VETERAN: Sune Wentzel har drevet med diskgolf siden midten av 1980-tallet. Den gang var det noen få baner i Norge, nå er det flere hundre. Foto: Lise Åserud / NTB

Frisbee-feber i Norge

Skrevet av Morten Abrahamsen / NTB
29.04.2021 15:15

Frisbeegolf var lenge en litt sær nisjeaktivitet, men i nedstengte tider har mange oppdaget sporten. Nå er det vill vekst.

En hverdag før gresset er har rukket å bli grønt, er det allerede mange grupper som er gang med en runde på Krokhol diskgolfbane litt sør for Oslo. Dette er en av rundt 300 baner for frisbeegolf (som også kalles også diskgolf) i Norge. Sporten har hatt en formidabel vekst de senere årene.

– Da jeg begynte med diskgolf i 1986, var det tre baner i Norge, forteller Sune Wentzel (49).

Diskgolfingen utviklet seg til en karriere som skulle gi ham seks VM-titler. Etter at han la opp som profesjonell i 2003, har han fortsatt med diskgolf på fritiden.

HEKTA: Casper Femtegjeld Sletten prøvde diskgolf for første gang for to år siden, nå tar han en runde på banen så ofte han kan. Casper bruker forehand-teknikk. Foto: Lise Åserud / NTB

Fersk spiller
20-åringen Casper Femtegjeld Sletten er en av mange som nylig har oppdaget sporten. Sletten prøvde diskgolf for første gang for to år siden, via en kompis som var blitt hekta. Vanligvis spiller Casper innebandy for Sveiva Innebandy, og har blant annet vært med å ta VM-gull med U19-landslaget.

Da pandemien traff landet i fjor, ble all innendørsidrett stengt ned, og Sletten fikk desto mer tid til diskgolf.

– Det er morsomt og sosialt. Til å begynne med var jeg kanskje med en gang i uka, men fra i fjor ble det mer og mer, sier han.

Mens svært mange idretter har opplevd en nedgang i aktivitet det siste året, ikke minst de som holder til innendørs, har diskgolf fått en eksplosiv vekst. Idretten foregår i små grupper utendørs, noe som frister mange, og den bryter heller ikke med krav og retningslinjer som har kommet fra myndighetene.

PUTT: Målet med diskgolf er å bruke færrest mulig kast på å få disken i kurven. Som i golf bruker man «par» som måleenhet for hvor mange kast en god spiller bør bruke. Par ligger gjerne mellom tre og fem. Foto: Lise Åserud / NTB

[annonse]
2,3 millioner runder
Leiv Aspén, nestleder i Seksjon Disksport, som er organisert under Norges Amerikanske Idretters Forbund (NAIF), viser til en app man kan bruke når man går en runde, der man kan logge sin score. Appen viser en vekst fra 146.010 runder i 2019 til 566.872 runder i 2020.

– I tillegg bruker vi firgangen på dette tallet, da de fleste nye spillerne ikke fører score i en app, så det begynner å bli en del aktivitet kan du si.

Det betyr at det ble gått anslagsvis 2,3 millioner runder på norske diskgolfbaner i fjor. Leiv forteller at det i dag er 30 nye baner under planlegging, og at forbundet ser til Finland når det gjelder utviklingen.

I Finland er diskgolf den tredje mest populære idretten, større enn fotball, og landet har 787 registrerte baner.

– Vi holder på å ta dem igjen når det gjelder antall spillere, sier Leiv.

ÅRET RUNDT: Denne kompisgjengen har også spilt i vinter. Her er de på vei til å avslutte et hull og har blant annet sendt disken over flere små vann. Foto: Lise Åserud / NTB

Kø på banene
– Sesongen har knapt startet, men mange av anleggene kan fortelle at de allerede har opplevd lange køer, særlig i helgene, sier Sune. Han legger til at det jobbes med et system for booking av banetid, slik at man kan unngå lange køer og bomturer.

Underveis i runden støter vi på en kompisgjeng som forteller at de har spilt på Krokhol vinteren igjennom, med 12 minus i lufta og runder der de har vasset i snø til knærne.

Banen på Krokhol har 18 kurver og er ganske vrien. Kurv nummer 16 har den lengste avstanden, der er det 300 meter fra utkast til kurv, og gode spillere bruker fem kast før disken er i kurven. Resten av banen består seksjoner som er beregnet til tre eller fire kast. Korteste del er 67 meter fra utkast til kurv. Banens totale lengde er 2,6 kilometer.

En diskgolfbane skiller seg fra en vanlig golfbane ved at den kan være langt mer kupert, og den trenger heller ikke å være så åpen som banene der man bruker køller. Noen steder må man igjennom smale åpninger i skog for å kaste seg fram til kurven.

– Det er en rekke forskjellig banetyper. Fra enkle parkanlegg som finnes i mange byer, til mer utfordrende slik som denne, sier Casper.

BACKHAND: Sune bruker backhand på utkast. Hans personlige lengderekord på ett kast er 178 meter. Foto: Lise Åserud / NTB

Over hele landet
– Jeg anbefaler nybegynnere å starte med en parkbane, og meld deg gjerne på et kurs. Så langt har dette vært en litt sær sport der de fleste har vært menn i 30-årene, men nå ser vi at flere og flere kvinner kommer på kurs og spiller på banene, sier Leiv i disksportforbundet.

Baner finnes over hele landet. Per i dag er den nordligste i Hammerfest, men når telen går, blir en ny bane på Svalbard den som ligger nærmest Nordpolen.

