Lege Bjørn Rismyhr og student i praksis Ingvild Ryghseter Solberg.

Her formes fremtidens leger

Skrevet av Kent Olsen
14.03.2019 06:49 - OPPDATERT 14.03.2019 07:49

MEDISIN: Som eneste allmennpraksis på Karmøy tar lege Bjørn Rismyhr imot seksårs medisinstudenter fra Universitetet i Bergen til sin virksomhet for å utføre sin praksis.

I fire uker har han hatt Ingvild Ryghseter Solberg hos seg, som er på siste året av studiet.

– Vi er jo kommet såpass langt i studiet at det er flott å få prøve seg på god veiledning. Det er en luksus vi ikke har hatt tidligere i studiet. Nå får vi prøve den medisinske kunnskapen vi har og vi får litt veiledning på hvordan vi er i legerollen. Det er kjempeflott å få prøve seg, og jo mer jo bedre, sier Ryghseter.

Alltid drevet med utdanning

Rismyhr forteller at han alltid har drevet med utdanning. Fra 1982 til 2017 har han arrangert over 450 møter i videreutdannelse for leger på Haugalandet.

I tillegg til å være universitetslektor ved Universitetet i Bergen, har han også vært rektor på Nordisk Akupunkturhøgskole fra 1984 til 2009, og fra 1994 til 2009 var han professor i akupunktur ved China Beijing International Acupuncture Training Centre.

Og det er gjennom sin nåværende stilling som universitetslektor ved UIB at han har medisinstudenter inne til praksis, noe han har drevet med de siste tre årene.

– Det synes jeg er en utfordrende og flott oppgave. De er med i allmennpraksis. Litt sammen med meg i konsultasjon, så etter hvert mer og mer egne pasienter og med eget ansvar, under veiledning, forteller han.

Da han var student i Tromsø var det på det tidspunktet åtte ukers praksis i allmennpraksis. Bergen kom så etter og utvidet sitt fra fire til seks uker.

Han skulle dog ønske at praksisperioden varte i 12 uker.

– Noe av gleden med å være i allmennpraksis får en ikke i løpet av fire uker. En får det i løpet av 12 uker. Du opplever at pasienter kommer tilbake, du blir kjent med dem. Du kan oppleve å måtte korrigere det du har gjort, eller at du får enda flere ulike problemstillinger og fulgt dem opp. Det tror jeg er veldig viktig. Skal vi få leger i allmennpraksis så må de også oppleve den gleden det er å bli kjent med folk og hjelpe folk og oppleve at de kan utgjøre en forskjell. Det er ikke bare det rent faglige, men også det medmenneskelige som er viktig i allmennpraksis, forteller Rismyhr.

Og Ingvild, som er i sin fjerde uke, nikker seg enig.

– Jeg er veldig glad for at jeg skal være her i to uker til, sier hun, og legger til at hun skulle ønske at det var lengre.

På kontoret til Rismyhr henger det flere bilder med gode historier.

Anser seg som heldig

Etter en anbefaling fra noen som har vært i Rismyhrs praksis tidligere fant Ryghseter seg til slutt i samme sko.

– Jeg synes jeg har vært veldig heldig, sier hun og snur seg mot Rismyhr.

– Du er jo veldig faglig interessert. Du er opptatt av å oppdatere deg og gjøre riktige faglige vurderinger. Du er opptatt av undervisning og veldig pedagogisk. Jeg har gjort mange glipper eller ting jeg ikke har klart å svare på. Svarene dine er veldig pedagogiske. Det er veldig utfordrende men en veldig snill måte å komme med korrigeringer på, sier Ryghseter.

– Det var kjekt å høre, sier en noe rørt og smilende Rismyhr, som forteller videre at han har en kjempestor glede av å formidle både kunnskap og livserfaring videre.

Utfordrende

Ryghseter legger ikke skjul på at hun ser det er utfordrende å jobbe i allmennpraksis, og forteller at hun tenker i første omgang på å få seg jobb på et sykehus.

– Men jeg har lyst til å holde på bredden. Det er noen fagfelt i medisin som man gjør det, så jeg har jeg nok begynt å tenke at allmenn medisin er et ganske ålreit alternativ. Men jeg tenker at man må være ganske erfaren. Man skal kunne mye om mye, så det er utfordrende, sier hun, og føyer til:

– Det var noen som sa at det var nok mange som kom til å like allmenn medisin godt. De trodde ikke jeg var en av dem, men nå er jeg kanskje en av dem.

Rismyhr støtter Ingvilds kommentar, og påpeker at det er viktig å få seg en rimelig og romslig kompetanse på et sykehus først.

– Kravene for allmennpraksis har ikke blitt mindre med årene. Derfor er det veldig få som våger å gå inn i en allmennpraksis, spesielt i en solopraksis som jeg gjør, sier han.

I pensjonistalder

Siden 1995 har Rismyhr hatt sin privatpraksis på Åkra. Som 67-åring er han i pensjonistalder, men han ønsker likevel å fortsette.

– Jeg er heldig, jeg får være frisk, og jeg brenner enda for det jeg gjør. Jeg er ikke lei. Da hadde jeg avsluttet for lengst. Jeg regner med å holde på noen år til, i hvert fall tre. Og når jeg en gang slutter så håper jeg jo at en kunne fått inn noen, slik som Ingvild, til å overta. En som brenner for allmennpraksis hadde jo vært en stor glede.

– Å overlate en praksis er ikke bare å kvitte seg med kontorer og noe utstyr. For meg er det å formidle kontakten som jeg har hatt med mine pasienter til en ny lege, sier han, og ser for seg en rolig overgang når han en gang legger stetoskopet på hylla i praksisen.

– Medisin kommer jeg aldri til å slutte med. Jeg skal holde på med medisin til 80, og fra 80 til 90 skal jeg være akupunktør, og fra jeg er 90 skal jeg ha delpraksis, avslutter han med et smil.

Les alt om:

Karmoynytt