Sør-Vestlandet hadde stor krigsstrategisk verdi for tyskerne under andre verdenskrig. Siden området ligger nærmest England, fryktet Hitler et alliert forsøk på invasjon langs kysten og strendene. Strekket fra Boknafjorden til Bømlafjorden ble derfor godt bevoktet, og tyskerne la store ressurser i å befeste Skudefjorden og innseilingen til Karmsundet. I dag ser vi tydelige spor etter store forsvarsanlegg og bunkeranlegg og maskingevær-, mitraljøse- og artilleristillinger langs kystlinja, for eksempel på Stong ved Åkrasanden. 

Tyskerne inntar Åkra

Lokalhistoriker Lyder Nes fra Åkra var 4 år gammel da tyskerne kom til Åkra i 1940. Han forteller at han var på besøk hos en onkel og tante og tittet ut av vinduet ned mot gaten, fordi han hørte en bil komme. Ut av en mørk personbil steg fire tyske offiserer. Offiserene var mest opptatt av havnen i Åkra, og pratet og gestikulerte mot den. Det var det første møtet med tyskerne for Lyder Nes og hans familie. 
Noen dager senere fløy tyske krigsfly svært lavt over Åkra, og de skapte en voldsom støy. Nes mener de fløy så lavt for å skremme befolkningen, at det var en psykologisk manøver for å demonstrere makt.

Tyske soldater og offiserer inntok nå Åkra. I tillegg til å bygge et stort antall soldatbrakker, beslagla tyskerne hele 40 private hjem i Åkra. De la også beslag på skoler, bedehus, ungdomshus, losjehus, garasjer, verksteder, smier, kaier og sjøhus. Og de rekvirerte både biler og hester. 

I 1941-1942 måtte alle levere fra seg ulltepper, gummistøvler, vindbukser, anorakker, ryggsekker og telt, som antagelig ble sydd om og sendt til Østfronten for å ikle tyske soldater der. 

Mange kvinner og menn ble beordret til såkalt tyskerarbeid, for eksempel matlaging og rengjøring av tyske brakker og fraktfart med fiskeskøyter. 
Det var mangel på mat, og det var vanskelig å få tak i klær, brensel, drivstoff og redskaper. Selv om folk tjente penger, fantes det ingenting å kjøpe for dem; butikkene var tomme for varer som følge av verdenskrigen. Alt dette førte til utstrakt svart handel og bytteøkonomi, med jordbrukere i sentrum for handelen.  

Leiarsundet i Åkra (ved Mortholmen), foto tatt av en tysk soldat i 1942.

Bytteøkonomi

De første rasjoneringene i Norge i 1940 var av mel, sukker, kaffe, te, gryn, erter og bønner. I 1941 ble det gjort såkalt fettrasjonering, der kjøtt, flesk, egg, melk og melkeprodukter ble rasjoneringsvarer. I 1942 ble det også rasjonering av grønnsaker og poteter. 

Jo dårligere det gikk for Hitler i krigen, jo mer nød ble det i Tyskland, og lederne av den tyske okkupasjonen av Norge sendte derfor tonnevis av sild og fisk til Tyskland. Det førte til en rasjonering av fisk i Norge fra 1943 av. 

Vi vet at karmøyværingens kost på 1800-tallet stort sett besto i sild og poteter, mens det kom nye innslag i matkulturen de første tiårene på 1900-tallet. Med den andre verdenskrigen bar det imidlertid tilbake til «sild og pota», og det gikk mest i fersk sild, salta sild og «torrsild». 
Man brukte fiskelever som brødpålegg, og man knadde poteter inn alle mulige deiger. Potetmel erstattet kornmel. 
Kålrabien var populær under krigen, i både kokt og steikt form. Det ble dyrka mye kålrabi i Åkra under krigen, det samme gjaldt løk. 
Tran ble brukt som steikemiddel i panna, da det ikke var smør å få tak i. Det kan ikke ha luktet godt!

Melk og kjøtt og mye annet ble ettertraktede produkter i handel på svart, også i Åkra. Lyder Nes forteller at folk i Åkra dro ut til gårdene for å skaffe seg melk og kjøtt, som de byttet til seg mot fisk og annet. Han husker at han og hans mor en vinterdag brukte spark som framkomstmiddel til en nærliggende bondegård. Moren hadde med seg en torsk på 6-7 kilo som hun ville bytte i melk. Hun fikk ca. 2 liter melk i bytte. 