Mindre, lokale baner tar det kanskje en halvtime å gå gjennom, mens en bane som Krokhol er i den andre enden av skalaen. Her tar det to til tre timer per runde. Idretten er likevel stort sett mindre tidkrevende enn golf.

Den er også mindre utfordrende for lommeboka.

Det er ikke krav om medlemskap for å bruke banene, og på cirka 90 prosent av banene koster det ikke noe å ta en runde.

– Men det er vanlig at man vipser rundt 30 kroner til banen etter endt runde, sier Leiv.

PLASK: På Krokhol står flere av kurvene i nærheten av små vann, og disker synker. Trikset er å merke disken med navn og nummer, det gjør at disker som er borte, men blir funnet av andre, kan gjenforenes med eieren. Foto: Lise Åserud / NTB

Får dilla
Den store utgiften er å holde banene ved like. Selve etableringen trenger ikke å være så kostbar, ifølge forbundet.

Vil du begynne med diskgolf, trenger du i utgangspunktet tre disker (frisbeer): en «driver» for lange kast, en «midrange» for mellomdistanse og en «putter» til det siste og korteste kastet som skal ende i kurven.

– Et nybegynnersett koster mellom 300 og 400 kroner, sier Sune.

Likevel baller det fort litt på seg. I ryggsekkene til både Casper og Sune er det en pen rad med fargerike disker.

– Det er jo gjerne slik at man får litt dilla. Det finnes flere typer disker innenfor hver kategori, med forskjellige egenskaper. Det blir fort til at man kjøper seg et bredere repertoar, sier Sune.

Selv om det er et opplagt konkurranseelement i diskgolf, er samværet vel så viktig. Mens vi er på Krokhol, ser vi mange grupper, men ingen som går en runde alene. Forbundet beskriver diskgolf som en idrett som er både individuell og sosial.

– Det er ikke sånn at man går ut på banen for knuse motstanderen. Man spiller fordi det er gøy og noe man kan gjøre sammen med venner, sier Sune.

UTSTYR: Man trenger i utgangspunktet tre typer disker, men innenfor hver sjanger finnes det også variasjoner med ulike egenskaper. Foto: Lise Åserud / NTB

Regler i diskgolf

* Det er alltid den spilleren som ligger lengst fra kurven, som kaster først – selv om denne spilleren har kastet flest kast.

* Man skal stå med den forreste foten maks 30 centimeter bak markøren når man kaster.

* Lander disken i et tre, skal neste kast tas rett under der disken befinner seg. Dette gir ingen straffekast.

* Går kastet ut av banen, spilles disken fra der den sist var innenfor, eller fra forrige utkastpunkt. Det gir ett straffekast.

* «Mandatory» betyr at du må kaste til høyre eller venstre for et tre eller en lyktestolpe eller mellom noen objekter. Bommer man på dette og krysser «mandolinjen» på feil side, blir neste utkast fra en dropzone, eller fra forrige kastested hvis en dropzone ikke er spesifisert. Ett straffekast tildeles.

* Du skal også vise hensyn til andre som bruker områdene banen ligger på. Er det mennesker i veien, be dem flytte seg eller vent til det er klar bane før du kaster.

Kilde: Frisbeegolf.no

EGENSKAPER: Tallene beskriver speed, glide, turn og fade. Altså fart, hvor langt de flyter, hvor mye de vil bevege seg til siden og hvor fort de detter ned når farten avtar. De to siste egenskapene bestemmes av formen på diskens vinger, som er kanten på innsiden. Foto: Lise Åserud / NTB

Diskene

* Diskene i diskgolf er mindre enn sendeplatene man bruker på stranda eller i hagen. De er også forholdsvis tunge, normalt mellom 160 og 180 gram.

* Man bruker «drivere» for å kaste langt og «midrange» for å kaste litt kortere, men med mer kontroll. I tillegg brukes egne «puttere» som man kaster på kurven med.

* Noen disker er laget for å gå til høyre eller til venstre, mens andre er konstruert for å gå lengst mulig rett fram. Dette styres av hvordan «vingen» under disken er konstruert.

* De diskene man bruker til å putte, er gjerne rundere i formen under, mykere og laget for å gå rett fram.

* Diskene finnes i forskjellige plasttyper og farger. De fire tallene på overflaten beskriver diskens egenskaper.

* Én disk koster mellom 100 og 150 kroner.

Kilde: Frisbeegolf.no

LAVTERSKEL: En disk koster mellom 100 og 150 kroner og er tilgjengelig i de fleste sportsforretninger og gjennom spesialbutikker på nett. Foto: Lise Åserud / NTB

Historie

Et bakeri i Connecticut i USA er opphavet til frisbee. «The Frisbie Pie Company» bakte terter og paier formet av blikk, og kunder og ansatte moret seg med å kaste tomme paiformer av metall til hverandre.

På 1950-tallet ble amerikaneren Walter F. Morrison den første som klarte å lage slike skiver av plast. Hans produkt ble mot slutten av 1950-årene markedsført under navnet Frisbee.

Det internasjonale frisbeeforbundet (World Flying Disc Federation) ble stiftet 1984. Det første offisielle VM ble arrangert i 1987. Fra 1989 har det blitt arrangert årlige VM, både i individuelle øvelser og i lagspill. Det arrangeres også EM.

Frisbee er et merkenavn, derfor er «disksport» den offisielle norske betegnelsen på idretten.