Store endringer i bioteknologiloven trer i kraft fra onsdag. Da blir blant annet assistert befruktning for enslige tillatt i Norge. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Helsevesenet forbereder seg på å hjelpe enslige kvinner å få barn

Skrevet av NTB-Anne Marjatta Gøystdal
29.06.2020 08:24 - OPPDATERT 29.06.2020 11:30

Helsetilstand og sosialt nettverk vil kunne komme til å spille en større rolle i vurderingen av enslige kvinner enn par som søker assistert befruktning.

Fra onsdag denne uken trer en rekke endringer i bioteknologiloven i kraft. Blant annet blir det tillatt med assistert befruktning for enslige kvinner – en beslutning som har vært svært etterlengtet for mange, men som også har vært omdiskutert.

Det er bare fem uker siden vedtaket – som ble omtalt som «historisk» – ble fattet i Stortinget.

Flertallet på Stortinget la en stram tidsplan og satte datoen for innføring til 1. juli. Derfor sendte Helse- og omsorgsdepartementet nylig ut et skriv til helsevesenet for å orientere om endringene og gjøre rede for vurderingene som skal ligge til grunn.

Barnets behov

I utgangspunktet skal enslige kvinner og par som søker assistert befruktning, likebehandles. En enslig kvinne skal vurderes, prioriteres og behandles på samme måte som par som får hjelp til å få barn.

Samtidig kan det være behov for å legge større vekt på kvinnens helse og sosiale nettverk enn der søker er et par, ifølge orienteringen fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Det er fordi man skal se hen til barnets behov og om kvinnen vil kunne ivareta det på en god måte som enslig forelder. Et sosialt nettverk kan gi mulighet for støtte og avlastning, og det kan også ha betydning for økt trygghet for barnet – særlig hvis moren blir syk eller dør.

– Den konkrete vurderingen av egnethet hos enslige som søker assistert befruktning, kan med andre ord være noe annerledes enn for par, skriver departementet.

Mer sårbar

Fremskrittspartiets Åshild Bruun-Gundersen, som regnes som en av arkitektene bak lovendringene, mener vektleggingen er fornuftig. Stortinget har vedtatt at det skal stilles høye krav til dem som ønsker hjelp til å få egne barn, påpeker hun.

– Man kommer ikke bort fra at barn som vokser opp i familier med kun én forsørger, er mer sårbar dersom forsørgeren blir syk, trenger avlastning, eller i verste fall dør, sier hun til NTB.

– Det stilles høye krav til kvinner og par som ønsker hjelp gjennom assistert befruktning, men for dem som tilfredsstiller kravet om gode omsorgsevner, så vil disse endringene bety at man endelig får hjelp til å oppfylle drømmen om å stifte familie, sier hun.

Gift, men alene?

Loven setter flere avgrensninger. Bare kvinner som bor alene, kan regnes som enslige. Det betyr at en kvinne som bor sammen med andre voksenpersoner, ikke vil være aktuell for assistert befruktning.

Det kan hevdes at kravet er for strengt og kan utestenge enslige som kunne vært en god forelder, skriver departementet, men det vil være vanskelig i praksis fordi det ikke vil være anledning til å foreta en psykososial vurdering av andre voksne i husstanden.

Likeledes vil en kvinne som bor alene, men som fortsatt er gift, heller ikke få hjelp som enslig. I en slik situasjon vil også ektefellens omsorgsevne bli vurdert, uavhengig om paret bor sammen eller ikke.

Hvis en kvinne derimot er i et kjæresteforhold med en hun ikke bor sammen med, vil hun bli regnet som enslig dersom hun får behandling med donorsæd.

Omfattende endringer

Det var første gang på 16 år at bioteknologiloven ble endret, til tross for en voldsom teknisk utvikling på området.

Den nye loven tar opp assistert befruktning, fosterdiagnostikk, forskning, genterapi, genetiske undersøkelser og preimplantasjonsdiagnostikk.

Stortinget delte opp virkningen av loven til å gjelde fra to tidspunkt. Det som ikke koster staten særlig mye og som ikke krever omfattende tilrettelegging, skal tillates fra 1. juli. Eggdonasjon skal på plass fra 1. januar neste år.

– Ambisiøst

Selv om tidlig ultralyd til alle og innføring av blodprøven NIPT i prinsippet er tillatt fra denne uken, vil tilbudet ikke komme på plass før senere.

Åshild Bruun-Gundersen erkjenner at det er et ambisiøst mål å få på plass eggdonasjon fra årsskiftet.

– Jeg forventer at Bent Høie er profesjonell nok til å gjennomføre endringene i bioteknologien i tråd med Stortingets fremdriftsplan, selv om Høyre selv stemte mot disse moderniseringene, sier hun.

 

Endringer som trer i kraft fra 1. juli:

* Assistert befruktning for enslige blir tillatt.

* Kvinnen kan ikke være eldre enn 46 år.

* Søkeren må legge fram barneomsorgsattest.

* Behandlende lege skal få innsyn i relevant taushetsbelagt informasjon om søker av assistert befruktning. Det kreves samtykke fra den opplysningene gjelder.

* Femårsgrensen for lagring av befruktede egg oppheves.

* Rett til å lagre ubefruktede egg omfatter også kvinner med medisinske tilstander som fører til fertilitet i ung alder.

* Det blir tillatt å lagre ubefruktede egg også uten medisinsk grunn, men dette skal betales fullt ut av kvinnen selv.

* En kvinne kan benytte lagret sæd fra avdød samboer/ektefelle eller egg som er befruktet med avdødes sæd. Det må være dokumentert at det er avdødes ønske.

* Det åpnes for å genmodifisere befruktede egg i forskning. Forskningen må foretas innen 14 dager etter at egget ble befruktet, og det skal deretter destrueres.

* Genterapi skal kunne brukes ved behandling av alle typer sykdommer, ikke bare dem som karakteriseres som alvorlige.

* Det er straffbart å teste andre for genetiske undersøkelser uten samtykke.

* Forsikringsselskap får forbud mot å be om genetiske opplysninger om risiko for fremtidig sykdom som er fremkommet ved genetiske undersøkelser.

* Nemndene for preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) skal avvikles.

 

Endringer som kommer senere:

* Tilbud om tidlig ultralyd til alle gravide og innføring av blodprøven NIPT, som kan avdekke kromosomavvik, skal utredes av Helsedirektoratet innen 1. november.

* Direktoratet skal komme fram til en anbefaling om når testen bør tas og etablere et system for godkjenning av private aktører.

* Eggdonasjon til par blir tillatt fra 1. januar 2021.

* Aldersgrensen for når barnet har rett til å få vite sæd- eller eggdonors identitet settes ned fra 18 til 15 år fra årsskiftet.