Fiskere byttet med bønder. Fisk mot poteter og melk, og, hvis man var skikkelig heldig, litt kjøtt. Man kunne også bytte til seg mat mot klær, og omvendt. Og fikk man flyndre eller hummer i fangsten, kunne slik fin fisk og skalldyr tas med til Haugesund og byttes i et par sko eller en dress. 

Lyder Nes kan huske et besøk hjemme av en kar som hadde med seg en stor brun pose. Opp av den trakk han et par med hjemmelagede lærstøvler for barn, som han ville bytte mot tobakk. Også tyske soldater var byttevillige, men de ville helst ha egg i bytte for sigaretter eller drops. Og tyskerne var glade i kaninkjøtt, som man fikk sigaretter i bytte mot. Det er kjent historie fra krigsårene som sier at en åkrabu slaktet katter og sa til tyskerne at det var kaninkjøtt, og fikk sigaretter i bytte. En dag var det imidlertid stopp på handelen: «Nix mer pus», kom det fra en tysk soldat.  

Strengt regime

Allerede i 1940 innførte den tyske okkupasjonsmakten strenge krav om blending i Norge. Dette for at allierte fly ikke skulle kunne orientere seg etter lys på bakken. Reglene for blending var å bruke et stivt svart papir der ikke en lysstripe skulle slippe ut. Rullegardiner var ikke nok. 

Alle gatelys ble slukket, og billys, sykkellykter og lommelykter var streng forbudt, og medfulgte store bøter. Krigsårene var mørke på flere måter. Lyder Nes forteller om mørke kvelder og netter i Åkra. Han husker at tyske soldater som patruljerte i gatene ropte «blending her!», om noen hadde gjort en for dårlig blending av et vindu. 

Det var strenge regler for bruk av fiskebåt også: Ett tidspunkt for å gå ut om morgenen, og ett tidspunkt for å legge til havn igjen. Den som brøt disse reglene, ble beskutt av tyske vaktposter langs kystlinja, og risikerte livet. 
Det var strengt forbudt å samle seg i klikker langs gatene. Tyske soldater ropte «spredning!» om så ble gjort. 

Alle ble utstyrt med identitetspapirer, og kunne når som helst bli stoppet for kontroll og visitasjon. Tyskerne hadde et hus i Heiane i Åkramarka hvor de tok inn ulydige åkrabuer til strenge avhør. 

Og tyskerne holdt ofte øvelser på kaien i Åkra. Da ble hele befolkningen beordret innendørs. Lyder Nes husker at det en morgen kom kjørende en svær tysk tanks inn på kaiområdet, som fartet videre rundt på «Holmen» og «Øyne». Øvelsen var en slags bykrig, der soldater skulle detronisere tanksen. Nes kunne se tyske soldater bak hushjørner og oppå hustak, som kastet granater på tanksen. Granatene var ikke skarpe, men de smalt godt og ga fra seg en hel del røyk. Soldatene skjøt også på tanksen med geværer med blanke skudd.  

Solen skinte under krigen også 

Lyder Nes sier at selv om krigsårene kunne være mørke og vanskelige, «varmet solen da også». Fordi Åkrasanden var tungt befestet, minelagt og inngjerdet, måtte både store og små bade «nord i Vika» eller på Årabrot om sommeren. For barna gikk det i stuping, svømming og krabbefiske fra land med slog fra sild og fisk på krok – nesten som i dag, altså. Om våren og høsten laget barna trebåter, som de sjøsatte «nord i Vika». Så ble Vika omgjort til krigsområder med krigsskipsslag og mer, gjennom fantasirike barnesinn.

 Om disse aktivitetene skriver Lyder Nes at: «Selv om det var tyskere overalt, blandet ikke de seg i våre ting. De ble nok oppfattet som stort sett å være greie folk». 
 
Kilder: 
- Frode Fyllingsnes (2014): Karmøys historie fra 1900 til 1950. Bergen: Fagbokforlaget. 
- Lyder Nes (2012): Hvorledes merket vi krigen her i Åkrehamn? (Eget hefte) 
- Tor Inge Vormedal (2013): Historien om Haugalandet 1940-tallet. Haugesund: Vormedal Forlag.

En stor takk til Odd Jakob Haaland for utlån av fotografier tatt av tyske soldater stasjonert i Åkra under krigen!