Geir Toskedal (KrF) Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

«FrP og SP skaper rødgrønn utrygghet»

Skrevet av Geir Sigbjørn Toskedal
13.08.2020 15:30

MENINGER: Både Sp og Frp har i den senere tid, om enn med litt ulik vinking, tatt til orde for revurdering av EØS-avtalen. I bakgrunnen høres både populistiske og nasjonalistiske overtoner.  Fra før vet vi hva SV, MDG og Rødt mener. Dette skjer nå, med ekstra hjelp av FrP på rødgrønn side, samtidig med at behovet for samhold og samarbeid er større enn noen gang før midt i verdens største krisetid med pandemi, valutanedgang og oljeprisfall. Den er internasjonal ustabilitet mer enn noen gang før. I sum skaper de rødgrønne og FrP nå usikkerhet som kan bety et jordskjelv for norsk næringsliv og arbeidsplasser. Vi trenger i stedet gjenoppbygging av egen og europeisk økonomi. Den rødgrønne storebroren AP er foreløpig for EØS-avtalen, men deres støttepartier inkludert FrP og deler av fagbevegelsen tror visst at de kan oppnå bedre avtaler for Norge. Det er særdeles urovekkende å tenke om disse skul le få stortingsflertall høsten 2021. Vi aner ikke hva vi får; og tåkeleggingen skaper unødig utrygghet og usikkerhet!

Norge er et ressurssterkt land i Europa, «et lite land i verden, i krig som i fred», ifølge Lars Korvald i 1972-73, statsminister fra KrF. Vi er nå 5.372.355 mennesker (1. kvartal 2020) som er avhengig av optimale og stabile kanaler for handel, kultur og sikkerhet for vårt folk. For å sikre velferd, utvikling og trygghet må vi ha gjensidig forpliktende avtaler basert på likeverd, demokrati og menneskerettigheter. Her har EØS-avtalen fra 1994 tjent norske interesser i 25 år. Den er en grunnpilar for norsk økonomi. Avtalen er et nasjonalt politisk kompromiss etter en dyp splittelse i folket om EU-medlemskap både 1972 og 1994. Statsminister Kjell Magne Bondevik og KrF var sentral i prosessen som ledet frem til flertall for EØS-avtalen som har tjent landet godt siden 1994.

EØS-avtalen sikrer distrikts-Norge og kysten et levedyktig landbruk med importvern og sjølråderett over fiskeressursene. Det sikrer stabil markedstilgang for havbruk, små og mellomstore bedrifter samt tungindustri. Det sikrer verdiskaping, kompetanse og utvikling i et likeverdig kulturelt samkvem basert på et ønske om felles samhold og utvikling i Europa. Ved smitteutbruddet i vinter sørget EU-kommisjonen for at EØS-Norge fikk tilgang til lastebiler, munnbind, masker og hansker. Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i legemiddelbyrået EMA og får ansvar for samordning av vaksineutvikling. På forsvarssiden deltar Norge i PESCO (Permanent European Structured Cooperation) som er et viktig organ for NATO.

Som medlem i Europautvalget siden 2013 og medlem av parlamentarikerutvalget for EFTA-EØS i 2013-17 kan jeg bekrefte at Norge har en aktiv holdning og har fokus på kontinuerlig utvikling av EØS-avtalen. Det er jevnlig kontakt på byråkratisk og politisk nivå. Norge betraktes som en betydelig bidragsyter til handels- og kompetanseutvikling i Europa. I tillegg kommer kultur- og forskningsutveksling, fredssamarbeid og bidrag til utvikling i andre EU-land gjennom disponering av EØS-kontingenten.

I et større perspektiv ser vi handelskrig mellom USA-Kina, vi opplever urovekkende nasjonalistiske endringer i Ungarn og Polen, svekking av multilaterale avtaler f.eks. WHO og FN, Trumps «America first», stillestående Brexit-forhandlinger og en uløst sanksjonsregime mot Russland. I dette bildet er Norge utsatt for endringer vi ikke kan møte med slik ustabilitet som rødgrønn side nå representerer.

KrF står fast ved nei til medlemskap i EU, men ja til EØS basert på erfaring. Vi er sterkere knyttet til et fellesskap som vi uansett er en del av. Britenes flertall for Brexit har ført til en ny debatt i EU om unionens organisering og fremtid for å gjøre samarbeidet mer bærekraftig. Da er vår EØS-avtale i møte med dette markedet med over 500 millioner innbygger avgjørende. Norge kan dessuten reservere seg mot det mest utfordrende når det gjelder selvbestemmelse, slik KrF i sin tid anbefalte med hensyn til patentdirektivet. Det er klart at andre står gjerne klare til å overta i markeder der Norge gjennom årene har fått til gode avtaler.

Jeg ser ingen grunner som er tungtveiende nok til å si opp eller reforhandle avtalen. Vi kjenner ingen bedre alternativ, og vi må ikke sette norske interesser i et politisk spill. Det er urealistisk å tro at EU vil prioritere forhandlinger med et EØS-land i en tid med helt andre og store utfordringer. Dessuten er det urealistisk å tro at Norge kan oppnå en bedre avtale for land og folk, jamfør Brexit-forhandlingene. EU vil da med rette kunne spørre om Norges rolle i forhold til videre europeisk samarbeid. Det er ikke en tid for å eksperimentere, og særskilt ikke med det som fungerer bra for Norge!

 

Geir Sigbjørn Toskedal, KrF

Utenriks- og forsvarskomiteen

Stortinget

Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.