«Fotballens makt»

Skrevet av Øystein Merkesvik
01.06.2018 06:45 - OPPDATERT 01.06.2018 08:45

HARALDSPLASS: Det ble noen intense timer søndag kveld. Laget mitt spilte viktig fotballkamp. Ikke bare når kampen pågår er det intenst. Fra jeg står opp kampdagen er jeg rastløs, urolig og splittet i sjelen i spørsmålet om hvordan det vil gå. Denne schizofrene følelsen skyldes 65 års erfaring med laget mitt.

Jeg har to verselinjer i hodet som beskriver hvor krevende dette er. Det er Frank Sinatra som i ”That´s life” synger om å ”være på topp i mai men så bli skutt ned i juni.” Slik har det vært med laget mitt i 65 år. Etter strålende prestasjoner, går det alltid til bunns. Derfor har også barnesangen om at en ikke kan være trygg selv om bjørnen sover, et viktig budskap til meg når det gjelder meg og fotballaget mitt: Jeg har aldri følt meg trygg!

Søndag var det imidlertid en uvanlig ro over den vanlige uroen min. Selv om Rosenborg tok ledelsen på Lerkendal, eller i Trønderfjøset som vi kaller det, var troen på laget mitt sterk nok til at jeg ble sittende foran tv-skjermen, og jeg ble til slutt belønnet med seier. Dermed var kortidshumøret sikret, faren for kortidsdepresjoner avverget og nattesøvnen samt en lykkelig start på dagen derpå sikret.

Det handler om lidenskap. Det gjør også de fire bokstavene YNWA. Det er bokstavene til Liverpool-tilhengerne. Mens jeg valgte Diamond League og friidrett på min tv lørdag, satt YNWA-folket klistret til Champions League der Liverpool spilte finale mot Real Madrid. Sammensveiset og samstemte sang de You Never Walk Alone etter at de i dagene før kampen hadde pepret alle sosiale medier med de fire bokstavene sine.

Jeg tror ikke YNWA-folket er så schizofrene foran en kamp som jeg er når mitt lag spiller. Av en eller annen grunn, kanskje YNWA-sangen og fordi de er så mange, har de en sterkere tro. Likevel tapte Liverpool. Akkurat som mitt lag er Liverpool et lag som ikke vinner de store pokalene så ofte. Det gjør Real Madrid hvert år. Den store Champion League-pokalen vant de lørdag for tredje år på rad. Det ville være stygt å antyde at YNWA kanskje står for You Never Win Again, for alle vet at seieren nok kommer. Slik som seieren kom for mitt lag på Lerkendal søndag. Det er ikke ofte vi vinner der.

Fotballens maktgrunnlag er følelsene våre. Selv om jeg har bodd femti av mine 65 fotballinteresserte år her jeg bor nå, er laget mitt det samme som tok tak i mine fotballfølelser i 1953. Hvorfor ble jeg ikke fanget av den enorme entusiasmen omkring FKH da Haugar og Djerv 1919 fusjonerte til distriktets nye fotballstolthet? Jeg jobbet som indre-bane-speaker på hjemmekampene til FKH den første sesongen og opplevde entusiasmen både innenfra og utenfra. Nei, fotballfølelser er ikke til salgs.

Når mai nå er til endes er det Frank Sinatra og ”on top in May” som gjelder fordi mitt lag ligger suverent på eliteserietoppen i Norge. Men samtidig, i dag onsdag, løper mitt lag ut på Åråsen for å møte Lillestrøm i Cupen. Da er det budskapet ”man kan aldri være trygg” fra barnesangen som preger meg.

Lidenskap har et navn. Det navnet er navnet på mitt lag.

 

Les mer om:

Karmoynytt Haraldsplass