Arkivfoto

«Forstår MDG, Høyre og Karmøylista bakgrunnen for kommuneplanens samfunnsdel?»

LESERINNLEGG:: MENINGER: Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir utrykk for skribentens meninger og holdninger. Du kan sende inn leserinnlegg til oss i Karmøynytt her.

Det har vært mye støy rundt den nye samfunnsdelen til kommuneplanen 2021-2030 i Karmøy. Grunnen er at planen legger opp til en arealstrategi der framtidig vekst i hovedsak skal skje i de tre byene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. 

MDG, Høyre og Karmøylista har rettet uvanlig skarp kritikk mot rådmannen og kommuneadministrasjonen, som har utformet planen. De hevder at den har en «for byråkratisk tilnærming» (hva nå enn det betyr), og vil føre til at alle tettstedene og bygdene i kommunen dør ut. I forkant av og under kommunestyret den 15. november gikk enkelte representanter så langt som å si at navngitte ansatte i administrasjonen nærmest i det skjulte har sørget for at medvirkning fra befolkningen er minimalisert for å presse gjennom en egen agenda. Harde ord. 

Uansett: Den som har som har lest kommunens forrige samfunnsdel, bakgrunnen for den nye samfunnsdelen og kommunens egen jordvernstrategi, vil se at den nye samfunnsdelen ikke representerer noe annet enn det enstemmige formannskap og kommunestyrer selv har vedtatt ved flere anledninger. Vedtakene er gjort i tråd med nasjonale og regionale føringer for kommunal planlegging, der kommunene skal legge til rette for vekst og utvikling i kompakte og klart avgrensede byområder gjennom regionale bolig-, areal- og transportplaner. Dette for å hindre nedbygging av viktige natur- og jordbruksområder, samt bygge i tråd med nasjonale klimamål

Ikke minst setter jordvernstrategien til Rogaland fylke klare skranker for nedbygging av jordbruksarealer, som Karmøy er pålagt å følge.  

Det er derfor forbausende at MDG, Høyre og Karmøylista nå angriper kommuneadministrasjonen, som nettopp legger formannskapet og kommunestyrets vedtak og de nevnte nasjonale og regionale føringer til grunn for innholdet i samfunnsdelen. 

Karmøy har over lang tid hatt en svært desentralisert samfunnsutvikling. De negative konsekvensene av dette, er mange. For eksempel (jf. forrige samfunnsdel og kommunens jordvernstrategi): 

• En desentralisert samfunnsstruktur skaper økt transportbehov. Økte avstander tilrettelegger for mer bilbruk, noe som gir de største utfordringer for planlegging av arealbruk og transport. 

• Karmøys spredte bosettingsmønster gjør at kommunen har uvanlig mange bygg og anlegg, samt en omfattende infrastruktur innenfor veg, vann og avløp. Alt dette gir store utfordringer for kostnad og vedlikehold. 

[annonse]
• Bosettingsmønsteret har medført høye driftskostnader på kommunale tilbud, noe som gir et betydelig press på økonomi og personalressurser, spesielt for helse- og omsorgsetaten. 

• Sammenlignet med andre K13-kommuner har Karmøy en langt høyere andel arealkrevende eneboliger på grunn av det spredte bosettingsmønsteret. 

• Karmøys natur har store landskapsvariasjoner og stor artsrikhet, med skogsområder, lynghei, sandstrender, kystlinje og holmer, naturreservater, kulturlandskaper, jordbrukslandskap, med mer. Det er store, sammenhengende belter av natur- og jordbruksområder i kommunen, som er av nasjonal og regional verdi. Det spredte bosettingsmønsteret gjør Karmøy til en såkalt «press-kommune», der disse områdene står i fare for å bli bygget ned, bit for bit. 

• Bosettingsmønsteret gir også negative konsekvenser for næringslivet. Fremveksten av nye satellitt-tettsteder svekker byutviklingen i Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. Et fragmentert og desentralisert næringsliv svekker handelen i byene, og vi har i lang tid opplevd en handelslekkasje fra Karmøys byer til de store kjøpesentrene på Raglamyr og Haugesund sentrum. Dette svekker arbeidsplassene i detaljhandelen og byenes attraksjonsverdi for besøkende og turister. 

I tillegg til alt dette kommer negative konsekvenser for folkehelse, utdanning, likestilling, arbeid og økonomisk vekst. 

Både den gamle og den nye samfunnsdelen og jordvernstrategien – som altså MDG, Høyre og medlemmene i Karmøylista har vært med på å vedta, – legger til grunn disse utfordringene, og er tydelige på at kommunens desentraliserte samfunnsstruktur må endres så raskt som mulig. 

Hovedgrepet for endringen er, ifølge planene, fortetting av bebyggelse i de tre byene Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn: 

• Fortetting i byene vil skape kortere transportavstander, og er derved et viktig trafikkreduserende tiltak. Økte befolkningskonsentrasjoner styrker mulighetene for økt kollektivdekning, noe som avlaster vegnettet for personbiltrafikk. Innbakt ligger økt prioritering av gående og syklende trafikanter. Dette er mest aktuelt i Karmøys befolkningstungeområder, dvs. Kopervik, Åkrehamn, Skudeneshavn og Norheim.

• En høyere arealutnyttelse som følge av fortetting vil gi en mer rasjonell struktur for ledningsnettet for vann og avløp, og samtidig medføre lavere driftsutgifter og vedlikehold.

• Fortetting i byene vil gi bedre kommunale tilbud som helse- og omsorgstilbud, fordi transport og aktivitet spres på et mindre område, noe som gir en mer effektiv og mindre kostbar drift. 

• De raskeste og mest omfattende endringene i Karmøys natur skjer som en følge av menneskelige inngrep, ifølge både den gamle og den nye samfunnsdelen. Dersom en skal gi fremtidige generasjoner en tilgang til Karmøys rikholdige og varierte natur, må en også begrense nedbyggingen av naturområdene. Fortetting i byene hindrer at store, sammenhengende områder med jordbruksland, viktige leveområder for truede arter og turområder oppstykkes, og sørger for at de forblir intakte.  

• De beste vekstforholdene for byene kommer ifølge fagfolk i form av sentralisering gjennom konsentrert bebyggelse og bosetting i sentrumsområdene. Med høyere utnyttelsesgrad av boligarealer i Karmøys byområder vil dette både styrke og bygge byene over tid, noe som igjen gir positiv utvikling for næringslivet, der man unngår for mye handelslekkasje til Raglamyr og Haugesund sentrum, samtidig som man styrker arbeidsplassene i detaljhandelen og byenes attraksjonsverdi for besøkende og turister.

Slik jeg leser den nye samfunnsdelen som nå er ute på høring, legges alt dette til grunn for den valgte strategien om å legge mesteparten av den økte veksten til byene. 

Jeg er enig i at samfunnsdelen bør si noe mer om hvordan kommunen ser for seg en videreutvikling av bygder og tettsteder som Kolnes, Vormedal, Spanne, Skre, Avaldsnes, Torvastad, Vea og flere, og mener at bygder og tettsteder må få et eget kapittel i samfunnsdelen. 

Men det er viktig å huske på at samfunnsdelen gir overordnete føringer for arealbruken i Karmøy, og da er hovedstrategien at det meste av veksten skal skje i byene – det har både MDG, Høyre og Karmøylista vært med på å vedta. 

Hein Berdinesen, Åkrehamn 

 

Les mer om:

Meninger samfunnsplan
Debatt
Karmøynytt oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.