HARALDSPLASS: «Referat fra en gudstjeneste»

Jeg fikk et brutalt møte med mine egne fordommer allerede da jeg var på veg til kirken søndag formiddag. Det var ikke mulig å finne parkeringsplass, og det var tilløp til kamp om de ikke oppmerka og ulovlige plassene som kunne brukes uten å stenge andre inne. Kirkeklokkene kalte fremdeles da jeg i siste liten hastet inn. Soknepresten hilste personlig velkommen. Det hadde han gjort med fryktelig mange før meg. Kirka var helt full eller som det heter med sekulære ord: Det var stinn brakke.

Om det ikke var bekymring så var det i hvert fall undring i blikk og stemme til mine nærmeste da jeg fortalte at jeg skulle i kirken. Forklaringen er at jeg hadde stående invitasjon fra soknepresten i Vedavågen kirke Ove Sjursen. Jeg hadde møtt ham på et debattmøte på biblioteket i Kopervik om ”livet i de kirkelige og de lavkirkelige menighetene i Karmøy.” – Kom og se hva vi holder på med, sa han. Sist søndag tok jeg ham på ordet. Og måtte ta et oppgjør med fordommene mine.

Jeg hadde ikke forventa en overfylt kirke. På bakerste benk var jeg omgitt av barnefamilier og barnevogner og fedre som må ha investert både i full fedrekvote og omsorg så flinke som de var til å ta seg av de små. En av fordommene om konservative menn i veasamfunnet forsvant. Og selvfølgelig: Jeg hadde forventa en håndfull menighetsmedlemmer av eldre årgang sittende spredt på kirkebenkene. Jeg hadde ikke sett for meg menighetsfolket på Vea gå mann av huse og bokstavelig talt ”sprenge” kirken en sur søndag formiddag i mars.

- Dette er menigheten din, sa soknepresten og løftet dåpsbarnet Henrik på strak arm. Det samme gjorde han med Rasmus og Edvin og delte ut dåpslys og dåpsattester som synlige bevis på at de var inkludert i menigheten. – Vi skal ta godt vare på dere, sa Ove Sjursen. Akkurat da lurte jeg på om han tok vel hardt i og lovet litt for mye på egne vegne og på karmøykirkens vegne. For skulle de seinere i livet måtte be menigheten sin om likekjønna vigsel, blir det noe vanskeligere. Om jeg har holdt meg oppdatert, så reserverer samtlige karmøyprester seg mot den slags moderne teologi. Men fordommer kan som nevnt fjernes, også de teologiske.

Jeg innrømmer glatt at jeg lot meg forføre av den varme og inkluderende stemningen i Vedavågen kirke. Hvis de holdningene jeg fornemmet i kirkerommet også er tilstede som viktige element i det tilbudet menigheten ellers har, så forstår jeg at kirkerommet fylles. Fra min posisjon på bakerste rad lurte jeg på om det jeg opplevde var den nye, åpne og inkluderende folkekirken som ikke bare gir selverklærte superkristne men også andre som har behov for en høyere himmel over livene sine, et tilholdssted og tilhørighet.

Dagens teologiske tema var kampen mellom det gode og det onde, lyset og mørket og Gud og satan. Men også barna lot seg høre. De ble invitert fram av en mannlig kanskje søndagsskolelærer som erklærte seg som vikar fordi hun som skulle vært der ”hadde en stor klump i magen.” Han ble umiddelbart satt på plass av en lys og klar barnejentestemme som sa det akkurat slik det var: -Det er en baby!

Helt enkelt minnet hun om at det er et ufravikelig krav at i kirken skal Ordet forkynnes reint og klart.

Les mer om:

Karmoynytt Haraldsplass