hva private eiere gjør med pengene i eiendomsselskaper. Dette vet mange kommersielle eiere å benytte seg av. Husleie, avskrivninger og finanskostnader er utgifter mange kommersielle eiere bruker til å ta statlige tilskudd ut av barnehagedriften, og inn i separate eiendomsselskap, som de tjener store penger på.
Det fins mange eksempler,
alle er dokumentert.
Adolfsen-brødrene (Norlandia) tjente 3 milliarder kroner da de solgte norske barnehagebygg til et australsk fond. Gnist-barnehager tjente over 350 millioner kroner da de solgte 17 barnehager til et svensk oppkjøpsfond. FUS-barnehagene lånte en milliard fra barnehagekjeden og investerte i olje, et vikingskip og en spansk luksuseiendom. Skogro barnehage brukte pengene på leilighet i Tyrkia og BMW X5 til privat bruk. Akasia-kjeden sparte penger på å ha 60 årsverk for lite over tre år. Norlandia, Gnist og Læringsverkstedet har i det hele tatt solgt barnehagebygg- og/eller drift med stor fortjeneste. Det er snakk om milliarder. I
Dagens Næringsliv får vi vite at 138 barnehageeiendommer i den private kommersielle kjeden Læringsverkstedet nylig ble solgt til det svenske fondet SBB for 4,2 milliarder.
Dette er bare noen eksempler som viser at milliarder av kroner ikke går til barna, men til privat berikelse. Fellesskapets midler forsvinner til privat profitt. SV vil ha slutt på dette og sikre at pengene fra offentlige tilskudd faktisk går direkte til barna og til skikkelig lønn, pensjon og rettigheter til de ansatte. Skal vi lykkes med å stoppe den storstilte kommersialiseringen av barnehagene trenger vi flere grep. SV sentralt foreslår
fem grep: Stoppe evigvarende rett til tilskudd, regulere husleieavtalene, og kjøp og salg av barnehager, gi barnehagene det driften koster, ikke mer, flytte makt fra styrerommene til kommunestyrene, og skille mellom ideelle og kommersielle barnehager i lovverket.
Marhaug påpeker at det var SV i regjering som fikk til barnehageforliket gjennom å åpne for private barnehager. Det har han helt rett i.
Vi i SV er svært stolt av barnehageforliket, som ga hele Norge full barnehagedekning. Da var vi helt avhengige av private for å komme i mål.
Men SV er dypt bekymret for utviklingen med kommersielle private barnehager. Det er stor forskjell på de store kommersielle barnehagene og de ideelle barnehagene. Det er førstnevnte som er problemet. Vi ønsker alle private ideelle barnehager hjertelig velkommen!
Det viktige poenget for SV er at når kommunen og ideelle private barnehager har ansvaret, går alle inntekter og andeler direkte til barna og driften, mens målet for de store private kommersielle kjedene er et rent økonomisk overskudd til eierne.
Slik vil vi ikke ha det. Velferdstjenester skal være for alle, de skal ikke berike de få. Det er SVs politikk!
Godt valg!