FRODIG: Anne Holter-Hovinds takterrasse er full av blomster, busker og trær. Når blomstringen er over, kan hun sikre frø til neste sesong. Foto: Heidi Holter-Hovind.

Gå på frøjakt!

Skrevet av Kjersti Busterud / NTB
11.08.2020 11:16

Sanker du frø selv, kan du glede deg over både barn og barnebarn av dine favorittplanter, helt gratis.

– Jeg synes det er hyggelig at plantene har en historie. Jeg har for eksempel hatt korianderplantene mine i mange generasjoner, sier Anne Holter-Hovind. Hun driver hagebloggen Moseplassen.no, og dyrker hagegleden på sin romslige takterrasse i Oslo.

Hun mener det er mange fordeler med å høste frø selv.

SOMMERJAKT: Hver sommer er botaniker Kristina Bjureke ute og samler frø til Norges nasjonale frøbank. Her er hun på sin arbeidsplass: Botanisk hage ved Naturhistorisk museum. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– For det første er det selvfølgelig god økonomi, siden du slipper å kjøpe nye frø. Det er også hyggelig å høste frø for å kunne gi bort eller bytte dine favorittplanter med andre, påpeker hun.

Lokale frø er dessuten ofte bedre tilpasset klimaforholdene der du bor enn frøene du får på et hagesenter.

En annen fordel er at det er mer miljøvennlig.

PAPIR: Frøene må høstes i papir. Bruker du plast, kan de fort mugne. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Egne frø betyr null utslipp til produksjon og transport. Få bruker dessuten giftstoffer i egen hage, så egenproduksjon av frø betyr vanligvis mindre sprøyting, sier hun.

Fuglene blir også fornøyd hvis blomster og planter får stå til de danner frø.

– Det mest selvfølgelige eksempelet er solsikker. Lar du dem stå etter blomstring, kommer fuglene og forsyner seg, sier hun.

UMODNE: Disse ringblomstfrøene er fremdeles grønne, og dermed ikke klare til å høstes. FOTO: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Forundringspakke
Et siste argument for å sanke frø selv, er spenningen ved å se hva som kommer opp når du sår frøet. Det er nemlig slett ikke sikkert barnet blir lik sin mor. I likhet med mennesker har nemlig planter gener fra både mor og far.

– Når insektene flytter rundt på pollen, kan det føre til stor variasjon i hvordan neste generasjon blir seende ut. Det er dessuten sånn at noen planter blir ganske like planten man hentet frø fra, mens det hos andre er det større variasjoner, forklarer hun.

Så hvordan henter du frø fra egen hage?

Det første du må gjøre er å vente til blomstringen er ferdig og frøkapslene er blitt brune.

– Høster du frøene for tidlig, vil de ha dårlig spireevne. De bør stå til de er helt brune, men ikke så lenge at de allerede har drysset ned av seg selv, forteller Holter-Hovind. Hun klipper gjerne av hele frøkapselen, og lar dem ligge innendørs til tørk noen uker før hun skiller frøene fra kapselen.

– Det er egentlig bare to ting som er viktig å huske på når du skal høste frø: De må være modne før du høster dem. Og de må være helt tørre før du pakker dem vekk, sier hun.

FRØBANK: Her har Anne Holter-Hovind samlet frø fra koriander og ringblomst for å spe på frøsamlingen sin. Foto: Moseplassen.no

La grønnsakene gå i frø
I utgangspunktet kan man høste frø fra alle plantegrupper: sommerblomster, stauder, urter, busker, trær, frukter og grønnsaker. Men ikke alle er like enkle å lykkes med.

– Noen frø kan du bare putte i jorden, og så kommer det en plante opp. Andre må for eksempel ha en kuldeperiode for å kunne spire, sier Holter-Hovind.

Har du en plante du ønsker å høste frø fra, anbefaler hun å google for å finne ut hva du må gjøre for å lykkes.

– Frøforhandlernes nettsider har også ofte god informasjon om når og hvordan ulike frø bør sås, sier hun, og anbefaler den svenske siden impecta.se.

Har du kjøkkenhage og vil ha frø fra urter og grønnsaker, må du la noen av dem få oppgaven med å formere seg framfor å bli spist.

– Når urter og grønnsaker blomstrer, blir gjerne den delen av planten vi pleier å spise, ikke så god lenger. Jeg pleier å la deler av urtene stå og blomstre, og setter av resten til spising, sier hun.

BRUNT: La frøkapslene stå til de blir helt brune – men ikke så lenge at frøene har trillet vekk av seg selv. Foto: Moseplassen.no

Høst fra naturen
Frø kan også høstes fra naturen. Det har botaniker og universitetslektor ved Naturhistorisk museum (NHM), Kristina Bjureke, lang erfaring med. Hver sommer er hun ute og høster frø til Norges nasjonale frøbank.

– Vanlige engplanter som blåklokker og prestekrager kan alle sanke. De er dessuten veldig enkle å lykkes med, sier hun, og minner om at man må holde seg unna sjeldne planter.

Ser du en blomst ute i naturen som du ønsker å så i egen hage, kan det være lurt å sette en pinne ved siden av for å markere stedet. For den uerfarne er det ikke alltid like lett å kjenne igjen planten når blomstringen er over.

– Høst helst et sted med flere blomster av samme art, slik at du ikke tar med deg alle frøene på stedet, sier Bjureke.

Hun tipser om at det sikreste tegnet på at frøene er modne nok til å høstes, er at de drysser ut av frøkapselen av seg selv.

– På de fleste arter er frøene da svarte eller brune, forteller hun.

Frøene må samles i en papirpose, ellers kan de fort mugne.

Når på året frøene kan høstes, kommer både an på art, hvor i landet planten vokser, og hvor varm sommeren har vært.

– Sesongen for frøhøsting varer fra juni til oktober. Jeg vil anbefale å dra ut og sanke flere ganger – da får du planter som blomstrer på ulike tidspunkt, slik at hagen blir fin hele sommeren.

STADIER: Engnellik i ulike stadier: Til venstre som blomst. I midten når blomstene har visnet, og blitt erstattet med frøkapsler. Til høyre selve frøene. Foto: Kristina Bjureke

AGURKURT: Anne Holter-Hovind pleier å samle frø fra sin agurkurt for å gi bort til andre. Foto: Moseplassen.no

BLOMSTERENG: Kristina Bjureke tipser om at man kan lage en blomstereng i hagen ved å sanke frø i naturen. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Lån frø på biblioteket!

Frø kan ikke bare høstes fra hagen eller naturen, mange steder i landet kan du også låne dem på biblioteket! En rekke folkebibliotek har nå et utvalg frø som kan lånes.

Ordningen fungerer slik at du låner frø fra biblioteket på våren. Når høsten kommer, forsøker du å høste frø fra plantene du har dyrket, og leverer dem tilbake til biblioteket, slik at andre kan få glede av dem året etter.

Det er flere fordeler med å låne frø fra sitt lokale bibliotek. For det første er det gratis. For det andre er sjansene for å lykkes større enn om du velger en tilfeldig frøpakke på hagesenteret. Frøene som lånes ut, vil nemlig være tilpasset de lokale klimatiske forholdene.

Frø fra engblomster

Frø kan både høstes fra hagen og fra dine favorittplanter i naturen. Norsk Botanisk Forening har laget en liste over vanlige engplanter som egner seg til en blomstereng i hagen:

Marianøkleblom

Engtjæreblom

Karve

Prestekrage

Rødknapp

Engnellik

Hjertegress

Prikkperikum

Bergmynte

Blåklokke

Legeveronika

Rødkløver

Kransmynte

Blåknapp

Smørbukk

(Kilde: botaniskforening.no)